Harry Potter Rollespillet 95

Emilie;
*Stanser opp*
*Ser på henne med store tomme øyne*
- Tror du .... ?
*Stille*

IM: Svart lengre oppe Synne

Kristy:
*skubber hånda hans fort av skuldra*
*freser*
- Lage et helvette
- Og hold fingrene unna meg!
* strammer om staven*

Saybia:
*ler høyt*
*sender våden tilbake på Zekiye*
*flirer stort*
- Nå skal vi se hvordan Kiye Venster liker Azkaban!

Lucy:
*rister på hodet*
*smiler*
-Jeg bare tuller.
-Selvfølgelig ikke.
-Det fins da ikke spøkelser !

Will:
*får ikke protestert*
*snur seg rasende mot Elisabeth*
-Hva holder du på med?!

Abraxas:
*graver ansiktet inn i håret hennes*
*snufser selv*
*svelger hardt*

Damian;
- kristy .. hør her ..
*Nødt å ordlegge seg rett*
- Vi vil ikke lage bråk, det er det ene
- Og for det andre, så er det for å beskytte dere.
*Alvorlig*
- Zekiye er en god person.
- Selv om det ikke alltid kan virke slik, så er hun det.
*Sukker lett*
- Og nå som Henry er borte ..
*Rister stille på hodet*
- Jah ..
*Ser på henne*
- Hun vil ikke at det skal skje noe med dere.

Zekiye;
*Dukker unna*
*Freser*
- Ikke så lenge jeg lever !

Emilie;
- Men det finnes hekser og trollmenn ... ?
*Hever det ene øyenbrynet*
*Ser skeptisk på henne*

Elisabeth:
- Får deg bort fra den heksa!
*brøler opp mot ham*
- Du vil finne ungene, greit!
- Her er de ikke!
- Hun sinker oss William!

Imogen:
*synker stille ned på bakken*
*klemmer seg livredd inntil Abraxas*
*kjenner snøfnuggende kommer svevende med vinden*

Saybia:
*ler høyt*
- Kom da, Søster!!!
*freser mot henne*
- Kjemp mot meg!

Kristy:
*Ser kaldt på ham*
*himler med øynene*
*Ser ned mot landsbyen*
*begynner å gå før han er ferdig med å snakke*

Lucy:
*smiler spakt*
*børster noen hårstrå vekk fra kinnet hennes*
-Det er ikke det samme.
-Skal jeg hjelpe deg å rydde, eller vil du gjøre det selv?

Will:
-Bare fordi du aldri har likt henne...!!
*slår armene ilsint ut i luften*
*freser høyt*

Abraxas:
-Jeg skulle ikke latt dem..
*hes*
*klemmer hardt om henne*
*kjenner den kalde luften svir i halsen*

Elisabeth:
- MED GOD GRUNN!!
*brøler opp mot ham*
*slår armene hans tilbake*
- DU MÅ GI SLIPP PÅ HENNE!
*tårer i øynene*

Imogen:
- Det var ikke din feil
*hvisker svakt*
*klemmer seg klamt inntil ham*
*hikser sårt*

Zekiye;
*Freser lavt*
- Du er ikke verdt det !!!
- Men siden du spør så pent !
*Hever staven sin*
- Martyrio !!!

Damian;
*Går fort etter henne*
- Kristy, har du i det hele og store pratet med henne ??
- Om du vil at vi skal dra, dra først til henne og be om det !
*Holder henne igjen*
- Hun vil bare deres beste !

Emilie;
- Hmh ..
- Du kan gjøre det
*Ser opp på henne*
*Smiler svakt*

Will:
*ser tårene som truer med å renne nedover kinnene hennes*
*skjønner det er på tide å gi seg*
-La oss finne dem..
*stille*
*snur seg bort*

Abraxas:
-Delvis.
*smiler skjelvent og falskt*
*stryker henne over håret*
-Hvor skal vi..?

Lucy:
-Håhåhå, nei du!
*rister på hodet*

Elisabeth:
*lukker øynene*
*snur seg bort*
*kjenner tårene renner nedover skiten på kinnene*
*tørker det fort bort*
*går taleløs mot døra*
*blåser den opp*
*går nedover mot den mørke borgen*

Imogen:
*klemmer seg hardt inntil ham*
- Bort
- Værsåsnill
*hvisker*
*føler seg så liten*

Saybia:
*slenger den lett bort*
*gliser ondt*
- Jeg har lært min del, kjære søster
- Jeg har blitt... sterkere
- Ser du

Kristy:
- Det felles beste!
*Snur seg mot Daimen*
- DET FELLES BESTE!?
- JEG SKAL FORTELLE DEG HVA DET FELLES BESTE ER!!!
- DU og DINE venner kan dra dit peppern gror, og kontrolere øya der, DET ER TIL DET FELLES BESTE!

