Harry Potter Rollespill 155!

Bernard;
- Helt fantastisk ..
- Denne rusen blir nok ikke å forsvinne med det første
*Smiler varmt*
- Min drøm er oppfylt .. !
- Jeg har fått en familie ..
*Legger en hånd til Dream*
*Skal ha sine stebarn med seg og*

Ruby;
- Hvordan tror du .. ?
*Kjenner det gjør vondt å prate*
*Ser sårt på ham*

Dream:
*smiler bredt og gliser*
-Nå har du tre barn!
*har ikke smilt så mye på lenge*
*elsker den lille søsteren sin allerede*

Adrian:
*tar hånden hennes forsiktig*
-De sa at de hadde økt mengden på smertestillende for deg.

Bernard;
*Ler lett*
- Jeg må være griseheldig eller hva .. ??
*Smiler varmt*
*Kjenner det varmer ham å se Dream smile igjen*

Ruby;
- Jeg kan ikke .. Røre meg.
*Biter kjeven sammen*
- Salhar ..

Synne:
-Det er vi som er heldige, ikke sant Dream?
*ser hun nikker*
*smiler bredt opp mot Bernard*

Lucy:
-Jeg må snart komme meg tilbake til Jonathan, ellers sulter han vel ihjel
*smiler kort*
-Kan jeg holde henne raskt før jeg går?
*skyver stolen nærmere*

Adrian:
*rynker pannen mer*
-Har han gjort noe mer mot deg?
*strekker ut hånden og stryker henne over hennes*
-Hvor gjør det mest vondt?

Enya:
*nikker alvorlig*
- Jeg burde det...
- Jeg drar senere i kveld..
*smiler spakt*

Noah:
*smiler spakt og nikker*
-Greit, det høres bra ut..
*setter seg ned på en stol med barnebarnet i armene*

Bernard;
*Smiler varmt mot jentene sine*
*Glemmer seg nesten litt ut*
- Klart .. !
*Får forflyttet datteren sin fra Dream til Lucy*
- Såånt ..

Ruby;
- Hoftene, ryggen ..
*Sprikker allerede på de få ordene sine*
- Overalt ..
*Hikster kort og kniper øynene sammen*

Lucy:
*ler når den lille jenten gjesper*
-Var du så trøtt du da?
*trekker pleddet bedre om henne*
-Så søt du var da..
*ser varmt på datteren og Bernard*
-Dere har gjort en god jobb.
*ler lett*

Adrian:
-Jeg skal be mor lage rosete til deg.
-Det vil hjelpe,
*kysser pannen hennes lett*
-Snart tilbake.
*reiser seg og går raskt ut*

Enya:
*smiler fort*
- Kanskje jeg bør bare dra med en gang..
*ettertenksom*
- Få det ut av verden og nyte gutten etterpå
*smiler varmt*

Therana:
*kommer snikende inn til Ruby*
*ser rolig ned på henne*
*smiler sårt*
- Hei... går det bra..
*passer på at ingen ser henne*

Noah:
*nikker stille*
-Gjør det
*smiler svakt og bøyer seg frem for å kysse kinnet hennes*
-Jeg blir nok her.
-Er det greit for Carlos og Thea?

Enya:
- Jeg sa at vi skulle bli helt til i natt..
*smiler fort*
- Så det går nok fint..
*kysser ham fort*
- Hils Esther når hun våkner..
*går fort mot døra og immiverer til øya*

Ruby;
*Ser etter ham*
*Oppdager at Therana plutselig er der*
*Rynker pannen*
- Hva gjør du .. ?
*Prøver å sette seg opp med uten hell*

Bernard;
*Smiler varmt og nikker*
*Stjeler nok ett kyss hos Synne*
- Hun har værtfall deres nese ..
*Humrer lett*

Therana:
- Ville se til deg..
*smiler spakt*
*trekker bort sitt eget sjal*
*lar henne se hennes forslåtte kinn*
- Jeg må vite en ting..

Will:
*tar imot henne når hun kommer*
*smiler svakt*
-Hei, Enya.
*tar henne i øyensyn og smiler varmt*
-Du ser godt ut.

Synne:
*holder på å glippe med øynene, men tvinger dem opp*
-Mmhm..
*vil bare nyte dette øyeblikket sammen med dem*
-Hun er perfekt..

Enya:
- Gjør jeg?
- Jeg føler meg gammel og utvasket..
*men varmer at han sier det*
*smiler fort*
- Er Nathalie her..?

Will:
-Ja, hun er inne med Sally.
*går innover sammen med henne*
-Har du pratet med Lumen?

Bernard;
*Vet ikke om han blir å klare å sove på noen døgn*
*Blir å henge over datteren som en hauk de neste månedene*
*Klemmer godt om Synnes hånd mens han smiler spakt mot Lucy og datteren*
*Skal til å spørre om Emilie, men tar seg i det*
*Vil ikke ødelegge øyeblikket hennes*

Ruby;
*Fnyser lett*
*Prøver å vri hodet unna*
*Kjenner smerten iler gjennom henne*

Therana:
- Ruby værsåsnill... jeg vil hjelpe jo..
*svelger hardt*
- Har ... gjør Salhar ofte dette.? Er han voldelig...?
*biter seg i lippa*
- Skal jeg finne noe til deg..?

Enya:
*svelger stivt*
- Ja..
- Han... rømte.. jeg vet ikke hvor han er..
*ser sårt på ham*
- Jeg er så lei meg..

Lucy:
*ser opp og ser Synne som ser ganske så sliten ut*
-Jeg får komme meg hjemover.
-Jeg kan ta med meg Dream om dere vil..
*hører hun protesterer høylytt*
-Eller ikke.
*rekker jentebarnet over i Bernards armer og får en klem av dem alle tre*
-Gratulerer igjen.

Will:
*smiler kort og rister på hodet*
-Da får Nathalie se hvordan han er.
-Jeg antar han visste om det utifra hva hun har sagt..

Enya:
" Hvordan han er..."
*biter kjeven hardt sammen*
- Ja hun fortalte ham om det..
*stille*

Will:
-Inn her..
*fører henne inn i riktig gang*
-Hun har ikke bestemt seg for hva hun skal gjøre ennå.
-Men det er tydelig hva som er det rette.
*smiler kort*

Enya:
*Kjenner hun blir ganske så provosert*
- Absolutt. At Nathalie uten påvirkning fra noen andre bestemmer selv.
*smiler kjølig mot ham*
- Jeg skjønner du vil beskytte henne. Men dette er hennes valg.

Will:
*sukker*
-Selvfølgelig, men hun er bare seksten år.
-Hun kan ikke ta vare på et lite barn alene, Enya.

Bernard;
*Holder datteren inntil seg*
*Smiler varmt*
- Takk ..
- Dere får ta turen når vi er kommet oss hjem .. !

Ruby;
- Han var aldri slik før han møtte deg.
*Alvorlig*
*Vil helst ikke ha henne der*
*Redd hun også vil finne på noe*

Lucy:
-Selvfølgelig, med en gang.
*smiler varmt*
-Du får sove litt nå, vennen.
*kysser Synnes panne*
*ser at hun holder på å sige sammen*
*smiler varmt mot Dream en siste gang før hun går*