Harry Potter - New and Improved

Morten:
*rister på hodet*
- Du bør føle deg trygg.
- Ikke ta hensyn til mine følelser.

Noira:
- Jeg føler meg trygg med deg.
*smiler forsiktig*
- Du er den smartest personen jeg noengang har møtt.

Morten:
- Du overdriver.
*mumler og kysser pannen hennes*
- Hva vil du ha? Pasta?

Noira:
*slipper ham forsiktig*
- Samma det. Hørtes godt ut.
*smiler fort*

Morten:
- Jeg skal fikse til deg
*slipper henne sakte og går mot kjøkkenet*
*skuler ut vinduet, syns han ser noen rundt hvert hjørne*
*kommer tilbake med middagen snart*

Noira:
*siger sammen på sofaen utmattet*
*smiler fort mot ham*
- Takk... Du er en engel.

Morten:
*legger fatet i fanget hennes*
*løfter bena hennes opp og setter seg ned*
- Alt for deg

Noira:
*ser sårt på ham*
-Jeg fortjener ikke deg.
*smiler spakt *
*hører det brått ulmer i peisen*

Morten:
*reiser seg raskt og trekker staven like fort*
*stiller seg foran Noira*

Lewis:
*hever hendene mot dem*
- Beklager... Ned med staven Morten..
*hever øyenbrynet*

Morten:
*nikker kort til ham*
*senker den og stikker den tilbake i lommen*
*trekker seg fort unna*

Lewis:
*snur blikket mot datteren*
- Godt å se du eter..
*snur blikket mot vugga og smiler varmt*
*bare må bort å se på den lille*

Noira:
*holder blikket på faren*
*antar han vil noe så forholder seg stille og spiser pastaen*

Lewis:
- Dere har hatt besøk?
*setter blikket i Morten*

Morten:
- Ubudne gjester.
*smiler kort*
- Ikke vet jeg hvordan de kom seg hit.
- Max og Terina?

Lewis:
*snur seg mot Noira*
- Hva sa de?

Noira:
*hever øyenbrynet*
- Ja det var ganske koselig med besøk..
*holder blikket hans*
- Ikke særlig.
*ser bort*

Morten:
- De ble ikke så lenge.
*holder armene i kors over brystet*
- Hva bringer deg hit?

Lewis:
*holder blikket på datteren*
- Jeg ville se til datteren min.
*smiler stramt mot Morten*
- Se at du passer på.

Noira:
- Og det gjør han...
*ser irritert på faren*
*sukker stille*
*presser lippene sammen og begynner å gråte*

Lewis:
*holder blikket på Noira*
- Hva sa de kjære?
*myk i stemmen*

Noira:
*gråter stille og tørker irritert tårene*
- Mamma er dårlig.
*stryker fingrene under øynene*

Lewis:
*nikker sakte*
- Ja.. Det så vi vel komme..
*ser så på barnebarnet*
- Du skjønner hvorfor det er så viktig å bruke eleksiren..

Noira:
*ser direkte på faren*
- Men han gråter jo hele tiden!!
- Han må ha vondt!
- Kan vi ikke stoppe nå?

Lewis:
*sukker tungt og gnir seg i tinningen*
" Et besøk og hun er nervevrak..."
- Det går fint med ham.
- Han sover jo.. Han spiser og han vokser.
- Og hva sa healeren sist uke?
- At det går bra.
*setter seg på huk foran Noira*
- Du gjør det rette. Du er en god mor

Morten:
*nikker til det Lewis sier*
*har sagt det hundrevis av ganger før, men ser det er viktig for Noira å høre det fra faren også*
*plukker opp Noiras tomme fat og tar det med ut på kjøkkenet så de får pratet*

Noira:
*presser lippene sammen*
*tørker tårene irritert bort*
- Jeg skulle ønske mamma var her..
*hvisker sårt*

Lewis:
*kjenner det stikker i brystet*
*sukker oppgitt*
- Ja..
*smiler matt*
- Du får ta til takke med meg..

Noira:
- Du vet jeg ikke mente det sånn!
*ser hardt på ham*
" Ikke snu alt over på deg"
*ser han mildner i blikket*
*puster rolig ut*
- Har hun i det hele tatt prøvd..?

Lewis:
*vet ikke hvor ærlig han skal være*
*stryker hånda på kneet hennes*
*rister stille på hodet*

Abraxas:
*kommer ned etter å ha lagt de små*
- Hørte Max og Terina kom hjem igjen.
*skotter mot Therana*

Therana:
- Har de vært borte..?
*mumler inn i vinglasset *

Abraxas:
- Tydeligvis
*sukker og setter seg ned ved henne*
- Trett?

Therana:
*lar vinglasset synke ned mot fanget*
- Noe sånn..
*ser kort på ham*
- Sovnet de kjapt?

Abraxas:
- Mhm
*strekker seg etter glasset hennes*
- God vin?

Therana:
- Ikke særlig..
*lar ham ta glasset*
*lener seg tungt bak i sofaen*
*lukker øynene sakte*

Abraxas:
*legger en arm over skuldrene hennes*
*trekker henne til seg og kysser henne i tinningen*
- Du..