Harry Potter - New and Improved

Therana:
*lukker øynene og prøver hardt*
*hører hvislingen forsvinner like etter, men tørr ikke åpne øynene med det samme*
*puster tungt ut og løfter blikket*
- Forsvant de?

Ivory:
*flirer med*
- Hun spurte meg hvordan vi kjente hverandre..!
*rødmer*

Adrian:
-Ja..
*holder blikket på henne hele veien*
-Godt.. du er flink.

Abraxas:
-Det er bare sånn hun er
-Sykt nysgjerrig..!
*humrer*
-Hun tror nok ikke at du er en eskortepike
*ler lavt fortsatt*

Therana:
*kjenner tårene truer*
*nikker stille*
*trekker hendene over ansiktet igjen*
« Nå drar han snart og jeg blir alene en måned..»
*kjenner kroppen skjelver*

Ivory:
- Bra..
*flirer og rødmer med*
- Det hadde vært flaug

Adrian:
*legger hånden til armen hennes*
-Ana..
-Treningen kommer til å gå så raskt om du bare legger sjelen din i det.

Abraxas:
*humrer lavt*
-Ja, det vil vi absolutt ikke..
*smiler svakt av Live som har sovnet i armene hennes*

Therana:
*knytter hendene sammen*
*kjenner piffen helt forsvinner*
- Hva om det tar år..?
*hvisker*

Ivory:
*smiler varmt ned mot den lille jenta*
- Jeg tror hun sover nå..
- Må jeg legge henne oppi sengen igjen?
*ser spørrende mot ham£

Adrian:
-Da er det bare slik.
-Du må få orden på dette tidlig, Ana..
*ser alvorlig på henne*
*ser hvor nedbrutt hun er*
*men vil ikke få det til å virke enklere enn hva det er*
-Hvis ikke så vet ikke jeg hva som kan skje.
-Det kan bli farlig.

Abraxas:
-Vel, du må ikke, men det kommer til å bli tungt for armen din å holde henne hele natten.
*smiler svakt*
*reiser seg rolig opp*

Therana:
*kjenner tårene presser på*
*prøver å holde dem på avstand i håp om atbhan vil holde rundt henne og ta henne med*
*eller bli*
- Det makter jeg ikke Adi
*hvisker utmattet*

Ivory:
- Å det går fint.. hun er ikke tung..
*holder blikket ned på jenta*
*smiler varmt*

Adrian:
-La oss ikke ta alle sorgene på forskudd.
*trekker henne forsiktig inn i armene sine*
-En dag av gangen..
*stryker henne over håret*

Abraxas:
*smiler svakt av dem*
-Godt..
*kjenner at han er litt skeptisk til å slippe datteren ute av synet*
*selv om hun bare er med Ivory*
-Da går jeg og pusser tenner så lenge.
-Jeg er ikke langt unna

Therana:
*legger hendene foran ansiktet*
*lar ham trekke henne inn i armene sine*
- Unnskyld..
*hvisker hest*
*kjenner tårene kommer om hun aldri så mye prøver å holde dem tilbake*

Ivory:
- Ikke bekymre deg.
- Jeg sitter her
*smiler rolig til ham*
- Om så til verdens ende

Adrian:
*kysser henne lett i håret*
*kjenner den dårlige samvittigheten komme*
*men har en følelse av at det er det hun prøver på*
*holder henne en lang stund*
-Det går bra.

Abraxas:
*ser mildt på henne*
*tillater seg selv å hoppe i dusjen og*
*ser at moren har lagt frem rene klær til dem begge*
*kjenner en bølge av takknemlighet til foreldrene*
*kler seg om og kommer tilbake til Ivory og datteren*
-Sånn..
-Du vil ikke dusje du? Bare sitte her?
*flirer lett og kommer nærmere*

Therana:
*tørker til slutt tårene*
*trekker seg litt fra ham*
*sørger for at han ikke ser tårene*
*kremter stille*
*stryker hendene sine over brystkassen hans*
- Værsåsnill å kyss barna for meg.

Ivory:
*reiser seg forsiktig og legger henne ned i sengen*
*smiler forsiktig*
*ser fort bak på ham*
- Hysj
*legger hånda til lippene*
- En dusj høres fint ut

Adrian:
-Selvsagt.
*ser rolig ned på henne*
*løfter tommelen og tørker bort de siste restene av tårene hennes*
-Det gjør jeg hver kveld.
-Dette er ikke ideelt for noen av oss..
*ser alvorlig ned på henne*
-Tro ikke at dette er noe jeg liker.

Abraxas:
*senker raskt stemmen*
*kommer bort for å se ned på Live*
*smiler spakt*
-Det ligger håndklær der inne.. rene klær også.
*sjekker at babycallen er på*

Therana:
- Det tror jeg ikke heller..
*ser sårt på ham*
- Fuck Ravel..
*hvisker forpint*
- Hvordan klarer Theodin seg?

