Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Si nå ikke det..
*smiler kjapt*
- Ser jo hvordan dere to styrer på hæ?
*ser Noira begynner å rødme*
- Dere er faen meg helt utrolige..
*flirer skjevt*
- Blir ikke kvitt deg hva Noira?

Noira:
*flirer lurt*
- Nei han gjør ikke det.
*klemmer bedre om Noor*

Morten:
*smiler skjevt*
*trekker ut stolen ved siden av seg så hun kan sitte*
- Takk og pris for det.
*kysser henne i tinningen*
- Vi har nyheter faktisk..

Emmeline:
*presser leppene sammen*
*rister litt på hodet av hvordan Noira og Morten oppfører seg*
"Stakkars Alex.."
- Vi går og setter oss i stuen, Pia..

Noira:
*setter seg ned i stolen og inntil ham*
*begynner å rødme når han sier de har nyheter*
*biter seg ørlite i lippen når hun ser Emmeline*
*mister smilet når hun snur og går*
*klemmer bedre om Noor*
*hører Karsten gratulerer*
*ser overrasket på ham*

Karsten:
*smiler varmt mot dem*
- Jøss. Gratulerer!
*rekker Morten hånda*
- Fremtidige fru Mortensen.
*flirer skjevt mot Noira*
- Da er det bestemt. Du og jeg blir aldri kvitt hverandre,så la oss begrave stridsøksa?
- Jeg vil bare se Morten smile.. og det gjør han jo!
- Flotte unge fremadragende Mortensen.
*flirer ertende*

Noira:
*flirer med Karsten*
- Nå må du holde ut med med dårlig humor Morten.
*lener seg inntil ham*

Sophia:
*ser fra den ene til den andre*
- Men.. babyer jo..
*rynker pannen*
- Vil du ikke se babyene da Em?

Morten:
- Jeg må visst det.
*humrer*
*er overrasket, men glad for Karstens reaksjon*
*kjenner det betyr overraskende mye*

Emmeline:
- Senere..
*mumler*
- Du kan gå inn hvis du vil..
*trekker en pute opp i fanget når hun lander i sofaen*
- Isabell er der inne også

Sophia:
*stanser litt opp*
- Hvem var han som ligner på pappa?
*rynker pannen*

Emmeline:
*himler med øynene*
- Han ligner ikke på pappa, Pia
*sukker tungt*
- Han var kjæresten min.. Men vi slo opp i går
- Derfor er jeg litt lei meg

Sophia:
- Åå?
*ser forskende på henne*
- Du får ikke lov å være lei deg.
- Han ser ut som en dust

Emmeline:
*ser flirende på henne*
- Syns du?
*åpner armen for henne*
- Åå, du er virkelig favorittlillesøsteren min altså

Sophia:
*flirer mot henne*
*kommer og gir henne en klem*
*snur hodet mot trappa når Lila og Alexander kommer opp*
*mørkner i blikket mot Lila*

Emmeline:
- God morgen
*smiler av lillebroren med søvn i øynene*
- Ikke gå på kjøkkenet
*ser lett advarende på ham, og ser han tar tegningen*
- Fått sove?

Alexander:
*setter seg ned i sofaen*
- Litt.
*smiler svakt*
- Hei, Sophia.. Kjekt å se deg

Sophia:
*smiler kjapt mot Alexander*
- Hei.
- Ja ikke sant?
*flirer*
- Gratulerer med Noor!
- Em dro meg med inn hit for eksen sitter på kjøkkenet..
*himler med øynene*
- Kan du hente Noor pleease??

Lila:
*ser med dådyrøyne på Alexander*
- Hun er så søt!

Alexander:
- Ehm..
*flirer stivt*
- Ja, det.. Kan jeg vel
*reiser seg forsiktig*
"Du må en eller annen gang"
*går med stive skritt mot kjøkkenet*
*banker forsiktig på dørkarmen*
- God morgen..

Emmeline:
- Pia..
- Du trenger ikke å si alt du tenker!
*flirer lavt*

Sophia:
- Hva da?
*flirer*
- Ble du flaaau?

