Harry Potter Rollespill 161

Christine;
*Svelger*
*Smiler kort*
*Har kvernet ut en plan*

Bernard;
- Du kommer ned til middag ?
*Reiser seg*

Dream:
-Er ikke sulten.
*vil ikke komme ned så lenge Emilie er der*

Salhar:
*går rolig ned og utover på gangen*
*blir stående og vente på Christine*
- Du overlater Syria til meg.
*fester blikket i ham*
- Og støtter mitt nye regime
*ser ned på ham*
- Isabell vil bli forlovet med Theodin og bli fremtidig dronning

Adrian:
*hadde virkelig håpet at han ville la Isabell stå utenfor planene hans*
-Hva har du tenkt å gjøre annerledes, Salhar?
-Hva er det du er så misfornøyd med?

Bernard;
- Jo det er du
*Smiler skeivt*
- Ikke få meg til å komme bort å kile deg !

Christine;
*Får straks kledd seg*
*Har også staven parat og med seg i tilfelle*

Salhar:
- Nadya prøvde å drepe Ana.
- Abraxas har drept barnet vårt
*iskald*
- Jeg stoler ikke på noen lengre...
- Ungene kommer alltid til å være i fare, men de burde være i en posisjon hvor de kan forsvare seg.
- Det er ikke personlig Adrian.

Dream:
-Nei!
*drar dynen over hodet*
*er minst like kilen som moren*

Adrian:
-Jo, det er personlig.
*smiler stramt*
-Så lenge du lar barna og konene mine være i fred..
"Skal du også det"

Bernard;
*Humrer bare*
- Bare tulla !
*Smiler skeivt*
- Kle deg og kom ned
- Mat må du ha uansett ..
*Lukker døren forsiktig etter seg*

Christine;
*Møter dem i gangen*
*Kjenner den lille akten bare ved å kle seg nesten tar knekken på henne*

Salhar:
*smiler stramt*
- Jeg skal ta meg av dem.
*alvorlig*
- Ruby er min søster og skal selvfølgelig bli tatt godt vare på.
*smiler forsiktig*
- Men Christine..
*Ser mot døra*
- Har nok mer futt i seg... men jeg skal være øm og snill

Dream:
*kjenner at hun er sulten*
*men kommer ikke ned så lenge Emilie er der*
*er blitt skikkelig skremt av henne*

Adrian:
*setter det harde blikket i ham*
-Hvis du rører henne..!!
-Jeg sverger til Gud at jeg vil drepe deg.

Salhar:
- Det kom ut feil..
*ser han er helt på vippepinnen*
- Hun forblir din kone..
- Jeg har min.
*ser fort opp mot Christine*
- Føler du deg bra..?

Adrian:
*hever haken og nikker*
*ser opp og møter Christines blikk*
*holder ut hånden*
*må ha henne nær, er redd hva som vil skje om ikke*
*har ikke lenger den samme beskyttelsen de hadde*

Christine;
*Gjemmer seg bort i Adrians armer*
- Ja ..
*Hvisker spakt*
*Kjenner dette virkelig ikke var dagen*

Emilie;
*Heller ikke til middag*
*Gikk ned og la seg istedenfor*

Bernard;
- To skritt frem, og tre tilbake ?
- Tenåringsjenter ..
*Rister på hodet*

Adrian:
*stryker henne lett over ryggen*
*holder henne tett og ser opp på Salhar*
*kommer brått på noe*
-Hvor er Ruby?

Synne:
*smiler spakt og rister på hodet*
-De er håpløse av og til.
-Hjelper du Eleanor?

Salhar:
- Jeg skal ikke plage deg noe mer i kveld Christine
*smiler forsiktig*
- Jeg ser du trenger hvile
*ser ned mot magen hennes*
- Er det lenge til dere blir foreldre igjen?
*munter i tonen*
*ser kort på Adrian*
- Nær meg

Christine;
*Synes han heller kunne slått henne i magen istedenfor å komme med slik spørsmål foran henne*
*Lukker øynene og venter på at verden går under*

Bernard;
- Jepp jepp ..
*Får overtalt Eleanor til å hjelpe*
- Hvor skal du henn senere i dag da Eleanor ?
*Smiler spakt*

Adrian:
*smiler stramt og kaldt*
*vet at Christine avskyr at han prater om Ruby, men må vite*
*spesielt når Salhar bare svarer så flyktig*
-Si meg hvor hun er.

Eleanor:
*ser fort og spørrende på ham*
*griper gaffelen sin*
-Dyreparken igjen?
*smiler bredt*

Salhar:
- Med hvilken myndighet
*ser kjølig på ham*
- Hun er min søster.
- Hun er trygg fra ditt grep
*smiler forsiktig*
*Ser fort på Christine*
- Du burde også se at det er monogami som er det rette Adrian

Adrian:
*syns virkelig ikke at han er den beste til å snakke om det*
-Sist jeg sjekket hadde du også to koner, Salhar.
-Du og Sina er ikke skilt ennå, er dere?

Salhar:
*smiler syrlig*
- Ikke ennå.
- Men snart har jeg bare en kone
*Theranas eneste krav*

Bernard;
*Humrer lett*
- Nei, ikke akkurat ..
*Kaster ett kort blikk over på Synne*
- Hjem til mammaen og pappaen din

Christine;
*Ikke mer enig*
*Skulle hatt Adrian alene*

Adrian:
*vet hva det betyr*
*biter kjeven hardt sammen*
-Flott.. kan vi få gå nå?

Eleanor:
*ser på dem med store og overraskede øyne*
-I dag?
*smiler bare bredere*
*slipper gaffelen sin*
-Kan vi dra nå?

Salhar:
*nikker kort*
- Therana er her inne med barna deres..
*ser inn i stuen fylt av barn*

Therana:
*glad Theodin holder Slur ungene opptatt*
*ser Noira, Emma og Isabell sitter og leker rolig*
*ser fort opp på den*
*nikker kort*

Thobias:
*prøver igjen å snakke med datteren dagen etter*
- God morgen..
*smiler fort mot henne når hun kommer ned trappa*

Bernard;
*Trodde da hun værtfall ville bli*
- Em ..
- Nei, du må spise opp først.
*Skyver talerkenen til henne*

Christine;
*Er straks borte for å plukke opp datteren*
*Klemmer henne hardt*
- Unnskyld skatt ..
*Kysser henne i håret*

Veronica;
- God morgen ..
*Mumler og går ut på kjøkkenet*

Adrian:
-Ser ut til at din brors barn er her også..
*lar Christine gå til Isabell*
*finner Daniel og Lavinja med blikket*
*går raskt bort til dem*
*får datteren over i armene*
-Hysj, Daniel, pappa er her.

Eleanor:
*gjør som han sier*
*har savnet foreldrene fryktelig*
*selv om hun har det fint hos Synne og Bernard*
-Skal Emilie også bli med?