Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser stille på henne*
*svelger tungt*
- De har det bra hos Morten
*strekker seg frem og klemmer forsiktig om kneet hennes*

Neda:
- Nei.. Bedagelig type
*smiler spakt*
*kjenner øynene er såre*

Noira:
*setter seg opp igjen når han berører kneet hennes*
*smiler stramt*
- De er trygge..
*svelger hardt*
*puster tungt ut*
- Morten vil ikke se meg mer.
*skjærer en grimase*

Karsten:
*holder blikket forskende på Neda*
- Vi får leiren snart på plass igjen..
- Og Lila hos oss.

Alexander:
- Ja du sa det..
*ser stille på henne*
- Har der skjedd noe?

Neda:
*smiler fort til ham*
- Ja.. Jeg håper det
*orker ikke å tenke at han kan ta feil*
- Vel, vi sees vel rundt her senere

Noira:
- Karsten..
*smiler stramt*
*heller resten av vinglasset ned*
- Karsten har skjedd.. tre måneder med ham.
- Tre lange måneder med en rusavhengig psykopat og fem unger.
- Så da er det min feil… at vi ente i senga sammen.
*får tårer i øynene*
- For jeg måtte heale ham Alex, han var fullstendig gal!!
- Jeg kunne ikke dra men med ungene der.. jeg var livredd!

Karsten:
- Gjør du meg en tjeneste..?
*holder blikket hennes*
- Ta vare på Morten

Alexander:
*flytter seg rolig nærmere*
*legger armen forsiktig om henne*

Neda:
*ser lenge på ham*
- Javel..?

Noira:
*svelger sårt*
*kjenner tårene igjen kommer*
*setter glasset fra seg og klemmer seg sårt inntil Alexander*
*hulker mot halsen hans*

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Du er nå glad i ham..

Alexander:
*kjenner at han ikke har så mange trøstende ord*
*klemmer henne istedenfor mens hun gråter*

Neda:
- Han er ikke en fyr som slipper så mange folk inn
*ser stille bort mot teltet hans*
- Men jeg vet at du såret ham

Lila:
*ligger inntil Cario og lytter*
*kan høre Noiras gråt helt inn*
*biter seg sårt i lippa*
- Jeg tror jeg sniker meg inn til deg i kveld.

Karsten:
*skifter kjapt på benstillingen*
« Så du har prata med ham ja…»
*smiler stramt*
*hever øyebrynet lett*
- Noira er i Draconiz.
- Hun kommer ikke lett ut..
- Og hun er med Alexander

Cario:
*ser på henne med et stort smil*
- Ja
*legger armen om henne*
- Gjør det.. De merker det ikke

Neda:
*ser at han ikke liker det*
*sukker*
- Ja vel.. Barna er i det minste trygge

Lila:
- Nei.
*smiler lurt og rødmer*
*klemmer seg bedre inntil ham*

Karsten:
- Jeg bare sier det..
*hever øyenbrynet*
- Og Lila er snart med oss
*smiler glatt*

Cario:
*gir henne et raskt kyss*
*smiler bredt, selv om Noira gråter i det andre rommet*
- Bare for å sove?

Neda:
*smiler spakt til ham*
- Det håper jeg virkelig..

Lila:
*rødmer ennå mer*
*fniser inntil skulderen hans*
*klemmer seg bedre inntil ham*

Karsten:
- Klart hun er..
*ser over på Elias*
*strekker hånda ut for å stanse ham men ser det er for sent*
*sukker oppgitt når sønnen tømmer bøtt med vann over seg*
- Flott

Neda:
*smiler litt mer av Elias*
- Nei huff da..
*hører han begynner å gråte*
*ser kjapt på Karsten*
- Din sønn
*smiler svakt*

Karsten:
- Jaja det er bare vann Elias..
*hever øyenbrynet og går mot ham*
- Kom du.. skal vi finne mamma..?
- Hun blir sikkert så glad…
*sukker oppgitt*

Neda:
*smiler fort*
- Hvordan reagerte Em da du kom tilbake?
*ser mer forskende på ham mens han løfter opp Elias*

Karsten:
« Og du har prata med henne…»
*holder inne et irritert sukk*
*snur seg rolig mot henne*
*hipser lett på Elias og mumler en våde så han blir tørr*
*ser likevel klærne hans er skitne*
- Hun reagerte fint..?

Neda:
*nikker sakte*
- Det er bra
*smiler kjapt til ham*
*ser varmt på Elias som enda gråter så smått*
- Er nok godt for henne at dere er to til å passe de små

Karsten:
- Ja det er klart..
*smiler kjapt*
- Vi får finne mamma hva..?
*nikker til Neda og går mot Emmelines telt*

Emmeline:
*kjenner skrikene til Lya gjaller i hodet*
- Hysj..
*hipser på henne*
- Hysj vær så snill..!

Karsten:
*åpner duken og skvetter*
- Å steikje for gode lunger..
*hører Elias begynner å tute med*
*sukker oppgitt*
- Her er mamma..
- Og takk takk
*overtar kjapt Lya*
*legger henne opp på brystkassen sin*
*hører hun umiddelbart slipper ut gass*
- Hyggelig..

Emmeline:
*kjenner humøret ikke blir noe bedre av at Elias også gråter*
*men trekker et lettet sukk når Lya blir stille*
- Men..
- Hva har skjedd med deg da?
*setter seg på huk foran Elias*
*stryker ham over kinnet og ser fort på Karsten*

Karsten:
- Ahr, lekte med ei bøtte med gjørmevann..
- Ville vaske seg med det da..
*vugger lett på datteren*
*stryker henne rolig over ryggen med hånda*

Emmeline:
- Ah..
*sukker lavt*
*kjenner hun blir enda mer sliten av å tenke på å skifte på ham*
- Kanskje like greit å hive ham i badekaret da
*sukker og reiser seg*
*løfter tungt med seg Elias på vei opp*

Karsten:
*biter seg i kinnet*
- Faen..
*trekker hånda fra seg*
- Hun har basja ut hele pysjamasen..
*slår følge med henne mot badet*
-

Emmeline:
*ser fort på Karsten over skulderen*
- Hun har vel det
*kler av Elias så fort han tillater det*
- Det er så sykt typisk henne