Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Hvorfor møter jeg bare duster?
*blåser luft ut av kinnene*
- Åh..

Angela:
*smiler lett av henne*
*setter seg ned ved dem*
- Herregud da. Du klarer bedre du vel!
- Du vil ikke ha en sånn type som det uansett

Terina:
- Du fortjener så absolutt bedre!
*dulter lett i søsteren*
- Du har bare ikke truffet den rette ennå
*blunker til henne*

Emmeline:
- Jeg trodde jo han var det
*kjenner leppen begynner å skjelve igjen*
*legger pannen mot knærne*

Terina:
- Nei du har tvilt siden du traff ham..
- Du vet det når du vet det.. Sant Angela?
*ser spørrende på kusinen*

Angela:
- Hundre prosent!!
*stryker henne over leggen*
- Du..
- Huff det blir jo litt kleint det her da
*flirer litt*
- Men du har jo oss!

Terina:
*skjærer et grimase*
- Ja vi får kaste ham til Isabell eller noe… så får de være einstøinger der sammen..
*himler med øynene*

Angela:
- Nei huff..
- Ønsker han vel ikke så vondt?
*flirer ondt*
*skyver seg opp igjen*
- Det er mye vin på kjøkkenet iallfall
- Nå holder jeg på å tisse meg ut..!

Emmeline:
*drar hendene over kinnene*
- Vi har ikke slått opp enda altså..

Terina:
- Joda det har du..
*smiler skjevt*
- Vi hører jo det..

Emmeline:
- Ja, men bare ikke si noe til han
- For han vet det nok ikke
*sukker og ser frustrert på henne*

Terina:
- Nei du skal få finne ut av det selv
*smiler kjapt*
*legger armen om henne igjen*

Emmeline:
*snufser*
- Jeg..
- Huff jeg føler jeg burde snakke med Noira
- Si unnskyld på hans vegne.. han kommer ikke til å gjøre det

Terina:
*smiler svakt*
- Hun setter nok pris på det.. selv om det absolutt ikke er du som skal unnskylde..
*blir strammere i smilet*

Emmeline:
- Neida
- Men noen må jo
*karrer seg opp*
- Og da slipper jeg å se han på en stund..
*sukker*
- Jeg ser sikkert helt jævlig ut..

Terina:
- Jo bedre er det for Noira..
*smiler kjapt*
- Men hun er spydig så.. du er advart!

Emmeline:
*sukker*
- Jeg skal raskt inn, raskt ut.
*smiler fort*
- Takk, Ina.. Jeg finner deg etterpå
*drar en hånd gjennom håret på vei mot Noiras rom*
*banker på*
- Noira..? Er du våken?

Noira:
*skvetter til når hun hører Emmelines stemme*
*sitter med begge ungene på brystet og kjenner armen som holder Mads snart gir etter*
- Ahr… ja kom inn Em!
*ser kjapt på henne*
- Armen min sover, Mads også.. orker du ta ham og legge ham i sengen?
*smiler stramt*

Emmeline:
- Ja, så klart..!
*kommer bort for å ta ham*
*ser ikke annet enn Morten og Karsten når hun ser på ham*
*går fort for å legge ham i krybben*
- Hvordan går det med deg?

Noira:
*sukker lettet når hun løfter ham*
- Tusen hjertelig..
*smiler forsiktig*
- Jeg er utrolig sliten.

Emmeline:
- Åh, det kan jeg tenke meg.
*smiler svakt*
*kommer bort for å sette seg ved henne*
- Du vet du bare må spørre om hjelp sant?
- Vi er her jo alle sammen

Noira:
*holder blikket på henne*
- Morten hjelper til.
*senker blikket ned mot Noor*
- Dere andre vet jeg ikke med..

Emmeline:
*blir stille en liten stund*
*skjønner hvorfor hun sier det*
- Du er stesøsteren min, tross alt
- Og Noor er niesen min
- Så jeg vil veldig gjerne være der for deg hvis du vil la meg

Noira:
*mildner noe i stemmen*
- Det er jo kjekt å høre..
*hever øyenbrynet*
- Så du er ikke enig med Karsten?
*smiler stramt*

Emmeline:
- Nei, jeg er ikke det.
*fnyser litt*
- Det var et drittsekk-move
- Jeg kan bare tenke meg hvor ubehagelig det var for deg
- Måten han nærmest tvang Alex på også..
- Jeg får frysninger

Noira:
- Alex også?
*stirrer på henne*
*kjenner magen vrir seg av skam og skyld*
*senker blikket ned mot Noor*
*blir stille*

Emmeline:
- Ja..
*følger blikket hennes*
- Så jeg kom egentlig for å si unnskyld på hans vegne. Karstens altså
- Det.. er ikke noe jeg vil ha assosiert med meg