Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*smiler kjapt til henne*
- Ja..
- Hun er det. Og hun tar godt vare på Elias og Lya

Sophia:
*hever hånda ut mot perrongen*
*setter på seg et lite smil når hun ser morens tårer i øyenkroken*
*himler lett med øynene*
- Nå begynner mor di også..
*flirer mot Astro*

Theodin:
*står stolt og ser mot Galtvortekspressen*
*klemmer godt om Angela*
*kan se i øyenkroken at Alexander nervøst mot Lila*

Astro:
*fnyser*
- Gjør hun vel ikke.
*men snur seg for å se, og ser at moren ser på ham*
*himler såvidt med øynene til henne*

Angela:
*står bare og ser seg rundt*
*merker at folk ser på dem*
*biter kjeven sammen og ser nervøst over på Astro*
*himler med øynene tilbake til ham*
- Drittunge..

Ather:
*ser Cario finner Lila, Astro og Sophia i vogna*
*gir et siste vink til ham*
*ser rolig over på Alexander*
*klapper ham kjapt på skulderen*
- Hun kommer til å blomstre.

Therana:
- Åå jeg håper de er klare for hva som kommer..
*klemmer seg inntil Abraxas*

Alexander:
*kjenner det murrer i hele ham*
- Ja...
*holder blikket på datteren så lenge han kan*
- Jeg håper det.

Abraxas:
- Tja..
*smiler skjevt*
- Det er de nok ikke
- Men bra blir det.

Therana:
- Jeg mener lærerne..
*ser alvorlig opp på Abraxas*
- Vi kommer til å ha brev fra dem innen helgen..
*sukker oppgitt*
- Brent ned et drivhus eller noe…

Abraxas:
*humrer*
*kysser henne på pannen*
- Ja akkurat det skal vi ikke se bort fra.
*klemmer godt om henne*
- Hun tar etter moren da vel.

Therana:
- Neeei..
*drar i jakka hans*
- Sier du din pøbel
*smiler lurt*
*ser etter toget*

Abraxas:
*humrer*
*ser over på de eldste ungene*
*syns til og med Angela ser lei seg ut*
- Det er hardt.. Å sende dem bort for første gang

Therana:
- Absolutt.
*følger blikket hans*
*smiler svakt*
- Jeg sendte mitt første barnebarn avgårde med.. tenk det

Abraxas:
- Ja.. Gamla.
*humrer og kysser henne i håret*

Angela:
*ser etter toget til det er helt ute av synsfeltet*
*vinker Rae til seg*
- La oss dra hjem.

Theodin:
*smiler spakt*
*ser ned på Wes som ennå vinker*
- Nå kjører toget rundt svingen..
*legger armen om sønnen*
- Nå er hun på veg til skolen

Angela:
- Føles ut som vi nettopp hentet ham.
*mumler*
*tar Rae sin hånd i sin*

Theodin:
- Det er rart..
*smiler skjevt mot henne*
*løfter Wes bedre inntil seg*
- Det er sprøtt..

Angela:
- Ja..
*ser etter toget igjen selv om det er langt borte*
*svelger tungt*
*klemmer bedre om Rae sin hånd*
- Hjem?

Theodin:
- Ja, hjem..
*kastet et blikk etter Alexander*
*hever hånda kjapt før de går*
*sukker tungt*

Angela:
*smiler svakt mot Alexander*
*ser han syns det er vanskelig også*
*kjenner det er godt at det ikke bare er henne som er trist*

Emmeline:
*sitter utenfor mormorens telt*
*ser på Elias som fyker rundt som en propell*
- Men merker du fremgang? Blir jeg bedre?
*ser bekymret på henne*

Olgya:
*smiler varmt mot barnebarnet*
- Du viser veldig fremgang.
*humrer lett av Elias*
- Det er ikke godt å merke selv, men jeg ser det klart og tydelig
*klemmer lett om henne*

Emmeline:
*nikker stille*
*ser stille på Lya som ligger og sover*
- Hvor mye lenger tid tror du det vil ta?

Olgya:
- Vanskelig å si kjære..
*smiler forsiktig*
- Det er forskjellig fra person til person..
*ser forskende på henne*
- Hva håper du på?

Emmeline:
*sukker av det tvetydige svaret*
- Jeg vil bare kunne stoppe dem når jeg vil.

Olgya:
- Det kan ta sin tid.
- Men så lenge du vet de ikke er sanne..
*klemmer rolig om henne*
- Så lærer du deg det etterhvert.
*hever blikket i det en høy skikkelse kommer nærmere*
- Michael.

Emmeline:
*løfter blikket kjapt*
*prøver å lese hvordan humøret hans er i dag*
*smiler forsiktig*
*ser Elias løper ham i møte*

Karsten:
*setter seg ned på huk og løfter opp sønnen*
*smiler matt opp mot Olgya og Emmeline*
*forsøker å skjule haltingen men irriterer ham at det vises så åpenbart*

Emmeline:
*setter seg bedre opp*
*stryker seg selv over armen*
- Fikk du sovet?