Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*legger armen om Lila*
- Klart Lila og Noor er ekte søsken!

Emmeline:
- Så vi er ikke skikkelig søsken vi altså da, Sophia?
*ser lett strengt på henne*
- Jeg sier til alle at du er søsteren min, jeg.
- Du, jeg tror det er Lila sin tur til å holde henne nå
- Vi går og finner litt frokost vi!

Morten:
- Nei, det..
*ser ned på Noiras hånd*
*smiler skjevt*
- Gikk litt fort.

Sophia:
*ser surt på dem alle*
*ser ned på Noor*
- Men jeg er ekte tanta di..
*lar Alexander ta henne*

Noira:
*flirer*
- Det trengs ikke.
*rister på hodet*
- Jeg hadde vel mista den..

Alexander:
- Klart du er..
*kjenner han ikke helt vet hvordan han skal takle Sophias humør*
*legger Noor forsiktig over i Lilas armer*

Emmeline:
*strekker hånden ut mot Sophia*
- Kom da, søs
*ser ertende på henne*

Morten:
*rister på hodet*
- Klart du skal få
*sukker og mumler*
- Om vi en gang kommer oss ut herfra..

Sophia:
- Søøøs!
*flirer mot henne*
- Em Pem!

Noira:
*smiler skjevt*
- Selvfølgelig skal vi det.
*klemmer seg inntil ham*

Emmeline:
- Jada, masa.
*tar hånden hennes*
*drar henne inntil seg*
- Vær nå grei med Lila
*senker stemmen og ser kort på henne*
*tar henne med inn på kjøkkenet*
*retter seg automatisk mer opp i ryggen*

Morten:
- Ja..
*sukker*
*kysser henne i pannen*
*ser Emmeline kommer inn med Sophia*
*kaster et fort blikk på Karsten*

Sophia:
- Jeg er grei jeg..!
*ser uforstående på henne*
- Hun er ikke grei..
- Hun vil ikke leke med meg

Karsten:
*snur blikket kjapt mot døra*
*skvetter når Sophia kommer hoppende mot Noira*

Sophia:
- Kan jeg få se Mads, kan jeg få se Mads?!
*gliser og hopper opp på tå for å se et glimt av ham*

Emmeline:
*smiler litt oppgitt*
*ser stabelen med omelett på kjøkkenbenken*
*kjenner igjen hvordan de ser ut så skjønner hvem som må ha laget dem*
*begynner å skjære noen brødskiver isteden*

Morten:
- Ja, men ikke rop så mye Sophia
*smiler stramt*
- Han er bare en baby så han tåler ikke så mye!

Karsten:
*vet ikke om han skal ignorere henne eller ei*
*men ser hun ignorerer ham så gjør det samme*

Noira:
*smiler varmt mot lillesøsteren*
- Hvis du skal holde ham må du sette deg.
*blunker fort*
*ser hun springer mot en lenestol*

Emmeline:
"Skal han virkelig ikke si noe?"
*kjenner det kniper enda mer i magen*
*setter tallerkenen til Sophia fort foran henne*
*etterlater maten sin og går fort ut*
*tørker kinnene på vei ned trappen*

Morten:
*skotter etter Emmeline*
*rister på hodet av dramatikken*
*legger Mads forsiktig ned i Sophias armer*
- Og pass på hodet

Karsten:
*ser i øyenkroken at hun går*
*sukker tungt*
- Unnskyld meg..
*går kjapt etter*
- Emmeline…?
- Kan jeg få snakke med deg?

Sophia:
- Jada jada..
- Se så søt han er!!
*flirer*

Emmeline:
*svelger og blunker fort*
*snur seg mot ham med tårer enda i blikket*
*nikker bare*
- Ja..

Isabell:
*ser etter Karsten som går etter Emmeline*
*kjenner hun syns fryktelig synd i ham*
*stryker sønnen over håret*

Morten:
- Jada. Kjempesøt.
*smiler fort*
*holder haukeblikket sitt på dem*

Karsten:
*kommer sakte mot henne*
- Unnskyld.
*ser sårt på henne*
- En million ganger for hva jeg sa.. det er ikke sant..

Emmeline:
*kan se at han er oppriktig i unnskyldningen*
*vet ikke hva hun forventet, men kjenner det overrasker henne*
- Du sier alltid det du mener..

Karsten:
- Og jeg mente det i et brøkdels sekund…
- Men nå er jeg bare flau..
*klør seg i hodet*

Emmeline:
*tørker kinnet sitt*
*nikker stille*
- Jeg er også lei meg.. Jeg mente aldri å såre deg

Karsten:
*nikker rolig*
- Nei det.. kan skje den beste..
*smiler matt*

Emmeline:
*legger armene om seg selv*
*ser trist på ham*
- Ja... så...
*snufser*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Karsten:
- Er det så mye mer å si?
*smiler skjevt*
- Shit happens..
*kremter fort*
- Du får gi broren din en liten advarsel.. Morten og Noira har forlovet seg

Emmeline:
"Shit happens.."
*vil rulle med øynene og slå ham i armen*
*og at han skal legge armene sine om henne etterpå*
*kjenner hun spacer ut*
- Åh.
*rynker brynene når hun skjønner hva han har sagt*
- Vent..
*ser mot kjøkkenet*
- Hva?

Karsten:
- Japp…
*smiler stramt*
- Spennende hva..?
- Så får vi nå se

Emmeline:
- Herregud..
*mumler*
- Det er tid og sted liksom..
*rister stille på hodet*

Karsten:
*ser matt på henne*
- Sier du ja..

Emmeline:
*sukker litt*
- Javel. Den er vel rettferdig.
*ser spørrende på ham*
- Men hadde det vært bedre om jeg bare bet det i meg?

Karsten:
- Absolutt ikke
*blunker til henne*
- Greit å rive av plasteret

Emmeline:
*ser lenge på ham*
- Akkurat..
*hører stemmen er grøtete*
"Han er ikke lei seg"