Harry Potter - New and Improved

Morten:
*smiler fort mot henne*
- Det håper jeg du gjør.
*smiler svakt*
*kjenner hånden hennes veldig godt*
- Jeg henter guttene på vei hjem tenkte jeg.

Noira:
*slipper den sakte ned*
*smiler fort*
- Ok.
*føler nesten for å dra hjem med ham*
- De blir glade når de ser deg.

Morten:
- La oss håpe det
*smiler fort*
- Leverer dem til deg om noen dager. Eller til din mor..?

Noira:
- Jeg kan gi beskjed.
*smiler rolig*
- Du.. Går det bra med deg.. Når du er her?

Morten:
*blir litt tatt på senga av spørsmålet*
*ser med rynkede bryn*
- Skulle det ikke det?

Noira:
- Du snakker bare aldri om det..
*smiler kjapt*

Morten:
- Er det noe å snakke om da?
*ser spørrende på henne*
*kaster et blikk på huset*
- Hvorfor spør du?
*aner henne at noen kan ha sagt noe*

Noira:
- Familien din?
- Eller barndomshjemmet?
*ser dumt på ham*
- Det er jo så pent her...
- Syns bare det er litt rart bare.

Morten:
- Ja.. Nei..
*trekker på skuldrene*
- Ingen grunn.
*smiler fort*
- Har bare ikke falt meg inn.

Noira:
*rynker pannen hardere*
- Mm..
*skjønner hun ikke får noe ut av ham*
- Greit..

Morten:
- Går og sier hade til Karsten og Em.
*smiler fort og begynner å gå mot huset*
*kjenner han er klam i hendene når han går fra henne*

Noira:
*presser lippene sammen*
" Har du hatt det så jævlig at du ikke kan snakke om det?"

Morten:
- Snakkes sikkert fort igjen.
*smiler fort mot fetteren og kjæresten*
- Si fra om.. Dere trenger noe.

Karsten:
*smiler kjapt*
- Klart..
*stusser litt på fetteren*
- Og Morten.. Det er fint å se deg her

Morten:
*ser lenge på ham*
*aner ham at han kanskje har pratet med Noira*
*smiler bare kort og nikker*
- Kanskje jeg tar med gutta neste gang.

Karsten:
- Gjør det
*kan se bebreidelsen i blikket hans*
- Det hadde vært hyggelig

Morten:
- Fint..
*kaster et fort blikk på Emmeline*
- Ta vare på hverandre da.
*går mot peisen*

Noira:
*kommer inn like bak*
*er kjapp og slenger seg med Morten*
- Du holder jo ting skjult jo..
*ser sårt på ham*
- Tror du ikke jeg merker det?

Morten:
*lander hjemme hos seg selv*
*ser Noira har kastet seg med*
- Jeg holder ikke ting skjult
*ser alvorlig på henne*
- Jeg vil bare ikke prate om det
- Dessuten, ikke prat til meg om å holde ting skjult for hverandre

Noira:
*ser sårt på ham*
- Greit..!
*blir hardere i blikket*

Morten:
*ser avventende på henne*
*setter bagen sin ned på gulvet*
*sukker litt*
- Jeg drar og henter gutta

Noira:
- Du skjønner du skyter deg selv i foten og nå?
*sukker stille*
- Hvis du ikke slipper ned veggen, hvordan forventer du at jeg skal gjøre det med min?

Morten:
*rynker brynene*
- Hvilken relevans spiller det nå?
- Det er over, er det ikke?
*ser stramt på henne*

Noira:
*ser håpløst på ham*
- Ja.. Da er det det.
*trekker på skuldrene*
*går bestemt mot peisen*

Morten:
*ser etter henne*
*biter kjeven hardt sammen*
*drar hendene frustrert over ansiktet etter hun har dratt*