Ivory:
*smiler takknemlig*
- Xas.. tusen takk
*legger hånda på hans og klemmer fort*
*går fort ut mot badet*

Adrian:
-Godt sagt.
*smiler spakt*
-Fint.. han klarer seg bra.
-Han er veldig talentfull.. og sterk, som sin mor.
*stryker henne over ryggen*

Abraxas:
-Ikke tenk på det.
*smiler spakt etter henne*
*blir sittende inne med datteren til Ivory er ferdig*
*viser henne til det ene ledige soveværelset*
-Her.. ja, mor har redd opp ja.. fint.
*smiler spakt*
-Får du sove?

Therana:
*føler hun har fucked det skikkelig til nå*
*lar ham stryke henne over ryggen*
- Unnskyld for at jeg.. har gått bak ryggen din så mange ganger.. jeg har ikke vært deg verdig

Ivory:
*smiler spakt*
- Jeg håper det..
*ser forskende på ham*
- Fåe du?
« skal du sove her?»
*rødmer emd tanken*

Adrian:
*har ventet på den unnskyldningen*
*fryder seg over at hun endelig sa det*
*kikker ned på henne*
-Nei. Men ting kan enda forbedres.
*smiler spakt*

Abraxas:
-Jeg håper da det.
*kan se at hun rødmer*
*skyndter seg å legge til*
-Jeg sover inne hos Live

Therana:
*ser kort opp på ham før hun senker blikket*
*presser fingrene mot brystkassen hans*
*nikker stille*
- Jeg skal prøve..

Ivory:
- Å ja.. bra..
- Hun merker nok at du er nær
*sniler varmt mot ham*
- God natt..

Adrian:
-Godt..
*kysser henne mykt i håret*
-Jeg vil bare det beste for oss.
-Tenk så mye vi kan oppnå sammen, Therana.

Abraxas:
-Sov godt.
*tillater seg selv å gi henne en klem*
*håper hun ikke tar det opp på feil måte*
*men syns synd i henne*
-Hvis det er noe, så ikke nøl med å banke på.. sant?

Therana:
*velger ordene sine nøye*
- Hvilke høyder ser du for deg?
*ser forskende opp på ham*
*vil lokke ut motivene hans*

Ivory:
*klemmer han takknemlig*
*smiler fort*
- Klart.
*tripper lett, klarer snart ikke holde tårene som kommer tilbake*

Adrian:
-Vel, sammen med barna så utgjør dere en kraftfull styrke.
-Vi kunne gjort mye bra sammen..
*stryker henne over håret*
-Men det kan vi ta når den tid kommer.

Abraxas:
*smiler spakt*
-Fint.. god natt, Ivory.
*føler seg litt drit for å gå fra henne*
*lukker døren stille bak seg*

Sina:
*ser bare på veggen bak Delia mens hun prater*
*svelger tungt*
-Sende meg et annet sted..? Hvor da?
*vet hun ikke kan si nei*
-Uten barna?

Delia:
-Vel, Angela må åpenbart bli her.
-Men de tre andre har ingen formelle plikter her.
*smiler varmt*
*skotter opp på Ather*
-Du kan selvsagt også bli med henne.

Therana:
*føler han snakker om dem som en hærstyrke*
*svelger stille*
*klemmer seg inntil ham*
- Ikke overvurder oss.

Ather:
*kjenner sg meget skeptisk*
*holder blikket på Delia*
*rynker pannen svakt*
*nikker kort*

Adrian:
*humrer lavt*
-Ikke undervurder deg selv.
*kysser pannen hennes mykt*

Delia:
*ser hvor nedbrutt Sina er*
*strekker seg frem mot hånden hennes*
*kan se at hun skvetter*
-Hvis du vil, kan vi få hentet foreldrene dine hit?
-Kanskje det ville ha hjulpet?
*får bare et hoderist tilbake*
-Nei? Neivel..
*reiser seg rolig opp*
-Vel, hvis dere vil informere barna og gjøre dere klar er det fint.
-Så kommer jeg tilbake i morgen.

Therana:
- Hva skal jeg gjøre, sende slange på folk?
*føler seg helt håpløs*
*smiler bittert*
- Bitche?

Ather:
*kan se Delia forventer et takk*
*ser kort på Sina*
*reiser seg og setter seg ved henne når Delia går ut*
*stryker henne rolig over ryggen*

Adrian:
*legger hodet på skakke*
*hever brynene lett*
-Du har ikke mye tro på deg selv.
*ser alvorlig på henne*

Sina:
*sier ikke et ord*
*reiser seg rolig opp når han setter seg ved henne*
*trekker hendene over håret og går stille bort*
*svelger*
-Ja....

Therana:
«Ser du ikke hvor jeg har havner i livet?»
*løfter blikket mot ham*
*smiler stramt*
- Du sa det kunne ta år..

Ather:
*kan se hver muskel i kroppen hennes er spent*
*biter kjeven sammen og følger med henne*
*trommer fingene på kanten*
- Hva tenker du?