Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*halter seg på veg tilbake*
*går taus til de kommer inn*
- Du skal ikke forlate leiren.
*snur blikket irritert på henne*
- Det er farligere enn noen gang

Theodin:
- Alex gir sikkert beskjed han.
*ser bak på Alexander kjapt*
- Følger du henne hjem eller skal vi..?

Noira:
*himler med øynene*
- Jeg kan gå selv..!
- Det er jo rett nedi her..
*lener seg innpå Alexander*

Emmeline:
*nikker bare stille*
*legger Lya ned igjen, men kjenner Elias er klengete*
*setter seg ned på sengekanten med ham på fanget*
"Så da skjønner du hvor redd du gjør meg..?"

Alexander:
- Følger henne jeg
*smiler kjapt mot Theodin og Angela*
*ser at de også er noe ustødige der de går*
- God natt..!

Karsten:
- Morten ser ikke alvoret i situasjonen..
*mumler for seg selv*
- Bli her..
*ser skarpt på henne*
- Legg deg til å sove..
*går igjen mot døra*

Noira:
- Natta..!
*fniser lett*
- De er nå søte sammen.
*legger armen rundt Alexander*
*stryker hånda over rumpa hans*

Emmeline:
*bruker lang tid på å få Elias trøtt*
*kjenner adrenalinet har forlatt kroppen hennes når han endelig sovner*
*legger seg langt under dynen sin*

Alexander:
- Ja.. De er vel det
*kjenner hun føler seg frem på ham*
*ser fort på henne*
"Hvor full ble du egentlig?"
- Sånn.. Her bor du..!

Karsten:
*holder seg borte resten av natten*

Noira:
*løfter blikket opp*
- Ja jøss..!
- Her bor jeg.
*fniser lett*
*kjenner det ligger noe i lommen hans når hun stryker over rumpa hans*
- Takk for at du fulgte meg.. og takk for i kveld
*fniser*

Alexander:
*smiler kjapt*
*strekker seg frem og åpner døren for henne*
- God natt ja
- Drikk litt vann før du legger deg da..!
*flirer fort*

Noira:
- Det skal jeg..!
*fniser*
- Og du..
*legger hånda mot brystet*
- Ikke et ord om det sant..!
*blunker mot ham*
- Natta..!
*lukker døra med et smell og faller over ende på andre siden av døra*
- Au.. faen..
*begynner å le av seg selv*

Alexander:
*er glad han ikke er i hennes sko når det blir morgen*
*stikker hånden i lommen og drar opp amuletten*
*studerer den i et par sekunder før han drar hjem*

Noira:
*sitter med et stort krus med te neste morgen og hater livet*
*stønner svakt og lukker øynene*
- Hmm..?
*ser kjapt på Nanny*
- Helt supert det.
- Jeg kommer snart ut i parken.. må bare… ikke dø først..
*kjenner minnene om kvelden før er spake*
*legger hånda mot brystet og merker det mangler noe*
« I helvette!»

Angela:
*ligger på gulvet mens Wes og Rae leker rundt henne*
*kikker opp på Theodin når han kommer inn i stuen*
*smiler kjapt*
- Sovet godt?

Theodin:
*smiler kjapt mot henne*
- Jaa
*strekker seg høyt*
- Veldig.
- Du skal få sove ut neste gang
*smiler lurt*

Angela:
- Hah.. Tror det når jeg ser det
*smiler oppgitt mot ham*
*drar hendene trett over ansiktet*
*gjesper stort*
- Drømte jeg det der om amuletten?

Theodin:
- Nei.
*blir mer alvorlig*
- Kan du tenke deg at hun har hatt den hele tiden?
*freser*
- Og hun stoler ikke på Morten, hvorfor skal hun forsvare ham da?’!
- Jeg skjønner ikke hva hun driver med!

Angela:
- Karsten hadde en rar greie for henne
- Du tror vel ikke.. at de..?
*ser skeptisk opp på ham*

Theodin:
- Hadde en rar greie..?
*hever øyenbrynet mot Angela*
- Jeg tror ikke Noira har fortalt halvparten av hva som skjedde de månedene der..
- Men det har Nathan..

Angela:
- Ja.. Jeg bare tenkte at, hva hvis Karsten har gitt den til henne liksom?
*legger en hånd under hodet*
*skjærer en grimase*

Theodin:
- Jeg hadde ikke blitt overrasket..
*setter seg rolig ned*
- Jeg glemte helt å si det..
- Nathan hadde fortalt Lila, som hadde sagt dette til Astro..
- Men Karsten og Noira hadde oppført seg som kjærester.

Angela:
- Joda, men det kan jo ha vært en beskyttelsesmekanisme for Noira og?
- Han er jo psycho..
*smiler stramt*

Theodin:
- Joda..
*biter seg i lippa*
*ser bort*
- Men hvorfor skjule den amuletten..?
*ser over på Angela igjen*
- Hvorfor ikke si hun hadde den fra begynnelsen av hvis hun har fått den av Karsten?

Angela:
- Vet ikke. Aner ikke
*smiler stramt*
- Men okei, nå har Alex den
- Hva gjør vi?
*skyver seg opp på albuen*

Theodin:
- Samler oss og drar for å hente Emmeline.
*ser alvorlig på henne*
- Vi lar ikke sjansen gå denne gangen

Angela:
*smiler større*
*kjenner at det endelig skjer noe*
- Hvem bør vi ta med oss?
- Skal vi si noe til Ina, eller vente til vi faktisk har Em?

Theodin:
- Daniel bør vel være med?
- Og Alexander.
*hever øyenbrynet*
- Mamma blir sikkert mer enn gjerne med.

Angela:
*nikker*
- Sikkert lurt å ha henne med ja
*setter seg helt opp*
*føler seg brått helt våken*
- Vi bør kanskje sende ut brev med en gang?

Theodin:
- Ja.
- Jeg kan ordne det.
*blunker lurt*