Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*blir sittende som fryst i sengen når hun hører utbruddet hans*
*trekker dynen bedre om seg*
*kan ikke språket de snakket på, men oppfatter at det ikke var en hyggelig samtale*

Alexander:
- Jeg savner dem og
*smiler trist*
*trekker på skuldrene*

Karsten:
*går med tunge, rasende skritt igjennom teltet*
*kommer til slutt inn til Emmeline igjen*
- Så du er våken..?
*snerrer*
*snur henne i senga og drar henne mot seg*
- Så fint..

Noira:
- Og unnskyld.
*ser tårevått på ham*
- Jeg har vært så urettferdig.
*skjelver i stemmen*

Emmeline:
*prøver å komme seg tilbake på ryggen*
*kryper bakover i sengen når hun klarer det*
- Michal..
*sender ham et livredd men advarende blikk*
- Legg deg

Alexander:
- Hei..
*rynker brynene*
*legger en hånd mot overarmen hennes*
- Det går helt fint.
*smiler svakt*
*skimter amuletten som henger rundt nakken hennes*

Karsten:
- Kom hit..
*trekker henne i hælene til seg*
- Em da..

Noira:
- Jo men Gela har rett..
- Jeg lar han styre alt og så angrer jeg etterpå..
*snufser svakt*
- Og du lager aldri leven og godtar alt. Det er ikke rett..

Emmeline:
*kjenner panikken flyr gjennom henne*
- Slutt. Nei!
*griper i lakenet og slenger spark etter ham*
*prøver å treffe ham i det vonde benet eller mellom bena*

Alexander:
*smiler trist av henne*
*stryker henne over ryggen*
- Du trenger kanskje en blanding av oss to
- Du.. Kom hit
*trekker henne inntil seg i en klem*

Karsten:
*blir ikke mindre forbannet*
*snur henne rundt så hun ser opp på ham*
- Skal du krangle om dette og?!
*trykker henne ned i madrassen*
- Forbannede..
*rister kraftig i henne*
*slipper henne så og går ut av rommet*

Noira:
*klemmer seg sårt inntil ham*
- Skjorta di blir våt..
- Unnskyld.
*snufser tårevåt*

Emmeline:
*kjenner tårene renner av sjokk og redsel når han går ut*
*stryker seg selv over armene der han holdt henne*
- Herregud... Dette går ikke...
*hvisker til seg selv*
*prøver å lytte etter hvor i huset han går mens hun reiser seg på skjelvende ben*

Alexander:
- Pfft. Ikke tenk på det.
*stryker henne over ryggen*
*stryker henne over nakken også, og kjenner låsen på amuletten*

Karsten:
*forsvinner ut av teltet*
*må bort fra henne for ikke å knuse henne fullstendig*

Noira:
*nyter varmen fra ham*
*lar kreftene slippe løs og kjenner hans reagerer med*
*sukker av velvære*
*men kjenner samtidig at han er i dyp konsentrasjon*
*rynker pannen svakt*
- Alex..?

Emmeline:
*bruker ekstra lang tid på å kle på seg når hendene skjelver så mye*
*går for å hente de sovende barna etterpå*
- Hysj Elias..
*klarer ikke å stoppe gråtingen selv foran ham*
- Vi skal til morfar nå

Alexander:
*får løsnet det til slutt*
*fanger det i hånden sin og stikker det kjapt i lommen*
- Sånn.. Føler du deg bedre?

Karsten:
*klarer ikke lenger stå imot*
*men er like ved*

Noira:
*synes brått det er noe rart med ham*
*rynker pannen svakt*
- Ja..?
- Er alt bra med deg..?

Emmeline:
*tar barna med ut av teltet*
*skotter mot mormorens når hun skimter ham*
*blir blek*
*begynner å gå fort mot teltet hennes likevel*

Alexander:
*nikker*
- La oss gå tilbake til de to
*nikker mot Theodin og Angela*
- Ser ut som de trenger noen andre å snakke med eller hva?
*smiler skjevt*

Karsten:
*ser henne på lang avstand*
*setter bena etter henne*
- Emmeline..!
*freser*

Noira:
*kaster et blikk etter Angela og Theodin*
- Tja..
- Frister fint lite.. surpumper begge to.
*fniser lett*

Emmeline:
*er glad Elias er trøtt enda så han ikke er så rask som han pleier*
*haler ham med seg*
- Mormor..!
*kaster seg inn i teltet hennes*

Alexander:
- Ja..
*flirer*
- Men kom igjen.
*smiler svakt*
- Jeg har jo kjøpt mojitos til alle sammen

Karsten:
*kommer like etter*
- Em..!
*freser rasende*
- Vi går tilbake.. nå.

