Harry Potter - New and Improved

Angela:
*rynker pannen hardt*
*klarer ikke å tie*
*reiser seg fra stolen sin, og ser at Ruby gjør det samme*
-Er det bedre å sitte her og bli avhørt?
*kan høre at Ruby sier navnet hennes igjen*
-Stoler dere ikke nok på oss til å tro at vi hadde kommet frem hadde vi visst noe?
-Ingen av oss prøver å arbeide videre med Ravels livsverk, han var et forferdelig menneske!
*får ikke sagt noe mer, før hun får en hard hånd over kinnet*

Ruby:
*ser hardt ned på Angela*
-Du lyer når jeg ber deg være stille.
-Sett deg ned.

Theodin:
*kjenner brått en hånd på sin egen skulder*
*blir snurrer rundt i stolen*
*gjør det han kan for å unngå blikket fra Rafael*
*knytter hendene sammen*
- Jeg vet ikke!
*får Rafaels hånd om haka*
*blkr til slutt nødt å møte blikket hans*
*stirrer inn i de svarte øynene*
*kjenner han gransker minnene hans*
*føler hodet skal eksplodere når Rafael endelig slipper*

Rafael:
*setter så blikket i Angela*
- Dere gjør som dere får beskjed om..
*kald*
- av respekt og lojalitet

Adrian:
*biter kjeven sammen når Rafael bryter seg inn i Theodins sinn*
-Er dette virkelig nødvendig?
*ser han ikke tar mye hensyn til det*
*kjenner seg irritert over at Rafael tar seg så til rette ovenfor en som ikke engang er hans elev*

Angela:
*legger hånden mot kinnet*
*stirrer såret opp mot Ruby, men får ikke møtt blikket hennes*
*snerper igjen munnen, selv når Rafael tar for seg Theodin*
*kjenner hun holder på å gråte, men presser seg selv til å holde tårene tilbake*
-Ja, herre fyrste.
*møter ikke blikket hans denne gangen*

Alexander:
*stirrer fra faren til Theodin*
*kniper om hendene sine og senker blikket til dem*
*kan merke at Isabell og sitter helt i ro*

Rafael:
*slipper gutten*
*fnyser lett*
- Trodde du du kunne skjule det for oss?
*ser kort på Adrian*
- Imponerende lett å få den informasjonen av ham...

Adrian:
*ser kort over mot Theodin*
-Send barna ut, så kan vi prate i fred, hva?
*smiler kort*

Rafael:
*snur blikket mot forsamlingen*
*ser de får det travelt med å komme seg ut*
*blir stående med en irritert mine mot Adrian*

Adrian:
*venter til døren går igjen bak dem*
*snur seg mot Rafael*
*sukker og setter seg ned*
*drar hendene over lårene før han lener seg tilbake*
-Hva så du?

Isabell:
*ser trist mot Theodin*
*vet ikke om hun bør si noe*
*bestemmer seg for å ikke gjøre det og går raskt ned alene mot rommet sitt*

Theodin:
*går skjelvent igjennom gangen med de andre*
*klemmer hendene om seg*
« De kommer til å la Noira betale for dette»
*livredd han har gitt Rafael noe som kan gi ham faren*
« Et hint jeg selv har oversett»

Rafael:
- Din hustru vet hvor han er.
*smiler stramt*
- Theodin holdt ikke den informasjonen selc

Adrian:
*kan merke at Ruby skifter stilling i lenestolen*
*ser alvorlig på Rafael*
-Javel..
-Det skal jeg selvfølgelig undersøke.

Angela:
*kommer opp på siden av Theodin*
-Går det bra med deg eller?
*ser spørrende på ham*
*ser Alexander dukker opp på den andre siden*
-Shit, de er ganske intense...

Rafael:
*smiler kort*
*ofrer ikke Ruby et blikk*
*like irritert over Adrian som Theodin*
- Godt.

Theodin:
*stirrer stivt fremfor seg*
*svarer ikke med en gang*
*knytter hendene og legger dem mot tinningene*
- Jeg vet ikke

Alexander:
*veksler et blikk med Angela*
-Det..
*svelger*
*vet ikke hva han skal si*
*hører Angela bryter inn*

Angela:
-De kommer ikke til å gjøre noe mot Noira.
*ser bestemt opp på ham*
-Men jeg skjønner at du er redd for faren din.

Delia:
*ser at ektemannen er irritert*
*sukker og drar en hånd over håret*
-Jeg antar det var bra vi beholdt henne i livet likevel da.

Theodin:
- Hun ble med ham.
*freser fortvilt*
*kjenner brått han selv angrer på å bli med moten*
*presser lippene sammen*
- De kommer til å finne dem.. hvor skal de liksom dra?

