Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Funker det?
*flirer svakt opp mot henne*
*klemmer bedre om henne og trekker henne tettere til seg*

Angela:
- Mhm..
*kysser ham mykt*
*stryker ham gjennom håret*
- Alltid.
*flirer svakt*
- Men.. Hva ser du for deg da?

Theodin:
- Knuse hele driten i ruiner..
*smiler lurt*
- Vi er rike nå..
- Arven etter pappa.
*trekker på skuldrene*
- Vi kunne hatt et slikt spa selv

Angela:
*smiler bredt av det han sier*
*nikker*
- Lett..
*stryker ham gjennom håret igjen*
- Vi må finne en måte å få barna bort på først

Theodin:
- Mhm..
*sukker stille*
- Kanskje speiderleiren igjen..?
*hever øyenbrynet lett*

Angela:
- Spørs hvem som er igjen der.
- Jeg sender dem ikke til hvem som helst..
*sukker*
*lener pannen mot Theodins*

Theodin:
- Bare pakk..
*flirer svakt*
*kysser henne dypt igjen*
*klemmer henne inntil seg*

Angela:
*kjenner tanken på å faktisk sende dem bort begynner å plage henne*
*prøver å presse den bort*
*gnir seg forsiktig over ham*
- Klar igjen..?

Theodin:
- Kjør på.
*trekker henne hardt nedpå seg*
*kysser henne lengtende*

Karsten:
*står med barnevognene og vugger*
*løfter blikket og ser Jason og Nathan kommer gående mot ham*
*smiler skjevt*
- Ikke gå for langt inn i skogen da..
*hever øyenbrynet og ser etter dem*

Morten:
*ser broren er ute og leker pappa*
*skotter mot Emmelines telt*
*forventer halvveis at hun står og følger med, men ser henne ikke*
*ser etter de to eldste guttene som går sammen*
- Nei, Mads..
*sukker og ser at han løper mot onkelen*

Karsten:
*flirer når Mads kommer*
*slipper vogna til Elias og løfter ham kjapt opp*
- Hei du.. grr..
*humrer*

Morten:
*går rolig etter Mads*
*har Noor i hånden og Louie på armen*
- Må du ikke plage onkel, Mads

Karsten:
*hever blikket mot Morten*
*smiler kort*
- Ingen problem det..
*hipser lett på Mads*
- Vi ble gode kompiser ute i skauen

Morten:
- Ja men så bra..
*ser mot barnevognene*
*kjenner en liten sjalusi ovenfor broren som kun har to*
- Vil du ha ham?

Karsten:
- Ha ham?
*skal til å fnyse men ser han har armene fulle*
- Ja, jeg kan passe mini onkel Karsten litt.
*smiler skjevt*
- Neda står å tripper etter å hjelpe deg vet du

Morten:
- For alltid mener jeg
*smiler matt*
- Vi skal ut i skogen og løpe fra oss litt
*nikker Mads til seg*
*hever et bryn når han nevner Neda*
- Jasså?

Karsten:
- Savner Lila..
- Så hun har mye morskjærlighet å låne bort..
*setter Mads rolig ned*
- Be Nathan og Jason vise deg skytter ferdighetene sine..
*smiler lurt*

Morten:
- Ja.. Det har hun nok
*smiler kort til ham*
- Ja.. De har allerede mast om det
- Så det får jeg se enten jeg vil eller ei

Karsten:
- Minner meg om en annen som skyter godt..
*hever øyenbrynet*
*smiler kjapt*
- Gi beskjed om du trenger avlastning..
- Trodde jeg skulle ta livet av dem i skogen…
*lar blikket hvile på Louie*
- Spesielt misteren der..
- Han hadde så tette anfall med pustestopp og faenskap..

Morten:
*klemmer automatisk bedre om Louie*
- Hadde ikke klandret deg.
*hører Nathan og Jason leker høylytt*
- Likeens med den datteren din. Faen til lunger

Karsten:
- Ja…
*ser ned mot vogna*
- Feiler ikke henne noe der nei..
- Basja mer opp etter armene i dag..
*fnyser*

Morten:
*trekker såvidt på smilebåndet*
- En velkomstgave til far.

Karsten:
- Og han lorten der kasta vann på seg selv og hylgrein..
*himler med øynene*
- Størrelsen til en bjørn men redd som ei mus..
*ser etter Nathan og Jason*
- Ikke mye redsel i Jason heller..
*hever øyenbrynet*
- Eller frøken Noor..?
*begynner å flire*
- Hun der blir en glede når hun blør

Morten:
- De blir en glede alle sammen
- Akkurat som de er nå
*smiler stramt*
*hører Nathan og Jason roper*
- Hvordan går det med deg og Em?
- Du var der lenge i går så jeg

Karsten:
- Vi snakker og jeg får ha ungene..
*hever øyenbrynet lett*
- Hun må bare stole på meg..
*smiler stramt*
« Det burde du og…»