Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Ikke undervurder dem.
*hever øyenbrynet*
*kjenner hodet er i ferd med å sprekke av alle tankene*
*prøver å skyve de bort*
- Min del av palasset.
- Mitt territorie.
*smiler fort*
- Her får jeg være noenlunde i fred.

Abraxas:
-Ah..
*smiler spakt*
-Flott her og gitt..
*ser seg om når de kommer inn dørene*

Therana:
- Ja et fint fengsel.
*smiler stramt*
*kjenner humøret faller*
*drar hendene over ansiktet*
- Så du hvor jævla arrogante de var, Adrian og Rafael?

Abraxas:
*himler med øynene*
*lukker døren bak dem*
-Som om at det var de som egenhendig hadde frigjort oss.

Therana:
- De har da virkelig ikke gjort en dritt!!
*freser*
- Vi gjorde alt!
*nesten tårevåt*
- Og så bare spankulerer han mot meg og later som alt er ok!

Abraxas:
-Ja... det..
*presser leppene*
-Er jo ikke akkurat noe nytt.
*smiler stramt*
-De har slike tendenser..

Therana:
*hører på tonen at han er oppgitt, ikke bare av dem men av henne*
*biter seg i tunga*
*sukker stille*
- Hvordan tror du Alexander har det?

Abraxas:
-Fint.. han elsker å være en av dem.
*drar en hånd over pannen mens han setter seg*
-Han lider ingen nød som sønnen til Rafael.
*gidder ikke å prøve å skjule bitterheten engang*

Therana:
*ser sårt på ham*
*vet like godt som Xas at Alexander vil bli hjernevasket*
- Han er en fin gutt..
*smiler forsiktig*
- Du har gitt ham gode verdier.. han vet forskjell på rett og galt

Abraxas:
-Jeg setter pris på at du prøver å muntre meg opp
-Men du vet like så godt som meg at han ikke er min..
-Og at jeg ikke har lært ham noe som helst.
*smiler stramt tilbake til henne*
*lener haken i hånden*
-Men drit i det.. får ikke gjort noe med det

Therana:
*ser sårt på ham*
- Har du hørt noe.. mer om Live?
*kjenner hun knapt kan nevne datteren uten å gråte*

Abraxas:
*løfter blikket til henne*
*kjenner hans eget hjerte synker*
*rister på hodet*
-Nei.
*smiler trist*
-Jeg tenker på henne hver dag..
-Lurer på hvordan hun ser ut..
*humrer lavt*
-Håper hun ligner deg.

Therana:
*kjenner klumpen i halsen blir større*
*svelger sårt*
*smiler varmt mot ham*
- Faen..
*kjenner stemmen sprikker*
*prøver å stanse tårene*
*hører brått regn smeller mot bakken like ved*

Abraxas:
*ser sårt tilbake på henne*
-Kom hit..
*smiler trist og strekker ut hånden*

Therana:
*går fort mot ham*
*tar hånda hans og kaster seg om halsen hans mens hun kryper opp i fanget hans*
*hulker mot håret hans*

Abraxas:
*kjemper mot sine egne tårer*
*stryker henne over ryggen med en hånd*
*holder henne tett inntil seg med den andre*
-Det viktigste er at hun er trygg og har det bra.. det har hun.
*prøver å overbevise seg selv samtidig*

Therana:
*føler det er en mager trøst oppi det hele*
- Jeg får ikke se noen av dem
*hikser sårt*
- Og ikke du...
*klemmer sårt om ham*

Theodin:
*kan høre jubelen bre seg i hele palasset*
*tar takknemlig imot de nye klerna*
*går opp av badet og tørker seg*
- Så Rafael skal lære deg opp?
*ser på Alexander via speilet*
*brenner av misunnelse*

Abraxas:
*vugger henne rolig*
-Vi er i det minste sammen..
-Og Ather ser nok etter Theodin og de to andre.
*kysser henne mykt på kinnet*

Alexander:
*smiler og nikker*
*kan se at han er misunnelig*
-Han er faren min da
*trekker skjorten sin over hodet sitt*
-Det gir mest mening
*trekker på skuldrene*
-Hvem skal trene deg?

Therana:
- Jeg hadde blitt ødelagt uten deg her Xas..
*stryker hånda over kinnet hans*
*finner lippene hans og kysser ham sårt*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
*trekker på skulderen*
- Tror du... han vil ta flere?
*ser kort på Alexander*

Abraxas:
*strammer automatisk grepet om henne*
*kan for første gang på lenge senke skuldrene mens de kysser*
*ikke være redd for at noen ser dem*
*graver hånden inn i håret hennes*

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
-Jeg kan kanskje spørre..?
*ser forskende på ham*

Therana:
*legger ingenting imellom*
*klemmer seg tett inntil ham*
*kjenner lysten river i henne*
*slipper ham ikke*

Theodin:
*nikker fort*
- Det hadde vært bra gjort av deg Alex
*smiler kjapt*
- Så lenge jeg ikke ender med en pompøs tulling..

Abraxas:
*snur omsider munnen bort*
-Er dette så lurt? Du har jo..
-Du mistet jo nettopp..
*kikker spørrende på henne*

Alexander:
*flirer*
-Du er jo en av de utvalgte!
-De kommer jo ikke til å gjøre det mot deg

Therana:
*stanser selv opp*
*smiler stramt*
*trekker seg forsiktig fra ham*
- Nei..
*rynker pannen hardt*
- Det.. glemte jeg..
*ser bort*
*innser brått hvor mye hjernen har fortrengt og jobber med*

Theodin:
- Adrian hater meg.
*hever øyenbrynet*
- Han ligger med moren min... og jeg koser litt med dattera hans.. greit nok...
- Men finner jeg ut at han plasserer meg hos en kjip en så..
*knytter hendene*

Abraxas:
-Det er ikke så rart.
-Jeg føler denne dagen har vart i flere uker.
*smiler spakt*
*stryker henne lett over hånden*

Alexander:
*ser kort på Theodin med rynket panne*
-Du burde ikke prate sånn om han
-Du vet ikke hvem som hører deg her
*fester beltet rundt hoftene*
-Har du sett Isabell siden vi kom hit?

Therana:
- Minst...
*svelger hardt*
*legger den andre hånda mot pannen*
*hører det fortsatt styrteregner utenfor*
*smiler sårt mot ham*

Theodin:
- Jeg er da viktigere enn Adrian nå..
- Vi er de utvalgte
*hever øyenbrynet*
- Nei.. ikke ennå