Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*nikker kort*
- Noe.
*setter Elias rolig ned*
- Får dra ut igjen litt senere..
- Da er jeg nok borte noen dager

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*kremter svakt før hun sier noe*
- Er du sikker på at det er så lurt?
*skotter såvidt mot foten hans*

Karsten:
*sender henne et tydelig irritert blikk*
- Jeg drar ut etter middagen.
- Så.. er dere ferdige for dagen?
*ser kort på Olgya*

Emmeline:
*snurper leppene sammen*
*knytter hendene lett sammen*
- Ja.. Vi er ferdige.
*smiler fort*

Karsten:
- Flott..
*smiler stramt*
- La oss gå da.
- Takk for innsatsen Olgya, du har god tolmodighet.

Olgya:
*ser kort på Emmeline*
- Det er en fornøyelse. Hun har et stort talent

Emmeline:
*smiler svakt mot Olgya*
- Vi sees i morgen.
*løfter Lya opp så forsiktig hun kan så hun ikke våkner*
*faller inn ved siden av Karsten*

Karsten:
*går bestemt tilbake mot teltet*
*freser av smerte når han går inn forhenget*
*setter Elias rolig ned*
- Jeg må ha meg et bad.

Emmeline:
- Jeg skal trekke det for deg jeg
*legger Lya ned og går inn på badet*
*trekker pusten dypt når hun er der inne alene*

Karsten:
*kommer inn etter en stund*
- Lya sovnet.. Elias er ute med stallkaren..
*studerer henne der hun står bøyd over vasken*
- Bli med meg i karet hva..?

Emmeline:
*saumfarer hjernen etter unnskyldninger*
*nikker til slutt*
*retter seg opp og kler stille av seg*
- Hvor drar du denne gangen?

Karsten:
*får av seg klærne med stønn*
*kjenner smerten skyter igjennom ankelen*
*banner lavt*
- London.
- Vi trenger Morten

Emmeline:
*snur seg overrasket mot ham*
*ser smerten i ansiktet hans*
*svelger tungt*
*tar et skritt nærmere, men stopper seg selv fra å ta på ham*
- Er det ingen andre healere som kan hjelpe deg her?

Karsten:
- Jeg mener ikke foten..!
*ser irritert men fattet på henne*
- Han.. trengs for å forsvare leiren..
*sukker tungt ut*
- Det er ikke en jobb for en mann.
- De kan ikke forvente det

Emmeline:
*ser stille på ham*
*nikker sakte*
- Tror du han sier ja?
*legger armene om seg selv*

Karsten:
*svinger seg over kanten og siger ned i badekaret*
- Det må han da..
*ser spørrende opp på henne*
*tar hånda hennes og trekker henne mot seg*

Emmeline:
*ser stille på ham*
"Og hva med Noira..?"
*siger ned i det varme vannet*
- Hjelper det..?
*nikker ned mot foten hans*
*ser spørrende på ham etterpå*

Karsten:
- Noe..
*stønner svakt når hun kommer borti*
*trekker henne tettere til seg*
- Hvor.. langt er du kommet i treningen nå?
*ser forskende på henne*

Noira:
*hører bandet fyrer opp til enda en irsk folketone*
*løfter glasset til lippene*
- Dette var en skikkelig god ide
*smiler varmt over bordet til Angela og Theodin*
*ser kjapt mot vinduet*
- Skal vi bare bestille noe mat for Alex og eller?

Emmeline:
- Unnskyld..
*svelger*
*men kjenner han likevel vil ha henne inntil seg*
*passer på at hun ikke kommer borti benet hans*
- Det går fremover. Bare føles som om det går så sakte
*hører at frustrasjonen i stemmen skinner gjennom*

Angela:
*nikker, men ser døren flyr opp i samme sekund*
*ser Alexander kommer seg gjennom mengden*
*smiler kort*
- Du er sen.

Alexander:
- Ja, sorry..!
*trekker jakken kjapt av seg*
- Har dere bestilt?

Karsten:
*smiler skjevt*
*stryker hånda inn i håret hennes*
- Det er mye nytt..
- Kan bli mye for enhver..
*legger hodet lett på skakke*
- Klarer du å sende meldinger..?

Theodin:
- Nei skulle akkurat til..
*hever øyenbrynet lett*
*heller ned siste slump i kruset*

Noira:
*smiler kjapt mot ham*
- Herregud dere var jo på perrongen i dag.!
- Hvordan føles det for dere?
*ser fra Alexander og til Angela og Theodin*

Emmeline:
*trekker litt på det*
- Det har jeg bare gjort én gang før
- Og det var til Ina
*ser spørrende på ham*
- Hvordan det..?

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Nei.. Helt forferdelig
*smiler kort og ser ned i drikken sin*

Karsten:
- Jeg vil du skal prøve..
- Til Noira..
*hever øyenbrynet lett*
- Få henne hit.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Men de er heldige som har hverandre.
- Ingen kødder med dem, Sophia og Astro tar seg av det.
- Og ingen kan mislike dem.. Cario og Lila er jo så rolige og varme..
*smiler varmt mot dem alle*
- Lila virker veldig bestemt på å reise..?
*snur blikket mot Alexander*

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*trekker hodet litt unna hånden hans*
- Hvorfor?

Alexander:
- Ja, hun ble det til slutt.
*smiler svakt*
*heller opp vann i det ledige glasset på bordet*
- Men det var en reise for å få henne til å innse det selv.

Karsten:
- Enklere å overtale Morten om å komme hvis hun er overbevist.
*holder blikket hennes*
- Det sier seg selv.

Noira:
*smiler sårt mot ham*
- Tenk de får være vanlige tenåringer..
- Ikke tvangsgifte tenåringsbruder.. ikke dragefor..ikke gisler…
- De kan gå på ball, spille rumpeldunk og gjøre dumme vanlige feil som tenåringer gjør.

Theodin:
*nikker mot servitøren som kommer*
- Og en runde til på gjengen.
*smiler skjevt mot Noira*
- Det er sant.

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*rister litt på hodet*
- Nei.

Angela:
- Vi fikk aldri gjøre sånne ting, selv om vi gikk der
- Vi var alltid annerledes
*ser stille på dem*
- Du stakk av derfra, Theo, for den grunnen
*ser fort på ektemannen*
- Jeg.. Er bare fortsatt ikke sikker på om det kanskje er riktig for dem

Karsten:
*strammer grepet om henne*
- Em..
*hever øyenbrynet lett*
- Du har ikke forsøkt.
- Gjør et forsøk

Theodin:
- Men de er ikke oss..
*legger armen om Angela*
- Sant.
- Ikke ta sorgene på forskudd..
*kysser henne i håret*