Harry Potter - New and Improved

Morten:
*nikker stille*
- Vel.. Da er hun en større person enn jeg trodde.
*hipser på Louie igjen*

Karsten:
- Hun forstår avhengighet..
*biter seg i lippa og veier ordene sine*
- Jeg beklager at jeg har.. kødda med Noira.

Morten:
*ser lenge på ham*
*hever brynene lett*
- Har du sagt det til henne også?

Karsten:
- Ja.
- Vi.. vi skværa opp ganske tidlig der..
*hever øyenbrynet lett*
*kremter*
- Jeg visste ikke at hun.. hadde så mye ballast..
*rynker pannen svakt*
- Hun og er tilgivende

Morten:
- Du får mer enn du fortjener.
*ser rolig på broren*
- Men vi har ikke råd til å være uvenner
- Så foreløpig er stridsøksen begravet.

Karsten:
*nikker kort*
- Godt.
- Vi får sikre alle kanaler inn og få dem tilbake..

Morten:
*nikker rolig*
- Vi trenger Daniel.. og Terina
- Du har Emmeline tilbake i sengen din på null komma niks om du klarer det.

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Ja..
- Lila og Noira med..

Morten:
- Ja ja.
*sukker*
- Vi trenger dem alle.

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
*flirer svakt*
*rister stille på hodet*
- Ja.

Morten:
- Vel..
*nikker mot skogen*
- Jeg får nesten passe på dem
*får Mads bort til seg også*
- Kos deg med skrikerungene

Karsten:
- Og du med hyenene..
*flirer svakt*
*sukker lettet ut*
*ser fornøyd ned på de to sovende barna sine*

Emmeline:
*ser Morten og Karsten prater sammen*
*går stille nærmere, men hører ikke hva de snakker om før Morten går*
*smiler fort til Karsten når han oppdager henne*
- Sover de?

Karsten:
- I helvette..
*snur seg kjapt*
- Jaja.. sover som stener..
*smiler skjevt*

Emmeline:
- Oi.
*ler nesten litt av reaksjonen hans*
- Skremte jeg deg?

Karsten:
- Ja faktisk..
- Kommer snikende..
*humrer*
- Har du fått sovet?

Emmeline:
- Sorry, trodde du hørte meg.
*legger armene om seg og nikker*
- Ja.. Faktisk.
*smiler spakt*
- Etter et lite synsanfall men..
*ser blikket hans*
- Jeg så ikke noe spesielt
- Bare Noira og Alexander igjen

Karsten:
*rynker pannen svakt*
*nikker sakte*
- Ikke noe av Lila?

Emmeline:
*rister på hodet*
- Nei..
*ser han håper på det*
*smiler trist*
- Men hun er med dem.

Karsten:
*smiler matt*
- Synene dine er blitt kraftigere?
*hever øyenbrynet spørrende*
- Så du noe rundt Noira og Alexander?

Emmeline:
- Kraftigere..?
*tygger litt på ordet*
- Bildene er litt tydeligere kanskje.
- Eh.
*ser etter Morten*
- De lå i armene på hverandre i en seng.

Karsten:
*hever øyenbrynet kort*
*ser etter Morten*
*fnyser lett*
- Ja..
- Ikke nevn det til Morten..
*snur blikket tilbake til Karsten*
- De er i livet da om ikke annet

Emmeline:
- Neida. Jeg er ikke gal heller.
*ser stille på Karsten*
- Dere pratet..?

Karsten:
- Ja..
- Våpenhvile..
*sukker stille*

Emmeline:
*nikker stille*
- Sikkert lurt.
- Ikke bruke energi på det..