Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*banner lavt*
*snur seg sakte tilbake mot Emmeline*
*ser Therana sitter lent over henne*
- Faen.

Therana:
- Em..?
*prøver så godt hun kan å heale henne*
*presser lippene hardt sammen i konsentrasjon*
*stryker hendene forsiktig over sårene*
- Hun må til sankt mungo

Angela:
*ser forferdet på Emmeline fra døråpningen*
- Det er ikke hennes feil
- Er de ikke familien hennes..?!

Terina:
- Vi er familien hennes!
*ser seg fortvilt rundt*
- Alex, kan du hjelpe henne til Sankt Mungo med Ana?

Alexander:
*nikker blekt*
- Hva med barna..?
*ser stille på dem*
*kneler ned ved søsteren og legger armene om henne*

Therana:
*hjelper Alexander å løfte Emmelines skamferte kropp opp*
- En kamp av gangen..
- Hun må på sykehuset

Alexander:
*svelger tungt og nikker*
*kjenner hendene blir klissete av blodet hennes*
*føler Theranas hånd på armen sin, og kjenner de eksiverer*

Angela:
*ser ned på blodpølen som ligger igjen*
*gjør et raskt vift med hånden og ser den forsvinner*

Terina:
*stirrer på flekkene som blir borte*
- Vi må få ungene tilbake.

Angela:
*ser stille opp på Terina*
*nikker sakte*
- Ja.. Det må vi.
*svelger tørt*
- Kanskje vi burde snakket med Morten og Noira?

Terina:
*blir blek*
*trekker et langt sukk*
- Ja.

Abraxas:
*er kommet frem til sykehuset*
*ser blekt på Therana mens hun forteller*
- Men hun lever..?!

Therana:
- Hun lever
*stryker hendene over kinnene hans*
- Men hun er kritisk skadd
*ser sårt på ham*

Abraxas:
*kjenner sjokket sakte går over i raseri*
- Hvor kritisk? Hva snakker vi om her?

Therana:
*slipper kinnene hans*
- Hun mistet nesten alt blodet…
- Og blodet hun har er forgiftet..
*ser alvorlig på ham*
- Det var en…ånd.. djini…

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser over mot døren inn til rommet hennes*
- Og ungene? Hvordan har de det?

Therana:
*blir stille*
*ser mot rommet*
- De er nok i leiren

Abraxas:
*ser kjapt over til Therana igjen*
*stirrer henne ned*
- I leiren?!

Therana:
- De var borte når vi fikk kontroll på Em.
*presser lippene hardt sammen*
*ser lenge på ham*
- Jeg er lei for det.!
- Det ble så mye som skjedde på en gang Xas

Abraxas:
- Fy faen.
*kjenner han er nødt til å gå bort*
*går kjapt inn på rommet til Emmeline*

Therana:
*kjenner skammen brenner i henne*
« Jeg skulle ha passet på dem»
*tørker kjapt bort tårene som kommer truende*
*lukker øynene sårt*

Alexander:
*ser faren kommer inn*
*ser stille på søsteren som ligger i sengen*
- Jeg går utenfor jeg..
*går stille ut til Therana*

Therana:
*tørker bort tårene når Alexander kommer ut*
*puster tungt ut*
- Det er ikke sikkert ungene er i leiren..
- De kan være hvor som helst..
*ser sårt mot pasientrommet til Emmeline*
- Noira sa de hadde flere tilflyktsteder.

Alexander:
*ser hun har grått*
*prøver å ikke se for mye på henne mens hun tørker tårene*
*svelger tungt*
- Hvis hun våkner til den nyheten..

Therana:
- Ikke si det…
*hvisker forpint*
*drar hendene frustrert igjennom håret og ned i nakken*
- Vi må.. vi må prøve Noira.
- Morten vil nok ta livet av oss alle nå..
- Men kanskje Noira vet noe..

Alexander:
- Hun må ha skjønt at amuletten er borte nå
- Og at jeg tok den..
*svelger og stikker hendene dypt ned i lommene*