Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Pappa ble gjort til en djevel når jeg var liten..
- Men han har bare vært god med meg.
- Og uten ham, tross alle hans feil, hadde jeg ikke vært i dag!
*ser bedende på ham*
- Han kommer aldri til å gjøre ungene noe..
- Ta de ikke fra ham og ham fra de

Morten:
- Så se det fra min side.
- Mads er min sønn, Nathan så godt som. 
- De kommer til å tilbringe tid sammen med ham om vi ikke gjør noe
*ser alvorlig på henne*
- Det er en veldig ubehagelig tanke for meg

Noira:
*blir stille igjen*
*siger ned på sengekanten*
*drar hånda igjennom det våte håret*
- Jeg forstår det...

Morten:
*biter kjeven sammen*
- Ja. Fint..
*drar hendene gjennom håret*
- Jeg syns faktisk, tro det eller ei, at Alexander er en grei type
- Men dette endrer alt. Det burde det ha gjort for deg og for lenge siden

Noira:
- Jeg vet det..
*legger hodet i hendene*
- Det har endret alt..
*hvisker for seg selv*

Morten:
*ser lenge på henne*
*skjønner hun ikke vil ta noen beslutning selv*
*sukker*
- Jeg syns vi skal ta kontakt med Lewis.

Noira:
- For å gjøre hva?
*ser kort på ham*

Morten:
*trommer fingrene sammen*
- Han har sikkert et annet sted Alexander kan bo

Noira:
*legger hodet i hendene igjen*
*kjenner tårene siler ned kinnene*
*får seg likevel ikke til å si imot ham, for er også letter over forslaget*

Morten:
*reiser seg og kommer bort til henne*
*setter seg på huk foran Noira*
- Skal jeg gjøre det? 
- Du trenger ikke si noe som helst

Noira:
*møter tårefylt blikket hans*
*rister stille på hodet*
- Alt blir bare verre..
*ser bedende på ham*

Morten:
*ser lenge på henne*
*før han nikker*
- Javel.. Det er opp til deg.
*reiser seg rolig opp igjen*
- Prøv å spis litt..

Noira:
*strekker sakte på ryggen*
*løfter det tårevåte ansiktet*
*stryker kjapt tårene bort*
- Takk Morten.
*ser takknemlig på ham*

Morten:
- Selvfølgelig.
*smiler svakt*
*henter brettet og setter det på sengekanten*
- Jeg kan hente tvillingene igjen når du har spist litt

Noira:
*smiler spakt tilbake*
- Takk..
*prøver å presse bort Alexanders blikk fra noen minitter siden*

Morten:
*ser at hun begynner på maten*
*går bort til Karsten og Emmeline for å hente barna*

Karsten:
*ser opp når Morten kommer*
*smiler spakt*
- Emmeline vil ikke gi de fra seg.
*nikker bort mot kjæresten*

Morten:
- Åå
*hever et bryn mot Karsten*
- Pass på at hun tar prevensjonen sin nå da
*flirer fort*

Emmeline:
- Hey
*ser kort på Morten og himler med øynene*
*løfter dem opp en og en til ham*
- De er bare så skjønne..!

Karsten:
- Blir dobbel dong i kveld
*smiler skjevt*
- Jeg kan ta en av dem..hvis det blir for vanskelig?

Morten:
*ser Emmeline himler med øynene igjen*
*flirer svakt*
- Neida, jøss.
- Vi skal nok klare det.
- Eller.. er du blitt knytta og?

Karsten:
*flirer fort*
- Litt ekstra tung ungen lovende Mortensen
*smiler kjapt*
- Si ifra om det dr noe

Morten:
- Så klart.
*smiler fort*
- Noira er bare litt.. ja.. fødsel og alt, dere vet
*kysser Mads på pannen*
- Takk igjen.
*tar med seg ungene ut*

Emmeline:
*legger seg ned på sengen*
*hviler hodet i hånda*
- Skal vi lage en?
*smiler lurt*

Karsten:
*ser undrende etter Morten*
*hører Emmelines kommentar*
*flirer*
- Jeg har hørt det krever øvelse
*smiler lurt*

Emmeline:
*fniser av ham*
*hever et bryn*
- Jeg tror du klarer det på første forsøk.

Karsten:
- Javel ja?
*gliser mot henne*
- La oss se..
*klatrer oppi til henne*