Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Abraxas?
*hever et bryn mot henne*
*smiler spakt og rister på hodet*
-Virkelig? Er han sterk nok for dette?

Therana:
*stirrer på ham*
*biter seg hardt i lippa*
« Hvis han vet sannheten ryker du til Syria!!»
*senker blikket*
- Det er han ee..
*biter kjeven sammen*
- Theodin og Noira er også kraftige selv om Lewis ikke er det
*hører hun selv babler*

Adrian:
-Hm...
*ser lenge på henne*
-Ja, de er sterke, men ikke på denne måten.
*rynker pannen*
*holder fortsatt hånden mot magen hennes*
*trekker den rolig bort*
-Vel... du sa du ville ha min hjelp. Hva kan jeg gjøre?

Therana:
- Hjelpe meg... igjen
*lar blikket gli mot Sophia*
- Så barnet blir friskt..
*finner blikket hans igjen*
*bedende i stemmen*

Adrian:
*sukker og stryker Sophia over håret*
*løfter hånden og legger den mot magen igjen*
-Barnet blir friskt...
-Jeg..
*lukker øynene for å konsentrere seg*
*rynker pannen lett og stivner til*

Therana:
*kan kjenne kreftene hans strømmer igjennom henne*
*føler hele kroppen brenner og fryser på en gang*
*holder blikket stivt på ansiktet hans*
*kan se han rynker pannen*
*stirrer skremt på ham*

Adrian:
*møter blikket hennes*
*ser at hun er skremt, så smiler fort*
-Det er ikke ett barn, Ana.
*lar tommelen gli over magen hennes*
-Det er to.. og du tar feil.
-Jeg kan føle det..
*tar et skritt nærmere henne*
-De kreftene som er inni deg... de er mine.

Therana:
*stirrer skrekkslagent på ham*
*presser seg lengre bak i stolen*
- Hva faen er det du sier!?
*kjenner det svimler for henne*
*kan høre Sophia begynner å klage*
*reiser seg brått opp*
*føler hun ikke får puste*
*legger hendene til magen*
*hyperventilerer*

Adrian:
*sukker og legger Sophia rolig ned på teppet*
-Therana.
-Ro deg ned...
*legger en hånd til nakken hennes*
*kniper lett om den*
-Lukk øynene og pust. Dette er ikke bra for hverken deg eller de små..

Therana:
*kjenner hånda hans mot nakken*
*gisper etter pusten*
*kjenner tårene begynner å sile*
*hører Sophia begynner å gråte*
*klarer å presse bort følelsene et kort sekund i sjokk*
- Det går bra Sophia.!
*skjelver i stemmen*
- Sophia da..
*legger hånda mot munnen*
*unngår å se mot Adrian*

Adrian:
-Hun er redd fordi du er redd.
*sukker*
*trekker hånden sin bort*
-Ro deg ned..
*reiser seg og går for å løfte datteren opp*
-Så så...

Therana:
*ser hun roer seg i armene hans*
*reiser seg og går mot soverommet*
*lukker døra etter seg*
*kjenner panikken river i henne*
*hikset sårt*
- Faen.. faen..!!
*siger inntil veggen*
*går brått opp for henne at Adrian kan stille av med datteren*
*reiser seg igjen og kommer ut*
*tørker tårene panisk*
- Hvordan.. men.. er du sikker?
*søker etter blikket hans*

Adrian:
*stryker Sophia over ryggen*
*nikker til spørsmålet hennes*
-Jeg kjenner igjen mitt eget blod.. mine egne krefter.
*ser alvorlig på henne*
-Jeg er sikker.

Therana:
- Men prøvene!?
*drar hendene over ansiktet*
*legger hodet i hendene*
- Hvordan kan du være så rolig!?
*ser frustert på ham*

Adrian:
-Fordi jeg har et barn i armene mine som stresser minst like mye som deg akkurat nå.
-Kan du roe deg?
*hever brynene mot henne*
*hipser på Sophia*
-Jeg kan ikke forklare prøvene.. jeg vet bare det jeg vet, og det er sannheten.

Therana:
*ser skremt på ham*
*skjelver fryktelig*
*går sakte mot Adrian*
- Hysj..
*stryker datteren over kinnet*
- Det går fint..
*klemmer seg forsiktig inntil ham*

Adrian:
*sukker og legger forsiktig en arm om henne*
-Men du har rett i at det kan by på problemer.
*ser alvorlig på henne*
-Og du vet at jeg ikke kan la deg bli her nå som jeg vet at du bærer mitt andre barn, Therana.

Therana:
*lukker øynene og nekter å se på ham*
*kjenner frykten for at noe skal skje henne eller barna overstyrer alle andre tanker*
*klemmer seg tettere inntil ham*
- Ditt andre..?
*hvisker og stivner til*
*ser stivt på ham*
- Hva mener du..? Er det ikke tvillinger?

Adrian:
-Jo, jeg..
*angrer på at han sa noe*
-Jo, beklager, jeg forsnakket meg..
*smiler fort og stryker henne over håret*
-Mine andre.

Therana:
*svelger hardt*
- Er de friske?
*søker i blikket hans*
*kjenner skjelvingen ikke gir seg*
- Hvorfor er jeg ikke større?? Og med tvillinger?
*klemmer seg sårt inntil ham*

Adrian:
-Du må bli med meg, Therana..
*stryker håret hennes unna ansiktet*
*ser mildt ned i øynene hennes*
-Du må sørge for at de klarer seg.
-Du må passe på dem... bli med meg.

Therana:
*møter blikket hans*
*rister stille på hodet*
- Jeg klarer ikke Syria igjen
*hvisker sårt opp mot ham*
- Bli her hos meg..

Adrian:
*må smile av forslaget hennes*
-Nei.
-Jeg tar deg med til Vinterpalasset.. eller et annet sted.
*samler hånden i nakken hennes*
-Et sted hvor du kan være i fred.. hvor du kan slappe av og bli tatt hånd om.
*hvisker ned mot henne*
-Du trenger ikke se noen andre enn meg og pleierne.

Therana:
*lukker øynene sårt*
*kjenner tårene begynner å renne igjen*
- Værsåsnill..!
*ser bedende på ham*
- Det vil ta livet av meg..
*men vet hun ikke kommer noen vei*

Adrian:
-Nei, det vil redde deg.
*tørker kinnene hennes med den hånden som ikke holder Sophia*
-Syria vil redde deg og barna, Ana.. ser du ikke det?