Harry Potter - New and Improved

Angela:
*kjenner igjen stemmen som kommer bak dem*
*smiler og roper inn i peisen*
-Hei, farmor!
-Vi savner deg og masse!

Enya:
*må flire av dem*
- Jeg savner dere og
*smiler varmt mot peisen*
- Men nå er det sent for alle og enhver..
*blunker fort*
- God natt små troll
*humrer lett*

Max:
*venter til Enya har gått ut av rommet*
-Okei da, jeg skal snakke med han..
-Men da må dere også love å prate med moren deres!
*ser strengt mot Theodin og Noira*

Theodin:
*krysser fingrene*
- Æresord
*smiler lurt*
- God natt!
*strekker seg frem og slukker ilden*

Angela:
-God natt..!
*spretter opp etterpå*
-Jeg går og pusser tenner, og dere går og prater med onkel Xas!
*øyner muligheten til å se Theodin igjen snart*

Therana:
*får både Noira og Theodin opp i sengen til seg*
*klemmer rolig om dem*
*rynker pannen svakt mot Theodin*
*men nyter å ha dem nære*
*hører de mumler om Abraxas og ungene*
*gjesper stille*
- Sånn er det..
*lukker øynene *

Angela:
*kan høre trillingene prate med onkelen når de skal legge seg*
*men vet ikke hvor mye det nytter, hører det blir stille kort etter*

Abraxas:
-Herregud, nå har de også begynt å mase om Therana...
*sukker irritert når han dumper ned i sofaen ved foreldrene*

Sencario:
*smiler fort mot Abraxas*
- Ja det er kanskje ikke så rart
*legger fra seg boka*
*trekker brillene av seg*
- Ungene håper vel på å bli en diger barneflokk..
*humrer*

Abraxas:
-Skulle ikke tro det, de krangler nok som det er.
*drar en hånd over kjaken og sukker*
-En til... jeg...
*rister på hodet*
-Også med Therana! Hvor dum går det an å bli liksom?

Sencario:
- Spør du meg så spør jeg deg
*hever øyenbrynet lett*
- Hvor langt på veg er hun?
*rynker pannen svakt*

Abraxas:
-Langt..
-Og jeg skjønner ikke engang hvordan det er mulig.
*drar hendene over ansiktet*
-Men det er Therana.. hun har vel utrolig modne egg som blir befruktet bare man ser på dem...

Sencario:
*nikker rolig*
*rynker pannen svakt*
- Og det er hundre prosent sikkert at det er ditt?
*ser forskende på ham*

Abraxas:
-De testet det på sykehuset.
*ser på faren med lett hevede bryn*
-Det skal godt gjøres at de fucker opp det.

Sencario:
- Ja.
*nikker rolig*
- Det er det.. 
*sukker rolig*
- For et sjokk dette må være for deg
*rister lett på hodet*

Abraxas:
-Ja.
*smiler stramt mot ham*
-Men jeg har overlevd verre sjokk...
-I det minste får jeg endelig en sønn som er biologisk min, eller hva?
*angrer umiddelbart på at han sa det*
*smiler strammere og drar hendene frustrert gjennom håret*

Sencario:
*ser sårt på ham*
*senker blikket*
- Ja.. det vet jeg ikke hvordan føles.. skal jeg være ærlig
*ser strengt på ham*

Abraxas:
-Sorry...
*bøyer seg frem og trekker hendene gjennom håret*
*lener albuene på knærne*
-Det var ikke sånn ment.

Sencario:
*ser rolig på ham*
*smiler varmt*
*hever øyenbrynet lett*
- Så..
*hever øyenbrynet lett*
- Det går bra..
*stryker hånda over ryggen hans*

Abraxas:
*sitter stille med ham en stund*
-Jeg får gå og legge meg jeg også..
*reiser seg og kjenner farens hånd faller ned*
-Sov godt.
*smiler fort mot ham og går mot soverommet*

Sencario:
*ser sårt etter sønnen*
- God natt..
*sukker stille*
*kjenner tankene river i hodet på ham*
*går selv for å legge seg like etter*

Larissa:
*kryper inntil Sencario når han kommer inn til henne*
-Hei skatt..
*strekker seg opp for å kysse ham*
-La alle seg nå..?

Sencario:
*klemmer henne inntil seg*
- Mhm..
*gjesper stort*
- Jeg og Xas var de siste....
*trekker dynen bedre om dem*

Larissa:
-Fint...
*løfter dynen opp og beveger seg over ham*
*smiler lurt til det overraskede blikket hans*
-Få meg til å føle meg mindre som en bestemor er du snill.

Sencario:
*hever øyenbrynet*
- Javel...?
*humrer lett*
*stryker hendene over kroppen hennes*
- Det skal ordnes..
*trekker henne ned mot seg*

Sina:
*ligger våken i rommet ved siden av dem*
*sukker irritert og løfter staven så rommet blir lydtett*
*stryker Cario over hodet og kysser pannen hans*
-Hadde jeg bare hatt ditt sovehjerte, skatt...
*blir liggende våken til det er morgen*