Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*skjønner de må allerede ha pratet mye om dem bak ryggen hennes*
- Hva faen vet Neda?
- Tror du hun kjenner ham godt?
*vil krype inn i seg selv når hun nevner ungene*

Terina:
- Hun har kjent ham hele livet
*smiler kort*
- Skal Elias og Lya være helt alene neste gang?
- Har de fortjent det syns du?
- To foreldre som velger hverandre og ikke dem?

Emmeline:
*vil klore ut øynene hennes når hun snakker om barna hennes*
- Slutt.
*hører hun skjelver i stemmen*
- Vi velger jo dem
- Elias og Lya fortjener begge foreldrene sine
- Barn fortjener begge!

Terina:
- Hvis begge er friske så!
- Men dere er faen meg helt syke.. begge to!
*ser hardt på henne*
- De fortjener bedre

Emmeline:
- Slutt.
- Slutt!
*legger de skjelvende hendene opp foran øynene*

Terina:
- Hvis du tror pappa slipper dere avgårde med ungene.. er du veldig naiv
*hever øyenbrynet*
- Aldri kommer det til å skje..
- Nå viser du sinnsykt dårlig dømmekraft

Emmeline:
- Pappa og Therana sender oss til andre siden av øyen.
- Så du tar feil.
*snakker matt til henne*
*trekker hendene rolig bort*

Terina:
*hever øyenbrynet lett*
*rister stille på hodet*
- Så bruk hodet og tia godt.

Emmeline:
- Takk for rådet.
*ser fort på henne før hun ser vekk igjen*

Terina:
*himler med øynene og går fra henne*
*kjenner tårene begynner å sile nedover kinnene*
*tørker dem irritert bort på veg ned til stranda*

Emmeline:
*kjenner tårene begynner å renne med en gang hun går*
*setter seg rett ned på bakken med armene rundt knærne*

Daniel:
*ser spørrende på Terina når hun kommer nærmere*
*ser hun har grått og blir mer alvorlig med en gang*
- Det gikk ikke så bra?

Karsten:
*har stått og lyttet til døra*
*sukker tungt når han hører Terina går*
*åpner den sakte og ser ut på Emmeline*
*smiler forsiktig*
- Kom Emmy.

Terina:
- Hun er helt hjernevasket..!
*hulker*
*prøver å tørke tårene igjen*
- Helt jævlig..

Noira:
*ser kjapt opp når Terina kommer ned*
*ser Lila, Cario og resten av flokken med Morten kommer ut fra strandhuset*
*biter seg i lippa*

Emmeline:
*rister stille på hodet*
*vil ikke at barna skal se henne sånn*
*vet ikke engang om Karsten skal få se henne sånn*
*graver ansiktet inn i knærne*

Daniel:
*legger armene kjapt om henne*
*kysser henne i håret og svelger*
*biter kjeven sammen*
- Helvete..

Karsten:
*blir stående rådvill*
*går inn igjen til ungene*

Noira:
*ser ungene leker så fint i vannkanten og ser Lila og Cario går ned til dem*
*går rolig oppover mot Morten*
*legger armene om livet hans*
*klemmer seg inntil ham*
- Ina har prøvd å snakke med Em..

Emmeline:
*hører han går*
*slipper først gråten ut da*

Morten:
- Hmm..
*ser bortover mot Terina og Daniel*
- Jeg antar det ikke gikk så bra.
*mumler ned mot henne*

Noira:
- Nei..
*ser sårt mot Terina*
*biter seg i lippa*
*slipper ham sakte*
- Burde jeg forsøke..?

Morten:
- Du til Em og jeg til Karsten?
*smiler matt*

Noira:
*biter seg i lippa og nikker stille*

Karsten:
- Begynn å gå du
- Jeg tar deg igjen
- Gir bare beskjed til Neda og Alexander.. Så kan de se etter barna
*kysser henne fort i tinningen*

Noira:
*smiler varmt opp mot ham*
*gjør som han sier og går kjapt i forvegen*
*hører gråten hennes når hun kommer opp mot rommet*
- Em..?

Emmeline:
*prøver å kvele gråten*
*hører det er Noira og kjenner klumpen i halsen vokser*
*blir sittende med hodet i hendene*

Noira:
*kommer bort og setter seg ned ved henne*
*legger armen om henne og stryker henne igjennom håret*
- Hei.

Emmeline:
*forstår ikke hvordan hun kan legge armen om henne*
*hører Terinas ord i hodet sitt fortsatt*
"Du er jo helt syk"
*gråter sårere*

Noira:
*presser lippene sammen*
*ser seg kjapt om og ser de sitter alene*
*kjenner pulsen øker når hun ser døra på gløtt like bortenfor*
« Faen Karsten er jo der..»
*kjenner hun stivner litt til*
*klemmer hardere om Emmeline*
- Skatt..

Emmeline:
*snur ansiktet inn mot henne*
- Unnskyld...
*hvisker lavt mot henne*
- Unnskyld, unnskyld