Will:
*ser på ryggen hennes*
*svelger knallhardt*
*vet ikke hva han skal si*
*blir galt uansett hva han gjør i denne situasjonen*
*presser leppene sammen*
*går forsiktig etter*

Abraxas:
-Ja..
*føler seg så svimmel*
*lukker øynene*
-Vi skal dra bort..
*skjelver av kulde*
*har ikke staven sin*
*lener hodet bakover*

Elisabeth:
*løper nedover*
*ser Noah like bortenfor*
*hever staven*
*stuper i strupen på ham*
- Imogen og Abraxas!!
- Hvor er de !?
*brøler ned mot ham*

Imogen:
*hvisker*
- Hvor...?
*klemmer seg, vettskremt og iskald inntil ham*

Noah:
*presser Elisabeth unna*
*hveser*
-Der er dere!
-Hvor har dere vært?
*skuler over skulderen*
*griper tak i dem og dytter dem avgårde*

Abraxas:
-Til et godt sted..
*hvisker*
*klemmer hardt om henne*
-Hvor vold ikke finnes.
*helt tom for krefter*
*må bite seg i leppa for å ikke hakke tenner*

Elisabeth:
*ser forvirret opp på Will*
- Hvor er ungene?!
- Noah!!!
*presser staven mot ryggen hans*
*så rasende at hun er i ferd med å sende en lammingsvåde i ham*

Imogen:
*lukker øynene*
*hikser stille*
- Kommer.....tror du...tror du vi dør nå Xas...?
*hvisker stille*

Noah:
-Hold kjeft!
*freser*
-Det er ute med oss hvis de hører dere, skjønner du?!
*griper tak i staven hennes og slenger den langt bort*
-og hold den borte fra meg.
*iskald*
*fører dem ned trappa*

Abraxas:
*svarer ikke på spørsmålet*
-Jeg fryser sånn..
*åpner øynene og ser opp mot himmelen*

Elisabeth:
*måper opp mot ham*
*blir presset videre av Will*
*virkelig lei av pirater*
*skynder seg etter dem*

Imogen:
*lukker øynene sakte*
- Hv...hvis..vi går....så holder...vi varmen..?
*hvisker*

Will:
*blir ført ned den lange trappen*
*og mot ei dør*
-hvor fører det til?
-Vakter som står klar til å drepe oss?
*kald*
*stoler ikke på lenger*

Noah:
-Ungene dine er der.
-Så hvis du vil se dem igjen..
*trekker på skuldrene*

Abraxas:
*orker ikke*
*kjenner kreftene ebber ut av ham*
*mister mer og mer grepet om henne*

Elisabeth:
*stirrer på ham*
*skynder seg fort mot døra*
*river den opp*
*kravler oppover*

Imogen:
*hører skritt bak dem i snøen*
*lukker øynene*
*skjelver svakt*

Will:
*forter seg etter Elisabeth*
*snur seg fort mot Noah*
-Og du..?
*hever brynene*

Noah:
*smiler svakt*
-Blir her.
-Gå nå, før døra smeller igjen foran trynet ditt.
*alvorlig igjen*
*ser han går*

Emilie;
*Ender opp med å gå sammen med Lucy og rydde*
*Står i døra si*
- Det er jo ikke sååå rotete
*Ser inn på rommet sitt*

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
*Sender flere våder mot henne*
*Ser hun tar det som barnemat*
*Raser*
*Tar det siste hun ikke har prøvd*
*Som hun aldri noen gang har gjort før*
- AVADA KADAVRA !!!!!!!

Damian;
*Forstår hun ikke forstår det*
*Nikker kort*
- Jeg skal gi beskjed.
*Stille*

Lucy:
-Det ser ut som du har hatt en tornado her inne
*alvorlig*
*lener seg inntil dørkarmen*
-Hvordan klarer du det?
*rister oppgitt på hodet*

Emilie;
- Det var jo ikke meg !
*Ser opp på henne*
*Ser raskt ned og inn på rommet sitt*
*Smiler uskyldig*

Lucy:
-Det tror jeg ikke et sekund på
*smiler og rister på hodet igjen*

Emilie;
- Jammen .. årrh ..
*Går med bøyd hode inn på rommet*
*Plukker opp et par dukker*

Lucy:
-Da jeg var liten, skyldte jeg alltid på søsteren min
*bøyer seg ned ved lekehuset*
*setter på plass møblene igjen*