Harry Potter - New and Improved

Therana:
*sukker irritert over Sofia*
- Kan du roe ned pipa litt!?
*hører hun bare hyler høyere*
*lukker øynene*
- Gi meg stryke..!

Theodin:
*kikker inn på badet*
*kommer rolig inn til moren*
- Vet du hvem som er flink med skrik unger?
*smiler lurt mot moren*

Therana:
- Ut.!!
*peker advarende mot døren*
- Og klapp igjen..!
*ser fliret forsvinner og han forsvinner ut*

Noah:
*ser Theodin forsvinner nedover gangen*
*rynker pannen og går mot skrikingen*
-Går det bra her inne eller?

Theodin:
*snur seg mot Noah*
- Hun trenger et mannebein med navn Abraxas
*hører moren igjen ber ham ryke nedover*
*flirer og løper nedover*

Therana:
*sukker oppgitt*
*sender Noah et kort blikk*
- Jeg drar innom leiligheten senere..
- Og jeg tar bråkebøtta med meg
*ser irritert ned på datteren*
- Sånn! Nå har du badet!! Ti stille..
*sukker oppgitt*

Noah:
*ser etter Theodin med et lite flir*
*ser tilbake på Therana og hever brynene*
-Leiligheten?
-Javel.. er det noe du trenger?

Therana:
- Jeg vil bare pakke og selge hele greia...
*sukker oppgitt*
*løfter datteren opp*
- Den står i mitt navn og siden han er borte igjen så
*ser hardt på Noah*

Noah:
*forstår blikket hennes, men har ikke tenkt til å unnskylde*
*smiler fort og nikker*
-Vel, det er ditt valg..
*legger armene i kors over brystet*

Therana:
- Er det?
*smiler kaldt tilbake*
*går bestemt forbi ham med Sophia på armen*
*har igjen sendt brev til Adrian*
*håper han biter på*

Noah:
*ser etter henne og sukker tungt*
*rister oppgitt på hodet og drar en hånd over kjaken*
-Vi kan passe Sophia i det minste?

Therana:
- Nei jeg tar henne med meg
*går fra ham og ned etter Theodin*
*biter kjeven sammen*
« Du bør være der...»

Adrian:
*forteller resten av familien at han drar til Vinterpalasset*
*blir bare møtt med overdrevent medfølende nikk og smil*
*biter det i seg*
*venter utenfor leiligheten for å se at det faktisk bare er henne som dukker opp*

Therana:
*kommer ut av heisen*
*løfter blikket og stirrer på ham*
*minst like overrasket*
*kommer sakte mot ham*
*klemmer Sophia tett inntil seg*
- Adi.

Adrian:
*ser lenge på henne for å studere henne*
*lar blikket gli nedover mot barnet i armene hennes*
*finner til sin overraskelse en kul på magen*
*løfter blikket tilbake til øynene hennes*
*smiler stramt*
-Ana.

Therana:
*hører pulsen hamrer i ørene*
*kjenner bena vil bakke tilbake i heisen*
*svelger hardt*
*hører datteren hvisker «mannen»*
*rynker pannen svakt*
- Ja.. det er pappa Sophia..
*tar et skritt mot ham*
*synes det er fryktelig rart å se ham utenfor landet sitt*
*fisker frem nøkkelen*

Adrian:
"Pappa.."
*biter kjeven sammen*
*ser hun igjen prøver å spille på samvittigheten hans*
-Hun er blitt stor.
*kjenner et svakt smil såvidt farer over ansiktet hans*
*holder sin avstand mens hun prøver å åpne*

Therana:
- Ja..
*hører det klikker i låsen*
*løfter blikket beklagende mot ham*
*skal til å si noe men tygger det i seg*
*går rolig inn*
*hipser på datteren*
*merker Sophia har blikket fiksert på Adrian*
- Kom inn..
*snur seg mot ham*
*smiler stramt*

Adrian:
*venter til hun har gått inn, før han rolig trer etter*
*lukker døren bak seg*
*ser seg stille rundt*
-Så det er her du har bodd..

Therana:
*ser seg kjapt om*
*smiler stramt*
- Ja..
*senker blikket*
- Det.. ja det er her..
*rødmer svakt*
*løfter blikket mot ham*
- Jeg hadde aldri trodd du kom

Adrian:
-Ikke jeg heller, for å være ærlig...
*ser tilbake på Sophia*
-Får jeg..?
*ser spørrende på henne*
*kan se at hun er nølende*
-Jeg vil bare holde henne.

Therana:
*smiler stramt, lettet*
- Ja om hun ikke.. gråter..
*kommer nærmer ham*
*kan kjenne lukten av ham*
*lukker øynene sårt*
- Se der Sophia..
*ser datteren bare studerer Adrian, men holder seg rolig*
*lar henne gli over i armene hans*
« Hva faen gjør jeg om han setter mot døra nå!?»
*kjenner panikken skyter i henne*

Adrian:
-Hei...
*bytter automatisk til arabisk når han får henne i armene*
*kjenner øynene smalnes når han smiler*
*snur seg bort fra Therana, men løper ikke mot døra*
-Du kjenner ikke meg.. men jeg kjenner deg.
*hipser på datteren*
*ser hun er nysgjerrig, kjenner hånden hennes mot kinnet*
*humrer lavt*

Therana:
*setter seg forsiktig ned*
*legger hånda sårt mot magen*
*kan se Sophia begynner å smile*
*kjenner hjertet smelter*
*lar blikket gli over på Adrian*
*smiler svakt og senker blikket*
*stønner svakt når det beveger seg i magen*
*kjenner panikken blir erstattet med ro*

Adrian:
*løfter datteren opp og legger pannen hennes mot sin*
*kysser nesetippen hennes før han legger henne mot brystkassen sin igjen*
-Du er gravid.
*snur seg rolig mot Therana*

Therana:
*ser forskende på ham*
*nikker stille*
- Ja
*skjelver i stemmen*
- Og det har begynt igjen...
*ser sårt mot Sophia*
- Jeg tror kreftene går i mot barnet

Adrian:
-Hva mener du..?
*kommer rolig nærmere*
*legger hånden mot magen hennes og rynker pannen lett*
-Hvem er faren?

Therana:
*ser han kommer mot henne*
*lener seg bak så han kan kjenne på magen*
*nærmest gråtekvalt*
- Prøvene sier det er Abraxas sitt.
« Ravel sa ditt «