Rafael:
*freser irritert*
- Om Adrian hadde gjort noe annet enn å knulle henne hadde vi hatt denne informasjonen for lenge siden.
- Han svikter meg der Delia

Angela:
*trekker stille på skuldrene*
-Faren din har mange gjemmesteder, har han ikke?
-Han har holdt seg borte lenge før.
*kjenner en snikende følelse av medfølelse kommer for ham*
-Han kommer nok til å klare seg.

Delia:
*merker det blir helt stille i rommet*
-Rafael...
*ser bedende mot ham*

Adrian:
*er ikke overrasket over hva han sier eller mener*
*men kjenner irritasjonen vokser når han ser hvor sur Ruby blir*
-Du setter hele treningen min med Theodin på spill med måten du prater til ham på.
*freser*
-Ikke gjør det igjen.

Theodin:
*kniper hendene igjen*
*smiler stramt mot Angela*
- Jeg tror ikke jeg klarer meg lenge her..

Rafael:
- Så tren ham
*ser kort på ham*
- Han har vist svært liten fremgang

Alexander:
*ser Angela blir like satt ut som ham*
-Hva mener du?
*rynker pannen hardt*
-Du skal vel ikke stikke av?
*kjenner en kald følelse i magen*

Adrian:
*biter kjeven sammen*
-Jeg gjør mitt ytterste.
*kjenner seg mer irritert over at han må forklare dette igjen*
-Han har for mange ting pågående i hodet for at det trenger gjennom.

Theodin:
- Hvordan skulle jeg klart det?
*sukker oppgitt*
*presser lippene sammen*
- Bare vent og se, de kommer til å sørge for at jeg ikke får til å bruke kreftene!

Rafael:
*forstår ikke problemet*
*hever øyenbrynet*
- Sønn av sin mor..
*sier ikke mer før han nikker Delia til seg og går*

Angela:
-De ville ikke gjort det.
-De trenger oss alle fire.
*smiler stramt*
-Og Theodin, du er Theranas sønn.. du vet jo hvor opptatt de har vært av henne.
*trekker på skuldrene*
-De kommer ikke til å kaste deg bort
-Men om de gjorde, så er du heldig..

Ruby:
*venter til Rafael og Delia er ute*
*reiser seg rolig og samler skjørtene*
*overhører Adrian og går ut hun også*

Theodin:
*kjenner seg roligere av Angelas betryggende*
*puster tungt ut*
*drar en hånd over ansiktet*
- Ja...
*blir stille*
*ser spørrende på Angela*
*ikke turt å snakke til henne etter at han begynte å styre med Isabell*
- Hvordan går det med Sina?

Angela:
*mister mæle et lite øyeblikk*
*slår blikket bort og trekker på skuldrene*
-Du hørte jo hvordan Rafael beskrev henne..
-Hun.. har det ikke så bra akkurat. Og hun er gravid igjen, jeg vet ikke om dere visste det men..
*trekker på skuldrene*
-Ja...

Theodin:
- Far nevnte det...
*ser trist på Angela*
*legger prøvende en hånd på skulderen hennes*
- Men Sina er ikke svak.. der tar han feil.

Angela:
*løfter blikket raskt til ham når han tar på henne*
*trekker skulderen bort så hånden hans faller ned*
-Ikke lyv.
*kjenner irritasjonen mot ham blusses opp igjen*
-Du vet like så godt som meg, pappa og alle at hun er like ved å klikke og bryte sammen

Theodin:
- Det kommer til å gå fint..
- Hvor mange ganger har ikke mor klikka?
*hever øyenbrynet*

Angela:
*rister på hodet*
*legger ikke merke til Alexander som står på siden og ser ganske malplassert ut*
-Ikke som dette.
*kjenner ordene ramler ut av henne*
*har ikke pratet med noen om det før*
-Jeg er redd for henne.
-Ikke redd for at hun skal skade seg eller noe men.. redd for henne. Hun skremmer meg.

Theodin:
*rynker pannen svakt*
*har hørt denne historien før men da fra søsteren*
*blir stille*
- Jeg er lei meg Angela.

Angela:
*kjenner plutselig på hvor mye hun har savnet ham*
*og hvor mye hun savner Noira*
*klarer ikke møte blikket hans lenger*
-Takk.. jeg og.
*ser raskt over på Alexander*
*smiler fort når han tar hånden hennes og klemmer den*

Alexander:
*smiler trist mot henne*
*slipper hånden hennes og kremter lavt*
-Ikke meningen å avbryte, men vi bør kanskje ikke snakke om alt dette her.
-Jeg mener.. du vet aldri hvem som hører på.