Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Dust, selvsagt er det bra!
*smiler varmt mot ham*
- Kom nå..

Alexander:
*blir med henne inn etter en beskjed til Lila*
*smiler fort mot de andre og setter seg ned ved Nathan*

Emmeline:
*ser forskende på dem*
*men ser Alexander er lei seg, så sier ingenting*

Karsten:
*ser fra den ene til den andre*
- Jaja så satt vi her da
*smiler kjapt*
- Er det Morten som ser etter Noira nå?
*holder blikket halvveis på Alexander*

Alexander:
- Ja.
- Det vil nok bli sånn.
*stryker Nathan over krøllene*
*trekker ham inn på fanget sitt*

Emmeline:
"Har hun valgt Morten igjen?"
*rynker brynene*
- Ok..

Karsten:
- Å?
*begynner å ane ugler i mosen*
- Men... Er nå din unge og da?
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
- Karsten..
*ser kort på ham*
- La det ligge.
*smiler fort*

Karsten:
*klarer selvfølgelig ikke det*
- Jeg må vel få spørre vel?
- Han kan vel svare.
*hever øyenbrynet mot Emmeline*
- Ser jo hvem som trør til når det er noe..

Alexander:
- Det går fint.
- Det..
*svelger*
- Ja. Ja, det er min unge og. Mine unger.
*retter på seg*
- Det ordner seg.

Karsten:
- Noira som har klikka igjen?
*hever øyenbrynet*
- Hun beskylder Morten i ny og ne for alt mulig..
*himler med øynene*
- Hu roer seg nok, de kan jo bli litt gale etter å ha født.. Ser det samme på dragene ikke sant?
*ser så på Daniel*

Daniel:
*smiler stramt*
*syns Karsten er litt vel masete*
- Akkurat..

Emmeline:
*himler litt med øynene*
- Ikke sammenlign henne med en drage da..

Karsten:
- Det vil jeg si er et komplement..
*ser hans lille vits ikke slår ann*
- Hun er jo Draconiz..
*hører ingen som ler med ham*
*sukker irritert*
- Ser til Morten jeg

Alexander:
*tipper han vil få vite det da*
*konsentrerer seg om Nathan*

Emmeline:
*setter seg ned inntil Alexander*
*legger armen om ham*
- Ordner seg..

Terina:
*ser kjapt etter Karsten*
*har en dårlig følelse for om han klarer å holde kjeft*
*lener hodet på skulderen til Daniel*
*smiler fort*

Karsten:
*går til kjøkkenet og lager til en stor lunsj*
*tar med seg to store tallerkner med mat og går inn til Noira og Morten*
- Sultne?

Morten:
*blir lettet når han ser det er Karsten som kommer inn*
- Åh, veldig!
*rydder plass på nattbordet*
- Takk, det trengte vi nå

Noira:
*ser kjapt opp og kjenner lukta av mat treffer henne*
- Å fantastisk.. Det lukter helt nydelig!
*kjenner magen rumler forferdelig*

Karsten:
- Håper det smaker!
*smiler varmt*

Morten:
- Det gjør det nok
- Jeg kjenner til dine kokkekunnskaper
*reiser seg for å legge Mads ned før han kan spise*

Karsten:
*benytter sjansen til å se på tvillingene*
- Så herlige
*humrer*
- Jeg kan ta dem om de skulle klynke..

Noira:
- Å tusen tusen takk!
*smiler varmt og kaster seg over maten*

Morten:
- Gjerne
*smiler av Noira*
- Hvordan går det nede?
- Oppfører guttene seg?

Karsten:
- Nei de satt nå å lekte de
*smiler kjapt*
- Nathan som et klistremerke på Alexander og Jason ålte seg rundt, fytti han er en travel en!
*humrer*

Morten:
- Ah.
*smiler strammere*
*ser over på Noira når Alexanders og Nathans navn blir nevnt*
*hever brynene lett*

Noira:
*blir strammere i smilet*
*kjenner matlysten forsvinner sakte*
- Jason er så travel ja..
*smiler fort*

Karsten:
*ser fra den ene til den andre*
- Vil noen nå fortelle hva som skjer?
- Alexander så enda mer forskremt ut enn vanlig..

Morten:
*tenker på det et sekund*
*setter fra seg tallerkenen*
- Alle vet det, Noira
- Har du noe imot om jeg forteller ham?

Noira:
- Jeg kan si det selv..
*smiler stramt*
- Jeg og Alexander hadde sex hvor jeg ikke ville..
- Er det noe mer å si?
*mumler og tar en ny gaffelbit*

Karsten:
*ser fra den ene til den andre*
- Javel..

Morten:
*ser kort på fetteren*
- Han er ikke nede alene med Nathan vel?

Karsten:
- Nei.
- Terina, Daniel og Emmeline er med ham.
*ser undrende på Noira*
- Når skjedde det?
*ser hun nærmest punkterer*
- Jeg mener ikke snoke. Men jeg håper ikke du har vært på dette for lenge..

Noira:
*får tårer i øynene*
*smiler stramt*
- Han gjør ikke guttene noe