Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser stille på ham*
*klapper ham på armen igjen*
- Nei.
- Han hadde aldri innsett at det han gjorde var galt.
- Der har du forskjell.

Alexander:
- Vi må si det.
*ser stille på dem*
- Jeg kan gjøre det, om du ikke vil Ina.

Karsten:
*begynner å gråte*
*legger hendene over ansiktet*
*storhulker*

Terina:
*biter kjeven sammen*
*nikker sakte*
*reiser seg og går inn til søsteren*

Morten:
*legger armene rundt storebroren*
*klemmer ham hardt inntil seg*
- Det ordner seg, Michal.
- Alt ordner seg.
- Jeg skal fikse dette.

Emmeline:
*ser opp på Terina, og ser hun har et rart uttrykk i ansiktet*
*løfter Lya forsiktig opp og legger henne mot skulderen sin*
- Hva er galt?

Karsten:
- Nei Andrej..
- Jeg må gjøre det selv
*svelger hardt*
*tørker irritert bort tårene*

Terina:
- Karsten.
- Han er tilbake.
*ser alvorlig på henne

Morten:
*er glad for at han sier det*
*klapper ham på skulderen*
- Men jeg er der for deg.
- Hele veien.

Emmeline:
*ser bort på Elias som heldigvis enda sover*
- Åh.
*kjenner det spenner seg i hele kroppen*
*ser tilbake på søsteren*
- Er han her?

Karsten:
- Og jeg er evig takknemlig
*ser sårt på ham*
*kjenner tårene ikke vil stanse*

Terina:
- Nei ikke nå..
- Alexander så han med Morten og Noira.
*biter kjeven sammen*
- Du trenger ikke se ham

Morten:
*smiler fort*
- Det vet jeg.
*klemmer om armen hans*
- Du hadde gjort det samme for meg. Ikke tenk på det

Emmeline:
*nikker stille*
*kjenner pulsen øker av tanken*
- Takk
*ser stille på henne*

Karsten:
- Men jeg gjorde.. jeg truet konadi
*klarer ikke se på ham*
*biter kjeven sammen*

Terina:
- Tro meg.. Daniel kan holde han på avstand.
*hever øyenbrynet lett*
- Så… dette styrer du

Morten:
- Ja.
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner han helst ikke vil besøke det temaet*
- Men det prater vi ikke om.

Emmeline:
- Hvis han spør, så ikke si at jeg ikke vil se han
- Men at jeg klarer det ikke
*ser ned på Lya og kjenner øynene fylles opp av tårer*

Karsten:
*kan se sinnet river i ansiktet hans*
*senker blikket og nikker kort*
- Burde jeg se til Emmeline?

Terina:
- Det er ingen som forventer heller
*ser sårt på henne*
- Sant?
*kommer kjapt mot henne*
- Det skal du ikke tenke på

Morten:
*nøler*
- Det er opp til deg, bror.
*ser alvorlig på ham*
- Det spørs om hun vil se deg.
- Men kanskje du bør prøve?
- Jeg vet ikke hva som er riktig her.

Emmeline:
*nikker*
*hikser lavt*
- Nei..
*klemmer Lya tettere inntil seg*

Noira:
*overhører brødrenes samtale utenfor*
*kjenner det vrir seg i både hjerte og sjel*
*sukker tungt og lenge*
« Gå ikke til Emmeline.. for guds skyld..»
*ser ungene er opptatt med sitt*
- Vil du komme inn..?
*kommer i åpningen*
*smiler prøvende*
- Spise litt mat med ungene?

Terina:
*smiler forsiktig mot henne*
- Slapp av.
- Her er du trygg
*smiler varmt*

Morten:
*ser spørrende på Karsten*
*trekker på skuldrene*
- Opp til deg.

Emmeline:
*kjenner hun nesten ikke klarer å bære det mer*
*løfter blikket til søsteren*
*ser henne nesten ikke gjennom alle tårene*
- Det var ikke bare det at han kvalte meg, Ina

Karsten:
*biter kjeven sammen*
*ser undrende på Noira*
*ser så over på Morten*
- Vel..

Noira:
- Har du andre planer?
- Få litt mat i deg
*smiler fort*
- Kom nå.

Terina:
*ser sårt på henne*
*sier ingenting men lar henne si det*

Morten:
*hører Noira er insisterende*
*legger hånden på brorens arm*
- La oss spise.
*smiler kjapt*

Emmeline:
*klemmer Lya enda tettere til seg*
*hikser lavt*
- Jeg klarte ikke å si nei, for jeg var så redd

Noira:
*kjenner hjertet dunker når de kommer inn*
*biter seg i kinnet*
- Ja se papp og onkel K
*smiler oppmuntrende til ungene*
- Jeg tar og henter litt å drikke..

Terina:
*ser sårt på henne*
- Voldtok han deg?
*kjenner det vrir i hjertet hennes*

Morten:
*lar Karsten gå inn*
*stopper Noira*
- Du trenger ikke å være her.
*ser mildt på henne*
- Jeg får i ham litt mat og sender ham hjem i sengs.

Emmeline:
*nikker*
*legger den ledige hånden over øynene og hulker*

Noira:
*ser kjapt på ham*
- Ikke tenk på det..
- Må bare bli vant med det..
*smiler stramt*
*går inn på kjøkkenet*

Terina:
*ser sårt på henne*
- Jeg er så lei for det Em..
- Herrgud.
*legger armene om henne*

Morten:
- Nei.. Det trenger du ikke.
*går kjapt etter henne*
- Virkelig.
*ser alvorlig på henne*
- Han er broren min, så det er mitt rot
- Emmeline er søsteren din. Gå bort til henne.

Emmeline:
*vender ansiktet mot skulderen hennes*
*prøver å være stille mens hun slipper ut gråten så Elias ikke våkner*

Noira:
*stivner når han kommer etter*
*svelger stille*
*ser kjapt mot stua*
- Jeg… bare.. styrer litt på her..
- Jeg kan gå til Emmeline etterpå.
« Jeg må tilstanden til Karsten..»

Terina:
*trekker henne med seg ut i det andre delen av teltet*
*klemmer henne hardt inntil seg*
- Bare gråt
*hvisker mot henne*

Morten:
- Ok
*nikker til henne*
*smiler kjapt*
*går rolig ut til broren og barna igjen*

Emmeline:
*får lagt Lya fra seg på veien*
*gråter sårt inn mot søsterens hals*
- Han ødela alt..

Noira:
*kjenner hendene skjelver når han går*
*sukker tungt*
*presser lippene sammen*
*begynner å gjøre det hun sa, mens hun holder et øre med det som skjer og blir sagt*

Terina:
*knuer henne inntil seg*
*kjenner øynene fylles med tårer*

Morten:
- Så hva er planen?
*ser opp på broren etter en stund når barna leker alene*
- Hvordan holder du deg edru fremover?

Karsten:
- Det blir utfordringen.
*ser alvorlig på ham*
*sukker tungt ut*
- Jeg.. trenger hjelp der

Morten:
- Hjelp skal du få.
- Det har jeg allerede lovet
*smiler fort*
- Du må bare si fra
- Jeg kan ikke alltid lese tankene dine