Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Ikke si det
*klemmer bedre om henne*
- La oss glemme det hva..
- Og gå inn til ungene
- Max har sikkert fått nok av dem nå

Morten:
- Det er ikke alt jeg har gjort som har stått i jobbeskrivelsen
*smiler fort*
- Men du forstår at hovedpoenget med tilstedeværelsen min er din trygghet?

Therana:
- Og Pia kommer hjem...
*klemmer seg inntil ham*
- Om hun ikke allerede har det..
*hører et rabalder av hyling og latter når de åpner døra*

Noira:
- Jada..
- Jeg kan også lese ser du.
*klistrer på seg et matt smil*

Abraxas:
- Tror kanskje det.
*smiler skjevt*
*sukker først stille når hun har vendt ham ryggen*
*henger opp jakken sin*

Morten:
- Flott.
*blir stående å se på henne*
- Men du stoler ikke på meg.

Noira:
*ser kort på ham*
*smiler stramt*
- Jeg stoler ikke på noen

Morten:
*nikker stille*
*smiler fort*
- Vel.. jeg kan ikke klandre deg.
- Men vit at du kan stole på meg i det minste.

Noira:
*snur blikket mot Nathan*
- Mm..
*sukker stille*
- Ja men det er bra... Viktig å ha tillit når en har kun et påtvunget forhold

Morten:
*smalner øynene litt*
- Påtvunget?
*legger armene i kors over brystet*

Noira:
- Er det ikke slik du definerer et forhold ut fra en arbeidskontrakt?
*ser så på ham*
- Er det ikke det du sier vi er?

Morten:
*fnyser*
*rister på hodet*
- Du drar ut ting av kontekst.
- Jeg sa du kunne stole på meg siden jeg jobber for deg.
- Jeg sa ingenting om.. forholdet vårt.

Noira:
- Du er ganske tvetydig til tider.
*hever øyenbrynet kort*
*men kjenner seg lettet*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Det er du og.

Noira:
*trekker på skulderen*
- Javel.
*vil legge den død*

Morten:
- Javel.
*smiler fort*
- Bli med ned igjen?

Noira:
- Jeg kommer øyeblikk..
- Han sover øyeblikk..
*smiler forsiktig mot ham og legger en finger til lippene*

Morten:
- Greit..
*nikker fort og smiler like raskt*
*går tilbake til stuen igjen*

Angela:
*sitter med hendene starmt foldet*
*stirrer inn i veggen bak tanten mens hun prater*
- Nei.

Ruby:
*ser overrasket på Angela når hun avbryter*
*hever brynene kjølig og ser hun møter blikket hennes*
- Hva sa du?

Angela:
*flytter blikket over til tanten*
- Jeg er fortsatt for ung..!

Noira:
*kjenner tankene igjen kverner og blir ett spørsmålstegn*
*kommer rolig ned i stua etter en stund*
*ser kjapt etter ham*
*benytter anledningen når han er borte til å snike i notatene hans*
" Stabilt blodtrykl, hjerterytme.. Temp... Alle målinger stabile.. Kreftene nokså stabil.."
*sukker noe grublende ut*

Carcan:
*trekker seg rolig tilbake fra Isabell og går for å vaske hendene i vasken like ved*
- Hvordan går det med deg og din mann?
*kjenner synet av snart forsvunnede blåmerker irriterer fletten av ham*

Isabell:
*smiler blekt og setter seg opp*
*ser mot vinduet*
- Bare bra.
*kan høre Angela og Ruby fra rommet ved siden av*
*legger en hånd mot magen*
- Og barnet?

Carcan:
- Er du bekymret?
*snur seg mot henne og smiler vennlig*
- Alt er fint.

Isabell:
- Ja..
- Er jo det.
*mumler litt*
- Men det er godt å høre.

Carcan:
*nikker rolig*
- Hvordan er han i forhold til deg hvis du er bekymret?
*smiler rolig*

Isabell:
- Han er ikke så bekymret
*smiler spakt*
- Ikke nå lenger..
*ser bort*

Carcan:
- Har han vært voldelig ofte?
*ser sårt på henne*
*kommer rolig litt nærmere*

Isabell:
*ser brått på ham*
*trekker seg unna*
- Nei..
*reiser seg opp fra stolen sin*
- Nei.

Carcan:
*stanser og trekker seg et skritt tilbake*
- Isabell, vit at du kan stole på meg.
- Jeg sladrer ikke.. Ikke engang til Ruby, du har mitt ord

Isabell:
*vil himle med øynene*
- Du er gift med Ruby.
- Usnsett... det er ingenting