Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*holder blikket stivt på søsteren*
- Vi må få ut ungene..
- Før ungene lider.

Alexander:
- De er for små!
*ser seg over skulderen*
- Hent Isabell.. Vær så snill
*ser bedende på dem*
- Hun er den bedre av oss i healing

Theodin:
*kaster et siste blikk på søsteren*
*synes hun er blå på lippene*
*hører Daniel løper ut etter Isabell*
- Gjør noe da.!
*ser forferdet på Morten*

Morten:
*svelger hardt*
*rister på hodet*
- Jeg har gitt henne det jeg har..
*ser Daniel kommer tilbake med Isabell*
*gir dem begge plass*

Theodin:
*trekker seg også tilbake*
*kjenner kroppen skjelver av skrekk*
" Kom igjen, værsåsnill.."
*lukker øynene*
" Noira!!!"

Isabell:
*kaster et blikk på dem alle*
*løfter seg opp i sengen til Noira*
- Unna..
*ser fort på Alexander*
*ser han trekker hendene unna*
*erstatter dem med sine*

Theodin:
*klarer ikke se på*
*blir stående å trippe til han hører et hult gisp og snur blikket mot søsteren*
- Takk og lov...
*kjenner stemmen fylles av gråt*

Noira:
*legger hendene til hodet*
*gisper etter luft*

Alexander:
- Takk og pris..
*mumler*
*ser takknemlig på Isabell*
*legger en hånd til Noiras mage*

Noira:
*jamrer lydløst når Alexander tar på henne*
*prøver å vri seg unna*
*åpner øynene og ser forvirret rundt seg*

Isabell:
- Slipp henne, Alexander
*ser kort på ham*
- Hun liker ikke det
*ser han slipper magen hennes*

Noira:
*fester blikket på Isabell*
*holder ennå hendenw hardt mot tinningene*
*kjenner trykket begynner å avta og hodepinen ikke er så intens*
*legger hendene så til magen*
*ser seg fortvilt om i rommet *

Daniel:
- Takk gudene..
*mumler*
- Jeg henter vann
*så og si jogger ut av rommet*
*kjenner seg kvalm

Theodin:
*ser søsteren tilsynelatende kommer til seg selv*
*men får vondt i sjela av blikket hennes*
- Noira?
*går nærmere*
*synes han har sett det blikket før en gang*
*ser hun ser forvirret på ham men ikke svarer*

Morten:
*liker ikke hva han ser*
- Hei, Noira..
*ser Daniel kommer tilbake med vannet*
*tar imot glasset og kommer nærmere*
- Hvordan føler du deg?

Noira:
*finner Morten med blikket*
*strekker nølende ut hånda etter vannet*
*sender Isabell et krast blikk*
*setter seg sakte opp og drikker*

Morten:
*puster lettet ut*
*setter seg forsiktig ned på sengekanten*
- Kan du si noe om hvordan du føler deg?
- Har du vondt noe sted?

Daniel:
*legger armen om søsteren*
*leier henne stille ut og lar dem være i fred*
- Takk..
*ser fort på henne*

Emmeline:
*står ute i gangen og biter seg på neglen*
*hører skrikingen har gitt seg*
*smyger seg inn på søsterens rom*
- Hva er det som skjer nå?

Noira:
*rister stille på hodet*
*lener seg inntil skulderen hans*
*stryker seg sakte over magen*

Theodin:
*innser hvor han har det fra*
- Får du ikke til å snakke Noira?
*sukker stille*
- Hun hadde det i årevis som barn.. Sa ikke et ord.

Terina:
*sitter skjeven inne på rommet*
- Jeg tror Noira føder...
*ser skremt på Emmeline*
- Det må jo være det?

Alexander:
*kjenner han skjelver på hendene*
*legger dem bak på ryggen og klemmer om dem*
*ser hvordan Noira lener seg mot Morten*
*føler sitt eget hode kommer til å eksplodere*

Morten:
*stryker henne over skulderen og armen*
- Du er ok nå..
- Bare hvil deg litt hva?

Emmeline:
- Aner ikke. Hun kan vel ikke det? Ikke enda?
*svelger og legger armene om seg*
*ser fortvilet på henne*
- Jeg hater dette stedet, Ina

Noira:
*tømmer vannglasset og holder det tomt*
*lukker sakte øynene mens hun sitter inntil Morten*
*holder hånda over magen*

Theodin:
*ser kjapt på Alexander*
- Skal vi ha litt luft?
*nikker mot døra*

Terina:
- Da er vi to..!
*sukker oppgitt*
- Daniel springer kun etter Isabell..

Morten:
*legger hånden sin lett over hennes*
- De må bli der en stund til.
*smiler spakt*
*kysser henne forsiktig i håret*
- Det er bra..

Alexander:
*nikker*
*følger med ham uten et ord*
*blunker fort*

Emmeline:
- Mm..
*sukker og kommer bort til henne*
*setter seg ned på sengekanten*
- Ja. Shit.
- Vel, hun er søsteren hans så..

Noira:
*nikker stille*
*lar ham holde henne og puster saktere*
*kjenner de sparker hardt*
*trekker hånda hans over så han kjenner sparkene*

Theodin:
*går taust ut*
*nikker ham med seg inn på soverommet*
- Shit.

Terina:
- Jada..
*snur blikket mot henne*
*smiler kjapt*
- Og med deg?

Morten:
*smiler svakt*
- De har det fint iallfall..
*nyter de små sparkene*
- Husker du Nathan og Jason?
- Kunne se avtrykkene av de små føttene deres gjennom magen din.

Alexander:
*nikker stille*
*trekker hendene over ansiktet*
*klarer ikke å si noe til ham*

Emmeline:
- Ja, eller..
*trekker på en skulder*
*ser mot vinduet*
- Tror du Karsten virkelig elsker meg?

Noira:
*smiler svakt*
*nikker rolig*
*dytter litt til magen og kjenner sparkene blir kraftigere*
*humrer lydløst*

Theodin:
*snur blikket mot ham*
*går bort og gir ham en klem*

Terina:
*ser grublende på henne*
- Ja det tror jeg.
*smiler kjapt*

Morten:
*flirer svakt*
*kysser henne i tinningen*
- De har det fint..
- Bare ta den tiden du trenger til å hvile nå
- Vi må spare energi der vi kan til de kommer, hva?

Alexander:
*kan ikke tro at han gjør det*
*kjenner lettelsen fyker gjennom ham*
- Unnskyld, Theo
*knekker i stemmen*

Emmeline:
- Ja?
*ser spørrende på henne*
*biter seg i fingeren*
- Det er bare at.. Jeg fortalte ham om..
*sukker*
- Om overgrepet, at det har skjedd med meg. Og han sa så og si ingenting?
- Også ville han ha sex etterpå.

Noira:
*finner hånda hans og klemmer om den*
*nikker rolig*
*legger seg forsiktig bak i senga*
*smiler spakt*

Theodin:
*klemmer ham hardere*
- Du har ikke gjort noe galt?
*fnyser lett*
- Tenk hun lever..

Terina:
*rynker pannen*
- Serr?
*hever øyenbrynet*