Olgya:
*hører Karsten kommer like bak*
*kommer seg opp av senga si*
- Michael.
- Stans nå barn.
*ser bedende på ham*
- Du skremmer dem ut til Draconiz

Noira:
- Ja.!
- Stemmer det.
*fniser lett*
*men legger hånda mot brystkassen hans igjen*
- Du vet du kan si om det er noe til meg.. sant?

Emmeline:
*hører pulsen dundrer i ørene sine*
*tør ikke å snu seg mot Karsten*
*ser bare bedende på mormoren*
- Kan jeg bare legge dem her..?
*skotter fort ned på barna*

Alexander:
*smiler svakt ned til henne og nikker*
- Det vet jeg.
- Og det samme gjelder deg, det vet du?

Karsten:
*knytter hendene når Olgya snakker til ham*
- Ikke bland deg gamlemor.
*ser Emmeline legger barna ned hos henne*
*snur blikket etter Emmeline*
- Du drar ingen steder.
- De finner deg og dreper dere.
*tvinger stemmen roligere*
- Kom med meg hjem.

Noira:
- Ja.
*smiler fort*
« Var han kåt på meg?»
*slår seg til ro med tanken*
*går fnisette med ham bort til bordet*


Theodin:
*ser svakt spørrende på Alexander*

Emmeline:
*svelger hardt*
*kjenner sjokket fortsatt gjør at hun skjelver*
- Du er så sint..
*tør nesten ikke å se på ham*

Alexander:
*klapper seg diskret på bukselommen før han setter seg*
*smiler kjapt mot Angela og Theodin*
- Dere liker vel også mojitos, eller?

Karsten:
*biter kjeven sammen*
*drar hendene utslitt over ansiktet*
- Det er et jævlig slit.
*freser*

Theodin:
- Mojitos er helt supert
*smiler lurt*
*blunker mot ham*

Emmeline:
- Men du gjør meg jo helt..
*strekker ut hendene så han kan se*
*svelger hardt*
- Livredd..

Angela:
*hever brynene av dem*
- Greit.. Men dette er siste altså
*smiler kort*

Olgya:
*ser nervøst på Karsten*
*snur blikket mot foten hans*
- Hvilken drage bet seg gutt?
- Har du fått blodforgiftning som har gått til hode på deg?
*setter strengt blikket i ham*

Karsten:
*knytter hendene sammen*
*freser mot Olgya*
- Ti stille..!

Theodin:
*smiler lurt i det de er på veg hjemover*
*ser Noira klenger seg på Alexander*
*hvisker ned til Angela*
- Alex har amuletten

Emmeline:
*rynker pannen av det mormoren sier*
*ser ned mot foten hans*
*og kjapt opp igjen*
- Karsten, kan det være sant?
- Bare svar henne

Angela:
*hever brynene og ser bort mot Alexander*
- Er det sant?
- Jøss.. Og hun la ikke merke til det?

Karsten:
*innser at det kan være hans veg ut av situasjonen*
*banner lavt*
- Kanskje.

Theodin:
- Nei, virker ikke slik
*flirer fornøyd*
- Hun henger jo på ham..
- Hun nyter vel bare at han kladder litt

Emmeline:
- Er det en måte vi kan sjekke det på?
- Iallfall sørge for at du ikke har så vondt..
*legger armene om seg selv*

Angela:
- Ja..
*himler lett med øynene*
- Hva gjør han med amuletter da?
- Eller vi, kanskje rettere sagt?

Karsten:
- Da må jeg begynne på ting jeg ikke bør..
*lukker øynene frustert*
- Bli med tilbake til teltet nå

Olgya:
- Gutt..
- Skal du stryke med av forgiftning.?
- Du er sterk. Du klarer dette
*holder blikket på ham*

Theodin:
- Tenker han kan beholde den.
- Det er hans unger som brått står i leiren..
*skotter bak på Alexander og Noira*
*går nedover fortauet*
- Men Ina burde få vite det hva?

Emmeline:
"Nei.. Det gjør han ikke"
*svelger hardt*
*ser sårt på Karsten*
*ser på hele ham at ingenting nytter å si nå*
- Ok.. La oss gå tilbake
*svelger hardt*

Angela:
- Ja.. Jeg syns det
- Hvis hun får vite senere at vi hadde den, blir det et helvete
*smiler stramt*