Harry Potter Rollespill 161

Jonathan;
- Hun sov mye.
*Trekker på skulderen*
- Og ifølge Eleanor så hadde det skjedd noe
- Emilie er ikke ett enkelt tilfelle

Lucy:
-Nei, det er jeg fullt klar over..
*har fremdeles vage smerter etter at Emilie angrep henne*
*selger tungt*

Emilie;
*Neddopet og dårlig*
*Får virkelig kjenne hvordan dagen derpå kan være for enkelte*
*Men ute av stand til å styre arm og ben*

Lucy:
*blir sittende hos henne til at hun våkner*
-Hei, skatt.
*stryker henne lett over pannen*
-Hvordan føler du deg?

Emilie;
- Hva har skjedd med meg .. ?
*Ganske så fortvilet*
- Hvorfor kan jeg ikke røre meg ?!!
*Hikster opprørt*
- Mamma .. ?
*Ser bedende på henne*

Lucy:
*varmer henne om hjertet når Emilie kaller henne mamma*
*men vet også at Emilie vet det gjør henne svak*
*stryker håret hennes bare unna*
-Det er for ditt eget beste..

Emilie;
- Jeg ..
*Svelger hardt og ser om seg*
*Føler det går rundt*
- Jeg er kvalm ..
*Lukker øynene*
- Få det til å slutte .. !
*Ganske så på gråten*

Lucy:
-Hysj, bare lukk øynene..
*hvisker*
-Prøv å sove.
-Det er bedre i morgen tidlig..

Emilie;
*Kunne startet en sak mot faren for det han har gjort*
*Aldri følt seg så elendig*
*Svetter og brekker seg*
*Har en lang natt imøte*

Jonathan;
*Inne hos dem og ber Lucy om å komme og legge seg*

Lucy:
*ser opp på Jonathan med tårer i øynene*
*kan knapt tro hva han har stelt i stand*
-Gå og legg deg du.
-Jeg blir her.
*snur seg tilbake mot Emilie*
*har vætet en klut og legger den over pannen hennes*

Jonathan;
*Biter kjeven sammen*
*Men lar dem være*
*Kan i det minste ligge på værelset sitt igjen*
*Og har ikke tenkt å utsette det noe mer*
*Vet morgendagen blir anderledes*

Lucy:
*blir sittende og passe på Emilie hele natten gjennom*
*trøster henne når hun gråter og hjelper når hun er tørst*
*får knapt blund på øye i det hele tatt*

Emilie;
*Får noen timer på øyet*
*Ikke helt stødig når hun igjen våkner*
*Prøver å velte seg ut av sengen*
*Men innser hun trenger hjelp*
*Vekker Lucy*

Lucy:
-Hei..
*setter seg forsiktig opp og gnir seg i øynene*
-Går det bedre? Du kan føle bena?
*ser hun nikker*
*legger armen om henne og hjelper henne opp*
-Forsiktig.
*ser hun skjelver*
-Skal du på do?

Emilie;
*Nikker og svelger hardt*
*Klamrer seg godt til henne der hun går*
*Kjenner verden spinner om ikke mer nå som hun er oppe*
*Kommer seg i grevens tid på badet*

Lucy:
*må passe bedre på henne enn Eleanor til tider*
*hjelper Emilie med det hun kan, uten at hun skal bli for flau*
-Sånn..
-Du må være sulten nå.

Emilie;
*Ikke første gang*
- Jeg vil ikke ned.
*Vil ikke møte på faren*
*Ganske så bestemt*
- Ikke ta meg med ned .. please ..
*Ser bedende på henne*
*Ganske så sikker på at hun blir å gjøre det*
- Jeg vil ikke ned ..

Lucy:
-Ok.
*drar håret hennes unna ansiktet*
*hjelper henne tilbake til rommet*
-La meg i det minste finne litt mat til deg og ta det med opp.
*smiler svakt og går ut av rommet og ned til kjøkkenet*
*skal ha mat i henne enten hun vil eller ikke*

Emilie;
*Gir henne en utfordring*
- Jeg er mett, det er nok .. !
*Hikster sårt*
*Graver ansiktet inn i puta si*
*Har den store gråtedagen*
*Utsultet og trett*
*Vet ikke hva hun utsetter seg for*

Lucy:
*steller til det hun vet Emilie liker best*
*eller iallefall det hun likte best*
*kommer opp igjen og hører at hun gråter*
*setter fra seg fatet og siger ned på sengekanten*
-Elsklingen min...

Emilie;
*Graver ansiktet inn i henne*
*Prøver å kvele hikstene*
*Ingen hun hater men elsker mer enn henne*
*Krøllet seg helt sammen*

Lucy:
-Lille skatten..
-Unnskyld.
*hvisker og kysser og klemmer*
*er så glad i henne, men vet ikke hvordan hun kan hjelpe*

Emilie;
*Prøver så godt som hun kan å smiske seg unna maten*
*En million og en unnskyldninger*
- Det er vondt i munnen .. !
*Ti ganger verre enn Eleanor*

Lucy:
-Emilie, vær grei
-Spis litt, du kommer til å føle deg mye bedre.
-Hysj, kom igjen..
*drar hånden over kinnet og haken hennes*
*nærmest tvinger munnen hennes åpen*

Emilie;
*Vender seg unna*
- Jeg er mett .. !
*Hikster opprørt*
*Ser bedende på henne*
- La meg være alene ..