Harry Potter - New and Improved

Therana:
*senker blikket mot Sophia*
*kjenner tårene siler nedover kinnene*
*hikser stille*
*søker etter lippene hans*
*klemmer seg hardere inntil ham*

Adrian:
*kysser henne tilbake for en stund, men kjenner etterhvert bare den salte smaken av tårene hennes*
-Ana...
*sukker*
-Du skjønner at det er det eneste rette?
*finner blikket hennes*
-Si at du forstår.. si at du blir med..

Therana:
*nyter å kjenne lippene hans mot sine*
*innser hvor mye hun har savnet ham*
- Du ber meg forlate ungene mine igjen..!
*ser sårt på ham*
- For hvor lenge? 
*klarer ikke stanse tårene*

Adrian:
-Det sa jeg ikke.
*rister på hodet*
-Ta dem med..
-Det er plass til dem, det vet du..
*holder henne tett til seg*
*kysser pannen hennes mykt*

Therana:
*svelger sårt bort gråten*
- Kan jeg få noen dager..?
*hvisker*
*ser sårt opp på ham*
- Noen dager til å ordne alt?
- Og Værsåsnill å bli her i dag med meg

Adrian:
*rister på hodet*
*stryker håret hennes bort og smiler spakt*
-Jeg kan ikke bli her, og det vet du.
-Det er for farlig.
*sukker lavt*
*kan ikke risikere at hun går hen og ombestemmer seg*
-Hva er det som må ordnes, Therana?
-Alt kommer til å bli bra, så lenge du blir med meg.

Therana:
*presser seg forsiktig fra ham*
- Familien min må få vite det..
- Og ungene trenger en forklaring..!
- Lewis har nettopp forsvunnet og forlatt dem, jeg kan ikke gjøre det samme uten å forklare!!
*drar hendene igjennom håret*
- Og Abraxas tror han er barnefaren!

Adrian:
-Du kan skrive til dem når vi er fremme.
-Forklare alt...
*stryker håret hennes unna*
-De kommer til å hindre deg i å dra hvis du sier noe.
*ser alvorlig ned på henne*
*holder om kinnet hennes*
-Og barna kommer til å dø.

Therana:
*ser skremt og sårt på ham*
- Bare noen dager..!
*griper etter Sophia*
*trekker henne mot seg*

Adrian:
*lar henne gå for å ta Sophia*
*sukker og ser etter henne*
-Ana...
*møter blikket hennes*
-Du vet risikoen selv...
*smiler stramt*
-Men jeg kan ikke bli her.

Therana:
- Bare noen dager..
*løfter datteren opp til seg*
- Det kan da ikke skade !?
*finner blikket hans*

Adrian:
*holder på sitt*
-Jo lenger du venter, jo farligere er det.
-Spesielt med to..
*rister på hodet*
-Jeg tror ikke helt du skjønner omfanget av alvoret.

Therana:
*klemmer hardt om datteren*
*stirrer på Adrian*
*tror hun skjønner mer av alvoret enn ham*
*biter kjeven sammen*
*vet ikke mer hva hun skal si*
- Er det dere som har Lewis?

Adrian:
-Nei.
*ser ærlig på henne*
*smiler stramt*
-Men Ravel er tilbake.

Therana:
« Å faen...»
*svelger hardt og sårt*
- Du vil jeg skal være med deg nå?! Når Rubybog Ravel nærmest halshugde meg sist gang!?
*biter kjeven sta sammen*

Adrian:
*smiler stramt*
*ser at det ikke falt i god jord*
-Som sagt... de kommer ikke til å vite at jeg har tatt deg med tilbake.
-Tro meg..
*kommer nærmere henne*
-Ingen får skade deg.

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*klemmer Sophia tett inntil seg*
*lukker øynene sårt*
- Javel.
*innser hun ikke har noe valg*

Adrian:
*stryker Sophia over håret*
*smiler varmt ned mot datteren*
-Javel..?
*ser spørrende på Therana*
-Så du blir med?

Therana:
- Jeg har vel ikke noe valg?
*ser opp på ham*
*kan se han koser seg*

Adrian:
*smiler spakt og løfter hånden til kinnet hennes*
*rister stille på hodet*
-Man har alltid et valg..
-Men dette er det riktige.

Therana:
*skjelver som et aspeløv av sinne og redsel*
- Javel.. om du sier det så
*hvisker stille*
*lukker øynene*

Adrian:
*stryker en hånd over Sophias hode*
*trekker dem til seg og kysser Therana i håret*
-Fint...
-La oss dra, hva..?

DiTherana:
*nikker taust*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*lar ham føre henne ut av leiligheten*

Adrian:
*kan ikke tro at hun ble med så lett*
*fører henne med seg tilbake til Syria*
*ser at hun kjenner seg igjen*
*viser henne til rommet før han truer hele betjeningen med halshugging om de så mye sier et pip til fyrsten*

Therana:
*føler en frustrasjon men samtidig en ro over å være der*
*setter seg ned foran peisen*
- Kan jeg bruke den?
*snur blikket mot Adrian*