Noira:
*snur blikket kjapt mot døra*
*vet hvem som står det før hun ser ham*
*begynner så vidt å dirre*
*ser kjapt på Morten*
- Vil du hilse på Noor?
*smiler stramt mot Alexander*
- Jeg tror du Morten må bære henne bort…

Alexander:
- Ja, eller..
*kremter*
- Sophia ville gjerne hilse. Tør ikke si nei til henne
*smiler svakt*
*ser Morten kommer nærmere*
- Takk..
*smiler bredere med en gang han får datteren i armene*

Emmeline:
- Flau?
- Pfft
*geiper mot henne*

Noira:
- Nei det er sant, selvsagt skal hun få se…
*smiler nervøs*
- Hun har nettopp fått mat så hun kan gulpe..
*sukker tungt for ikke å gå etter henne*
*går ubevisst nærmere Isabell*

Lila:
*står fint og bare venter*

Alexander:
- Klart..
- Skal passe på
*snur seg til Lila med et lite smil*
- Du vil vel holde du også, storesøster
*blir med henne inn i stuen igjen*
- Er det greit at Sophia får lov først?

Isabell:
*biter seg i leppa*
*venter til han er gått ut før hun sier noe*
- Går det bra..?

Lila:
*strekker nærmest ut armene klar for å holde søsteren*
*ser fort på Sophia*
*rynker pannen*
- Ja..?

Noira:
*innser hun nå holder om armen til Isabell*
*slipper henne kjapt*
- Unnskyld..!
*ser forvirret på henne*
- Jeg.. jeg klarer ikke helt å ha hodet på plass

Alexander:
- Hun har jo aldri holdt før vet du
*blunker fort til Lila*

Emmeline:
*ser over på søsteren*
- Da må du også være flink til å dele, Sophia
*vet det kanskje et et ukjent fenomen*
- Lila er jo Noors storesøster vet du

Isabell:
- Neida, det går fint med meg
*smiler spakt*
*biter seg i leppa*
*ser Morten kommer tilbake og legger armen om henne*

Sophia:
*rynker pannen*
*biter seg i lippa*
*myser mot Lila*
- Ja. Greit.

Noira:
*klemmer seg inntil Morten*
*sukker stille*
- Mads da?
*smiler fort*
- Fant han onkel Karsten?

Alexander:
*smiler fort*
*legger Noor ned og hjelper henne med å støtte hodet*
*setter seg ned ved siden av*
- Så, hva syns du?

Emmeline:
*vinker Lila til seg*
- Hvordan er det å være storesøster da?
- Du er jo så flink med Nathan, har jeg hørt!

Morten:
- Ja.. Tør onkel Karsten det da?
*ser humrende over på Karsten*
- Bæsjer han, må du ta det..!

Sophia:
*smiler stort*
- Kjempesøt!!

Lila:
*har blikket fiksert på Noor hele tiden*
- Det er veldig kjekt..
*Smiler forsiktig*

Karsten:
- Nja..
*ser tvilende på ham*
- Han kan godt bli litt større først..

Emmeline:
*smiler svakt av henne*
*ser hun bare har øyner for babyen*
- Hvor er Astro da?
- Trodde dere hang sammen i hofta jeg..!

Morten:
- Du får finne Nathan eller Jason da
*flirer fort mot ham*
- Nok å henge fingrene i!

Lila:
*begynner smått å fnise*
- Jeg tror han er hos pappaen og mammaen sin..
*holder blikket på søsteren*

Karsten:
- Heller de som finner meg..
*flirer skjevt*
- Kjekke svigermor som sto opp med dem da.

Alexander:
*klapper på sofaen ved siden av seg*
*smiler lett til Lila*
- Vil du ikke komme bort her og se?

Morten:
- Ja.. Det var snilt.
*smiler svakt og klemmer bedre om Noira*

Lila:
*flirer fort og spretter bort til Alexander*
- Hun er såååå søt søstera mi.

Sophia:
*skuler kjapt på Lila*
- Dere er ikke skikkelige søsken da.
- Dere er bare stesøsken, sånn som meg og Terina og Emmeline og Max og Alexander.
- Så jeg er faktisk stetanta di.

Karsten:
*studerer dem*
*smiler skjevt*
- Hadde du ikke ring?
*ser kjapt på Morten*