Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner grepet hans strammes*
- Nei.. Jeg kommer ikke til å gjøre det.
*ser stille på ham*
- Unnskyld, men..
*rister på hodet*

Angela:
- Jada..
*mumler irritert*
*tar imot drinken bartenderen kommer med*

Alexander:
*ser stille på dem*
*smiler kjapt*
- Det går nok bra.
- De er tøffe

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Da får jeg få noen andre til det.
*blir kald i blikket*
- Det er problemet ditt Em.
- Du vil være dårlig du. Rent ubrukelig.

Theodin:
*merker de må endre tema*
*smiler kort mot Noira*
- Så…
- Hvordan går det med deg og.. Mortn.

Noira:
*smiler svakt av kallenavnet*
*løfter tommelen opp før hun snur den og lager fiselyd*
- Vi bor i hver vår etasje i huset..
- Snakker så vidt om ungene.
*smiler oppgitt*
- Det har ikke vært hyggelig siden Øya for å si det slik.

Emmeline:
*kjenner hvor kald han blir*
*prøver å holde seg rak og holde blikket hans*
- Hvis du har noen andre som kan gjøre det, hvorfor ber du meg om å gjøre det da?
- Etter alt vi har vært gjennom..

Alexander:
*skjærer en grimase til Noira*
- Så leit.
*ser spørrende på henne*
- Har han hørt noe..? Fra Karsten?

Karsten:
- Fordi du ikke gjør en jævla dritt
*freser irritert mot henne*
- Du er helt ubrukelig

Noira:
- Han sier ikke mye.
- Men jeg ser brevene..
*smiler stramt*
- Det er en hel bunke..

Emmeline:
*vet ikke om hun klarer å skjule hvor mye han sårer henne*
*reiser seg i vannet*
*stiger ut av karet og finner et håndkle*

Angela:
*hever brynene*
- Svarer Morten da?
*ser nysgjerrig på henne*
- Eller er det mer enveiskommunikasjon?

Karsten:
*ser hardt etter henne*
*kaster seg ut av karet etter henne*
*griper om armen hennes*
- Du har vært trassig siden vi kom til leiren.

Noira:
- Jeg har ikke sett ham svare..
- Men det betyr ikke at han ikke gjør det..
*presser lippene sammen*

Emmeline:
- Trassig?
*ser frustrert på ham*
*prøver å vrikke armen sin løs*
*holder håndkledet foran seg med den andre hånden*
- Jeg går på tær rundt deg, Karsten
- Du er jo bare sint..

Angela:
- Nei...
*ser stille på henne*
- Tror du han.. Vurderer å dra?

Karsten:
- Er det rart jeg er sint?!
- Jeg må gjøre alt alene..!
- Aner du hvor slitsomt det er?!
*freser*
*holder hardt om henne*

Noira:
- Ja.
*ser alvorlig på dem*
- Og jeg har sagt hva jeg mener om det.
*trekker lett på skuldrene*

Emmeline:
*føler de bare går i sirkel*
- Det gjør vondt, Karsten..
*legger hånden sin mot hans*
- Slipp
*svelger*
- Og jeg vil ikke at du skal ha det slitsomt..
*kjenner en redsel bobler i henne*
- Unnskyld..

Angela:
*ser forskende på henne*
*biter seg i leppen*
- Tror du han kan finne på å dra likevel?

Karsten:
- Så ikke gjør det slitsomt!
*freser mot henne*
*slipper henne til slutt før han skubber henne mot badekaret*

Noira:
*blir stille før hun nipper til kruset*
- Nei

Emmeline:
*kjenner hun mister balansen når han dytter henne*
*faller ned på rumpen og korsryggen med et klynk*
*mister håndkledet samtidig*
*vender blikket bort fra ham for å ikke provosere ham mer*

Alexander:
*ser nervøst på Noira*
- Du må si fra om.. om du får en følelse av at noe skjer
*kjenner han er livredd for at ungene skal forsvinne fra ham igjen*

Karsten:
*banner når foten igjen verker*
*slipper ut et fresende brøl*
*hører Lya våkner fra naborommet*
*slipper Emmeline forbi for å ta henne*

Noira:
- Jeg hadde ikke vært her i kveld om jeg var usikker.
*ser alvorlig på dem*
*smiler kjapt*
- Dessuten.. Nanny er lojal til meg.
- Hun hadde gitt beskjed med en gang.
- Og jeg hadde funnet leiren.

Emmeline:
*griper morgenkåpen sin på veien*
*kjenner det svir i øynene når hun plukker opp Lya*
*hører Karsten freser og steiker fra badet*
*får roet henne og lagt datteren ned igjen*
*knyter morgenkåpen sin hardere rundt seg før hun går stille mot badet*
- Michal..?

