Harry Potter Rollespill 152!

Adrian:
*vugger ham stille side fra side*
-Du er en god gutt, Daniel...
*går stille bort til vinduet for å se ut på stjernene*

Delia:
*prøver å kvele gråten*
*ser opp mot himmelen og smiler spakt*
"Nå kommer jeg snart, Edward"

Daniel;
*Ser på stjernene med faren*
- Se !
*Peker opp på himmelen*

Ruby;
*Hever brynet*
- Det var ikke rent lite du skulle ha, Delia ?
- Skulle tro du skulle ta livet av noen ..
*Smiler spakt mot himmelen*

Adrian:
*stryker ham over håret*
-Ja, er dem ikke vakre?

Delia:
*tørker kinnene raskt med kappefliken og snur seg mot henne*
-Ruby?
-Hva er det du tror du gjør, sniker deg innpå meg slik?!

Daniel;
*Sutter voldsomt*
*Ser ett stjerneskudd og blir helt vill*
*Flirer og smiler stort til faren*

Ruby;
*Himler lett med øynene*
- Jeg kan ikke huske sist du var ute etter mørkets frembrudd .. ?
*Ser over på henne igjen*

Adrian:
*hipser på ham slik at han ikke skal dette ned*
*flirer tilbake*
-Var det pent?
*trykker ned håndtaket til balkongen og går ut sammen med ham*
-Se nøye, Daniel.
-En dag blir alt dette ditt.

Delia:
-Det er kun da rosebladene kan hentes inn, det vet du da.
*svarer bare tørt og fortsetter*
-Du burde gå inn igjen til Adrian, ikke stå her ute.

Daniel;
*Vrir på hodet alle veier*
*Men er mest interessert av stjernene*
*Peker og styrer*
- Se pappa .. !
*Mumler gjennom smukken*

Ruby;
*Smiler stramt tilbake og ser opp igjen*
- Han vil ikke prate med meg, ei se meg.

Adrian:
*smiler varmt og nikker*
-Ja, se på stjernene, Daniel.
-Jada, jeg ser..
*legger hånden over hans lille hode og stryker håret tilbake*

Delia:
*sukker svakt og senker hånden*
-Ruby. Du drepte hans datter.

Daniel;
*Prater ivrig om stjernene*
*Synes dette var stas*
- Se se se !!

Ruby;
*Sukker oppgitt*
- Men for himmelens skyld .. !
- Hva skulle jeg ellers gjort ?!
- Han var aldri hjemme !!

Adrian:
-Ja, jeg ser.
*humrer*
-Jeg ser Daniel.
-Hvilket var penest da?

Delia:
*ser på henne med et overgitt blikk*
-Og du tror dette kommer til å endre det?
-Som at ikke forholdet deres var dårlig nok fra før...

Daniel;
*Peker straks mot den sterkeste stjernen*
- Den !
*Smiler stort*
*Ser det kommer flere stjerneras*

Ruby;
- Hva mener du med det ?!
*Bjeffer tilbake*
*Er lite hyggelig i tonen*

Adrian:
-Mhm.
*nikker enig og smiler skjevt*
-Ja, den skinte strålende.
*kysser sønnens panne*
-Se, Daniel..!

Delia:
*skotter fort på henne*
-Det er ingen hemmelighet.
-I og med at du dro, panikkanfallet du fikk under kroningen, oppstyret du lagde under middagen...
-Adrian er på tynt is nå pga deg, Ruby.

Daniel;
*Ser meteoritt stormen*
*Mister nesten smukken*
*Måper*
- Åhh !!!
*Spreller vilt med bena*

Ruby;
- Takket være den heksa.
*Fnyser og rister på hodet*
- Jeg er ikke som deg.
*Reiser seg*
- Jeg lar meg ikke underkue .. !

Ather:
*ser fort bort på Sina*
*sukker stille*
- Vel... god natt.
*smiler spakt*

Adrian:
*strever litt med å holde ham på plass*
-Oi oi, rolig nå..!
*trekker seg unna balkongrekkverket*
*står likevel slik at han kan se*

Delia:
*ser lenge på henne*
-Jeg sto i alle fall ikke i veien for min manns karriere, Ruby.
-Du kommer til å angre på valgene dine når dere begge er blitt kastet av tronen og barna er blitt sendt fra dere.

Sina:
*smiler spakt tilbake*
*setter seg opp og trykker Angela mot seg*
-God natt, Ather.

Daniel;
*Flirer*
*Legger hodet tilbake og stapper smukken tilbake*
*Følger godt med*
*Siger på øynene etter en stund*

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
- Det vet du like godt som meg at ikke blir å skje ..
- Gi ham en eliksir som får ham til å glemme dem.
- Og jeg "oppføre" meg.
*Hever brynet*
- Avtale ?

Ather:
*nikker kort og går fort fra henne*
*drar hendene over ansiktet*
*nødt til å finne et sted å ligge i natt*

Adrian:
*tar ham med tilbake til barneværelset og legger ham trygt under dynen*
*elsker den lille skrotten og elsker å se ham vokse opp*
*ville ikke vært foruten hverken ham eller sin yngste, nydelige datter*
*men gjør vondt at han måtte ofre sin eldste for dem*

Delia:
-Du mistet min sympati når du utførte den handlingen, Ruby.
-Du har ikke lenger min støtte, beklager.

Will:
*antar han dukker opp snart, og får rett*
*smiler stramt mot ham*
-Du trenger et sted å sove antar jeg?

Ruby;
*Rynker pannen*
- Unnskyld ?
*Alltid hatt henne på sin side*
*Uansett hva som har skjedd*
- Det var en ordre .. !
*Hard i tonen*

Ather:
*snur seg lynkjapt mot ham*
*sukker tungt*
*lar hendene falle ned*
- Ja...
*ser fort bort*
*trekker hendene i buksa*

Delia:
*tåler ikke høre henne snakke slik*
-Du kan ikke sende ordre til meg, Ruby.
*suser forbi henne*
-Du river dette landet i stykker, ser du ikke?

Will:
*viser ham vei nedover gangen, lengst bort fra Sina og barnas rom som mulig*
-Her.

Ruby;
*Blir stående*
*Kaster ett hardt blikk opp mot deres alé*
*Kjenner sinnet koker*
*Går inn en stund etter*
- Adrian ??

Ather:
*nikker kort*
" Så.. er Sally opptatt i kveld..?"
*men tørr virkelig ikke ta den nå*
- Takk.
*går fort inn*

Adrian:
*hører de rasende skrittene hennes langveis fra*
-Ja, Ruby?
*sukker og snur seg mot henne*

Will:
*smiler kort*
-Bare hyggelig.
*ser han lukker døren før han snur seg og går tilbake til sin kone*

Sally:
*ligger helt utslitt og snorker på senga*
*helt gåen*

Ruby;
*Kommer plutselig ikke på noe å si*
*Så rasende, men har Delias ord på hjernen*
*Vil ikke bli kastet ut, mindre skilt fra barna*
- La oss begynne på nytt ?
- Ok ?
- Ja, jeg er lei meg for at ting ble slik.
- Men slik er det nå en gang.
*Alvorlig*
- Jeg vil ikke miste deg.
- Jeg gjorde bare det jeg tenkte var best for oss.
- Og innerst inne så vet du det er sant .. !
*Føler for å trampe i gulvet og understreke det*
*Sukker og drar hånden gjennom håret*
- Skal du ignorere meg for alltid ?
*Blir stående og se på ham*