Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*klemmer stille om henne*
*kjenner seg utmattet og lener kinnet sitt mot jåret hennes*
*stirrer tomt foran seg*

Noira:
- Ja, de syns det var stas... Men ikke så stas
*flirer svakt*
- Lila så ut til å synes det var jevt?

Angela:
*biter seg i leppa*
- Isabell har sterke healerkrefter.
- Hun var.. imponerende i dag.

Alexander:
- Gjett om.
*smiler varmt*
- Hun elsker lillesøsteren sin allerede.
*ser mykt på Noor*
- Jeg lovet henne at hun skulle få se henne mer i morgen.

Theodin:
- Ja hun var.. Brilliant..
*matt i stemmen*
- Det hadde gått skikkelig galt om hun ikke var der..
*biter seg i kinnet*

Noira:
- Klart..
*holder blikket ned på datteren*
- Hun er så lik på Nathan når han var nyfødt.
- Begge veldig lik deg
*smiler varmt mot ham*

Angela:
- Ja..
*ser mot barna som har satt seg ved sjakkspillet*
*finner hånden hans og klemmer hardt om den*
- Elsker deg.

Alexander:
*flytter blikket til henne*
*smiler varmt*
- Syns du?
- Nei.. Hun er for søt til å ligne på meg.

Theodin:
*klemmer hardt om hånda hennes*
- Elsker deg og...
*svelger ned klumpen i halsen*
*puster sakte ut*

Noira:
- Dust
*flirer mot ham*
- Ser du det ikke selv?
*ser undrende på ham*

Angela:
*hører pusten hans er ujevn*
*svelger tungt*
- Kan jeg gjøre noe for deg?

Alexander:
- Nei.
*smiler svakt*
- Men jeg ser deg i henne.
- Øynene..

Theodin:
*kniper om hånda hennes*
*kremter lett*
- Går fint..
*mumler svakt*

Noira:
- Ja kanskje
*snur blikket ned mot Noor*
*smiler varmere*
- Da har iallefall et av barna arva noen trekk av meg
*ler hjertelig*

Angela:
- Det gjør ikke det. Jeg kan bokstavelig talt føle det, Theo
*løfter hodet*
- Det er vanskeligere å lyve for meg nå 
*smiler svakt*
- Bare si fra.. ok?

Alexander:
*smiler av uttrykket hennes*
- Definitivt..
*nikker stille*
- Det var det skumleste jeg har vært med på i hele mitt liv.
- Og det mest sinnsyke.. Når hun kom ut av deg..
*rister målløst på hodet*

Theodin:
*møter blikket hennes*
*nikker kort og snur hodet fort bort*
*kjenner en tåre renner ned kinnet vendt fra henne*
- Heftig dag..

Noira:
- Uff ikke minn meg på det..
- Jeg trodde jeg skulle revne hele vegen rundt..
*kniper bena mer inntil seg*
- Denne fødselen er den vondeste..
*presser lippene sammen*
- Nathans var heftig den og..

Angela:
*føler seg helt hjelpeløs når hun ser tåren*
*stryker den bort med en varm fingertupp*
*nikker stille*
- Heftig med stor H.
*smiler trist*
- Den er snart over.

Alexander:
- Beklager.
*smiler svakt til henne*
- Det er nok nå..

Theodin:
- Ja.
*vrir ukomfortabelt på seg*
- La oss late som iallefall
*smiler kjapt*

Noira:
- Ja jeg føder ikke en gang til.
*fnyser spøkende*
*ser ned på de to små slm sover*
- Vil du holde Noor?
*smiler varmere til ham*
- Så kan jeg amme Mads?

Angela:
- La meg legge de små
- Også.. Gjør vi på noe annet. Noe gøy.
*ser spørrende på ham*
- Emmeline og Terina fant masse vin i går..?

Alexander:
*vil mer enn gjerne det*
*løfter henne opp og lener seg tilbake i stolen*
*smiler bredt og legger henne til brystkassen sin*
- Å være så liten..

Theodin:
*smiler kjapt*
- Takk..
*legger hånda til kinnet hennes*
*kysser henne mykt*

Noira:
*tar seg i å studere ham*
*studere brystkassen hans med dattera i armene*
*rødmer mykt*
*snur blikket ned mot sønnen og legger ham godt til rette mot brystet*

Angela:
*smiler skjevt*
*reiser seg og roper på Astro og Lila*
*jager dem ned mot soverommene*

Alexander:
*er helt oppslukt i datteren*
*løfter til slutt blikket til Noira, og ser hun ammer tvillingen hennes*
- Du lover at du likte navnet?
- Vi kan bytte om du ikke er fornøyd

Noira:
- Noor og Nathan
*smiler stolt mot ham*
- Og Noira
*flirer svakt*
- Jeg synes det var veldig fint.

Alexander:
*smiler større*
- Så fint.
*stryker Noor over kinnet*
- Håper det vil kle henne..

Noira:
*holder blikket hans*
- Du kler å få en datter til
*biter seg i lippa og flirer*
*vugger stille på sønnen*

Alexander:
*ser flirende på henne*
*hever et bryn*
- Så du er glad jenta er mi?

Noira:
*mister noe av smilet*
- Ungene er mine.
*snur blikket ned mot sønnen*
- Uansett hvem som er far eller ikke far.

Alexander:
*ventet ikke det svaret*
*kjenner han blir kald på ryggen*
"Vil hun ta henne fra meg?"
*rister den irrasjonelle stemmen vekk*
*stryker Noor over ryggen*
- Selvfølgelig

Noira:
*forstår ikke hvorfor han absolutt måtte si det*
*klemmer bedre om Mads*
- Jeg elsker alle barna mine like mye..
*kjenner tårene begynner å velte opp*

Alexander:
- Jeg vet det.
*ser spørrende på henne*
- Jeg mente det bare som en spøk..
- Jeg hadde vært like glad om Mads var biologisk min
*bøyer seg nærmere*
*ser mildt på henne*
- Jeg mente det ikke slik

Noira:
- Hva mente du da?
*setter blikket i ham*
*rister irritert på hodet*

Alexander:
*holder tilbake et sukk*
- Jeg mente ingenting.
- Du sa jeg kledde en datter, også svarte jeg deg.

Noira:
- Ja jeg hørte deg.
*fnyser lett*
*biter kjeven sammen og blir stille*
*stryker Mads forsiktig over ryggen*
*ser kjapt over på Noor*
- Noor har ganske gode kinn.. Jeg hadde trodd de var tynnere.. Det er så tidlig..