Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kjenner det gnistrer litt i hendene*
*trekker seg kjapt fra ham*
*prøver å puste rolig*
*snur seg bort og legger ansiktet i hendene*

Morten:
*blir redd når hun blir redd*
*men forsøker å stå støtt*
*ser bare på ryggen hennes*
- Hva tenker du på?

Noira:
*klarer til slutt å roe seg ned så gnistringen avtar*
*puster tungt ut*
- Ser du hvor mye mer kontroll jeg har nå?
*blir ørlite stolt av seg selv*

Morten:
- Ja.
*smiler raskt*
- Veldig bra..

Noira:
*snur seg mot ham igjen*
*smiler spakt men går ikke inntil ham igjen*
*presser lippene sammen*
- Jeg tror det er det rette å gjøre.

Morten:
*sukker litt*
*ser lenge på henne*
- Javel.
- Så lenge du kommer tilbake.
*tar noen skritt mot henne igjen*

Noira:
*ser opp på ham med et lite lurt smil*
*flirer lett*
- Du er nå søt og
*lar ham være modig og komme nærmere*

Morten:
- Søt?
*tar enda et skritt*
*smiler svakt av henne*
*rister litt på hodet*
- Javel.. Artig ordvalg.

Noira:
- Hva skal jeg si da?
*hever øyenbrynet lett*
- Har du noe i tankene?
*smiler lurt*

Morten:
*flirer lavt*
*strekker ut en hånd mot kinnet hennes*
- Du vet hva du egentlig vil si.
*smiler av lekenheten hennes*

Noira:
" Ja tenkt jeg vet det.."
*holder blikket hans*
*smalner øynene*
- Men du liker bedre å si det.
*smiler lurt*

Morten:
*humrer*
*stryker henne over kinnet*
- Jeg elsker deg..

Noira:
- Jeg elsker deg og.
*smiler varmt*
*går inntil ham igjen*

Lewis:
*kommer tilbake med Nathan på armen*
*ser Alexander sitter som en lydig hund å venter*
*kaster et blikk inn glassvinduet*
*himler med øynene*
- Såpass.
*ser Nathan gliser og viser sjokoladen til Alexander*

Morten:
*stryker henne over ryggen*
*kysser henne på pannen*
- Godt...

Alexander:
*gjør sitt beste for å ikke se inn*
*smiler svakt av Nathan*
- Hei du..
- Fått sjokolade?

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
- Jeg tror dette blir bra.
- Du får litt rom også... Vi har gått oppi hverandre så ekstremt tett lenge..

Lewis:
- Vil du også se leiligheten?
*ser kort på ham*
- Jeg har ordna et treningsrom for dere.

Morten:
*sukker misfornøyd*
*stryker henne likevel over ryggen*
- Er ikke huset vårt stort nok?

Alexander:
- Fint.. Takk.
*smiler fort*
- Det vil jeg gjerne.
- Det er sikkert flott.
*hører stemmen hans er matt*

Noira:
- Jo det et stort men det er en hel fabrikk og med masse folk.
*sukker tungt*
- Hun der Helga...!
*setter blikket i ham*
*kjenner brått gnistringene kommer tilbake*
*ser han skvetter til*

Lewis:
*ser lenge på ham*
- Du ser sliten ut.
*setter Nathan ned og ser han går for å dele sjonoladen med faren*

Morten:
*tar ubevisst et skritt tilbake*
*ser uforstående på henne*
- Helga?
*sukker litt*
- Noira, vi har vært gjennom dette før tror jeg.

Alexander:
- Mm. Takk.
*ser fort på Lewis*
*smiler varmere mot Nathan*
*tar imot sjokoladen, og brekker av en del til seg selv*
- Takk, Nathan. Du er snill..
*løfter ham opp på kneet sitt*

Noira:
- Hun går rundt som om hun eier huset.
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt ut og prøver å roe seg*
- Jada vi har det Morten!

Lewis:
*rynker pannen svakt*
- Går det fint med Lila?
*snur blikket mot vinduet igjen*
*flirer svakt når Morten må bakke vekk fra Noira*
*hører navnet Helga*
" Det er ikke han så knuller henne vennen.."

Morten:
*ser mot hendene hennes*
*tier still til han ser gnistringene stopper*

Alexander:
- Går fint med henne, ja.
*stryker Nathan over krøllene*
*hjelper ham å brekke av en bit til*
*ser han stapper den i sin egen munn og smiler skjevt*
- Hun elsker Nathan allerede.

Noira:
*åpner øynene igjen*
*ser kjapt på ham*
*legger armene om seg selv og ser skamfult bort*

Lewis:
- Han er verdens søteste gutt.
*ser rolig over på barnebarnet*
- Ikke rart.
*smiler stramt*
- Godt det går seg til.. Unger kan finne på mye..
*rister kort på hodet*
- Theodin var et reint helvette..

Morten:
*ser stille på henne*
- Jeg kan si det hundre ganger om du vil det.
- Det er ingenting mellom meg og Helga, eller noen annen kvinne i denne verden.

Alexander:
*nikker seg enig i det Lewis sier om Nathan*
- Absolutt.
*svarer på bablingen hans, og ser opp på Lewis igjen*
- Jeg skal ikke bo med Noira, sant..?

Noira:
*nikker stille*
- Greit.
*kjenner seg utmattet av å måtte holde kreftene i sjakk*
- Men hun er en jævla bitch, sorry.

Lewis:
*ser skarpt på ham*
- Hvorfor spør du meg om det?
*flirer*

Morten:
*sier seg enig for å holde henne glad*
*smiler spakt*
- Greit. Så er hun en bitch.
- Men hun er en bitch som er god på det hun gjør.

Alexander:
*trekker på skuldrene*
*ser ned på Nathan*
- Det er din leilighet hun skal bo i..

Noira:
*ser kraftig irritert på ham*
*kjenner det begynner å gnistre for alvor i hendene*
*lukker øynene og prøver å roe seg*
*men klarer det ikke denne gangen*
- Jeg tror du må gå.

Lewis:
*ser inn speilveggen*
*mister smilet*
- Jeg tror du må inn Alex.
*strekker hånda ut mot Nathan*