Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Mm..
*løfter datteren rolig ned på stellebordet*
*begynner å knappe opp de små knappene*
- Jeg har så store fingre..
*sukker oppgitt*
- Der..
*mumler for seg selv og åpner bodyen*

Emmeline:
*kjenner lukten som brer seg*
*vet ikke om hun skal le eller gråte*
- Rose..
*mumler*
*løfter Elias opp i badekaret*

Karsten:
*får kjapt vasket og byttet på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Hun ligger nå i ro..
- Det gjør ikke Louie.
*brummer lett*
*ser over på sønnen*
- Se der ja.. kjekkere dette hva?
- Skum er gøy..
- Det synes mamma og
*flirer svakt*

Emmeline:
- Hah.. Ja.. Kan ikke huske sist jeg lå her
*lar Elias leke med noen leker*
*vasker ham med en klut*
- Sånn.. Ferdig
- Jo, ferdig
*løfter ham opp enten han er ferdig eller ikke*
*hører det blir enda mer skriking*
- Elias! Nok!

Karsten:
*tar seg i å studere henne nærmere*
« Har du gått ned i vekt?»
*rynker pannen svakt*
- Jeg kan passe på ham..
*smiler kjapt*
- La ham nå bare bade.

Emmeline:
- Greit..
*setter Elias fort og gæli ned i karet igjen*
*drar hendene over ansiktet*
*puster ut en gang før hun går ut av badet*

Karsten:
*ser etter henne*
*hever øyenbrynet og rister kort på hodet*
- Får søster komme oppi og eller?
*flirer til Elias*
- Nei?
- Pappa da?
*humrer*
- Nei pappa har ikke plass

Emmeline:
*trekker inn den kalde luften*
*presser tårene tilbake igjen*
*går tilbake til dem når hun kjenner at det ikke bobler like mye*

Karsten:
*løfter forsiktig blikket mot henne*
*smiler fort*
- Em..
- Jeg er her.
- Jeg er her og skal hjelpe til.

Emmeline:
*kjenner noe brister i henne*
*snur seg halvveis bort så Elias ikke ser at hun gråter*
*tørker kinnene sine igjen og igjen*

Karsten:
*reiser seg rolig*
*kommer nærmere henne*
*legger forsiktig Lya ned på gulvet på et teppe*
*stryker henne prøvende over ryggen*

Emmeline:
*trekker pusten når han kommer nærmere*
*hikser lavt*
- Problemet er bare at jeg stoler ikke på deg når du sier det

Karsten:
*fortsetter å stryke henne over ryggen*
*sukker tungt*
- Nei..
- Forståelig..
*motstår fristelsen med å trekke henne mot seg*
*sukker tungt*
- Jeg kan ikke annet enn å love deg

Emmeline:
- Nei..
*hvisker*
- Jeg er så sliten..
*klarer ikke å se på ham*
- Jeg vet at Noira har fem.. Men det er ikke en konkurranse

Karsten:
- Nei unnskyld den flåsete kjeften min..
*presser lippene sammen*
*trekker henne forsiktig inntil seg*
- Unnskyld

Emmeline:
*gråter verre når hun kommer inntil ham*
*kjenner redselen kicker inn, men at den sakte forsvinner*

Karsten:
*stryker henne fortsatt rolig men løfter hånda og lar den gli igjennom håret hennes*
*kaster kjapt et blikk på øynene*
*smiler kjapt*
- Det går bra.

Emmeline:
*rister stille på hodet*
- Det gjør jo ikke det.
*ser sårt på ham*
- Men.. Takk.. Jeg skal stole på at du blir

Karsten:
*ser sårt på henne*
*stryker henne forsiktig over kinnet*
*smiler spakt men varmt*
- Gjør det.
*hører Lya setter i et misfornøyd skrik*
*snur blikket kjapt ned mot datteren*
*humrer lett*

Emmeline:
*ser noe gjenkjenbart i blikket hans*
*men får likevel frysninger når han stryker henne på kinnet*
"Hva gjorde du med Noira…?!"
- Hun er nettopp matet så..
*ser mot Lya hun også*
- Bare løft henne opp, om du vil

Karsten:
*slipper henne forsiktig og bøyer seg ned mot datteren*
- Først basjet du på meg.. vil ikke ha sprut gulp med..
*humrer lett*
*legger henne inntil brystkassen*
*smiler varmere*
- Sånn.. du liker deg i høyden.

Emmeline:
*ser stille på dem*
*smiler svakt*
- Hun liker deg. Det er vel mer det..
- Merker at det er pappa
*retter på sokken hennes*

Karsten:
*smiler skjevt*
- Takk..
*humrer lett*
*ser ned på sønnen i badekaret*
- Se det gliser der da
*humrer*

Emmeline:
*smiler svakt av Elias*
- Blidfis.. Når han får det som han vil
- Kos med Rose du.. Så kan jeg tørke ham

Karsten:
- Rose..
*hever brynet til datteren*
*ser mot sønnen som til slutt kommer opp*
*lar blikket gli mot rumpa til Em når hun bøyer seg*