Alexander:
*nikker stille*
- Hadde du det?
*rynker brynene*
- Hvordan?

Karsten:
*får nappet ut den siste nåla fra foten*
*kjenner smerten umiddelbart slipper*
*puster tungt ut*
*snur blikket trett mot henne*

Noira:
- Jeg har en amulett.
- Karsten kom seg avgårde med en slik til leiren.
*plukker den opp fra BHen*
- Nanny har laget et lite rom for den her..
- Og med den kommer vi direkte til leiren.


Theodin:
*blir kjøligere i blikket*
- Hvor lenge har du hatt den?!

Noira:
- Siden i forgårs.
*smiler stramt*
*ser svakt spørrende på dem*
- Vi kommer oss dit.. men en lander i hovedteltet..
- Det er ikke mulig å bare snike seg inn.. og de vet om folk kommer dit

Emmeline:
*kjenner et blåmerke vokser på korsryggen*
*kommer stille mot ham likevel*
- Skal vi legge oss..?

Angela:
*ser lenge på henne*
*hever brynene lett*
- Vet Terina at du har den der?

Karsten:
*sukker tungt*
- Elias er lagt..?
*ser hun nikker*
*nikker sakte igjen*
- Greit..
- Og du..
*trekker henne til seg*
- Jeg elsker deg

Noira:
- Nei.
*ser nervøst på dem*
*klemmer bedre om stenen*

Theodin:
- Hun hadde kommet rett fra Amfikysten da..
*smiler stramt*

Emmeline:
*kjenner ordene hans som et pittelite plaster*
- Jeg elsker deg og.
*løfter ansiktet og ser stille på hans*
- Kan jeg gjøre noe for å gjøre noe enklere for deg?
- Jeg ser du har det så vondt.

Angela:
*biter seg i leppen*
*sukker*
*blir stille og hiver nedpå resten av drinken*
- For noe dritt

Karsten:
- Det går seg til..
*klemmer rolig om henne*
- Det er ikke noe annet du kan gjøre.

Noira:
*presser lippene sammen*
*ser fort på drinken sin*
*heller den nedpå like fort som Angela*
- Ja..
*løfter blikket mot parken like utenfor*

Theodin:
- Du vet pappa jobbet der..?
*nikker mot en brun pub over gaten*
- Han traff mamma der.

Emmeline:
- Ikke?
*ser stille på ham*
- Jeg er jo bare ubrukelig sier du
- Da må det jo være noe jeg kan gjøre annerledes.

Angela:
*ser stille på amuletten mellom Noiras fingre*
*følger Theodins blikk etterhvert*
*smiler fort*

Karsten:
- Og jeg har sagt hva du kan gjøre.
*ser alvorlig på henne igjen*
*smiler strammere*

Theodin:
*ser Noira smiler like sårt*
*ser kjapt på Alexander*
- Bli med i baren..?
- De må ha noe annet enn dette ølet..
*himler med øynene*

Emmeline:
*ser lenge på ham*
- Ja...
*sukker lavt*
- La oss legge oss da.

Alexander:
*nikker*
*skyver stolen ut og blir med ham bort til baren*
*ser Angela flytter seg nærmere Noira*
- Hvordan går det med dere?

Karsten:
*slipper henne sakte og går med henne til senga*
*trekker henne inn i armskroken*
*lukker øynene utmattet*
*stønner svakt av foten*

Theodin:
- Nei det går greit..
- Angela blir alltid urolig når det er endring..
*smiler stramt*
*stiller seg i køen*
- Jeg stoler ikke på Noira.
*ser alvorlig på ham*
- Den amuletten der.. den burde du eller jeg ha.
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*ser stille på ham*
*legger hånden sin forsiktig til foten hans når han legger seg ned*
- Kan jeg prøve..?
- Det hjalp litt i går, gjorde det ikke?

Alexander:
- Ja.. Kanskje det.
*skotter tilbake mot jentene på bordet*
- Men jeg tror ikke hun kommer til å gi den til oss

Karsten:
*sukker stille*
- Jo..
*mumler og trekker foten frem*
*legger armene under nakken*

Theodin:
- Nei.
*ser kort mot bordet*
- Men den ligger i BHen hennes.
- Og vi vet hvem som når dit.
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
*fokuserer kreftene sine mot foten hans*
*holder på i et par minutter før hun må slippe*
- Hvordan kjennes det..?

Alexander:
*ser kort tilbake på ham*
- Tviler