Harry Potter Rollespill 172

Abraxas:
*stryker over Theranas rygg på vei opp på bena*
*går bort til sine egne små*
-Vær grei med Noira, ikke sant?
-Hun føler seg kanskje litt alene når dere tre har hverandre.
*prater lavt med dem*
*ser at Max spesielt senker blikket*

Delia:
*lever i den tro at Therana er drept ved Caspars hånd*
*holder alltid hva hun lover*

Therana:
- Vennen..
*rynker pannen uforstående*
*klemmer godt om henne*
*sukker stille*
*legger seg opp i senga til henne*
- Hysj..
*aldri hørt datteren så opprørt*

Caspar:
*som far som sønn*
*vet hvordan han skal holde henne på plass*
*men nyter middagen*
*og senere henne*

Abraxas:
*tar med seg trillingene ut og ned i stuen mens Therana prøver å roe Noira ned*
*kommer tilbake igjen etter en liten halvtime*
-Hvodan går det her inne..?

Delia:
*er vant med å la følelsene koble ut*
*lar ham få tro at han påfører henne nytelse*
*er god på å spille*

Therana:
*klarer ikke roe datteren noe særlig*
*kjenner hun er trett, forvirret og frustert selv*
*biter kjeven sammen*
*ser kort på Xas*
- Det går litt bedre..?
*stryker datteren over kinnet*
- Sant vennen?

Noira:
*sier ingenting*
*klemmer seg bare sårt inntil moren*
*hikser sårt*
*men begynner å bli utmattet av gråtingen*

Caspar:
*bryr seg ikke, vet han ikke gjør det*
*hørt henne klynke av nytelse før*
*men vil gjøre seg ferdig*
*ser ned på henne etterpå*
- Så lenge du er fjern fra meg... er jeg fjern fra deg.
*smiler stramt*

Abraxas:
-Godt..
*smiler forsiktig*
-Max innrømte til slutt hva det var som hadde skjedd.
-Skal han komme inn og si unnskyld til deg, Noira?

Delia:
*dekker seg til over brystene*
*ser lenge på ham og setter seg opp*
*trekker morgenkåpen til seg*
-Javel.

Therana:
*Ser ned på datteren*
*smiler svakt*
- Vi tar det heller i morgen..
*hvisker stille*
*klemmer godt om Noira*
*sukker stille*
- Og der sovnet hun endelig

Caspar:
*ser kort ned på henne*
*smiler stramt*
- God natt..
*går mot sitt eget rom*

Abraxas:
-Fantastisk.
*smiler varmt til henne*
-Jeg skal si til trillingene at de kan komme inn igjen.
*går stille inn i stuen og henter dem*

Delia:
*kjenner at skjelvingene i henne ikke tar slutt etter at han har gått*
*knekker helt sammen*

Therana:
*ser fort på ham*
*smiler stramt*
*sukker sårt*
- Jeg blir her i natt..
*føler seg merkelig trøsteløs*

Caspar:
*går skuffet til sine egne kammere*

Abraxas:
*nikker til henne*
-Du kan ta henne med inn på soverommet vårt heller om du vil.
-Så blir dere ikke forstyrret i løpet av natta
*smiler svakt*
-I tilfelle hun vil snakke
*ser ned på den sovende piken*

Delia:
*har fått roet seg etter en times tid*
*skjønner at hun må gjøre noe*
*kommer inn til ham i mørket iført en morgenkåpe av sølv*
*har fått stelt seg noenlunde så hun ser akseptabel ut*
-Tilgi meg, min herre.

Therana:
- Ja det var kanskje lurt..
*smiler sårt*
*reiser seg med datteren i armene*
*bærer henne med seg ut til soverommet*
*hører hun ennå mumler navnet*
*har hørt det før, kjenner det*
*men klarer ikke plassere det*

Caspar:
*står selv i morgenkåpen, klar til å legge seg*
*står med ryggen til henne*
*hever øyenbryne*
*sier ingenting*

Abraxas:
*ser til de to små en gang til før han legger seg i Noiras seng*
*har en følelse av at noe er glemt og at han mangler noe*
*klarer ikke finne ut av hva*

Delia:
-Vær så snill og snu deg.
*holder hendene samlet foran seg*
-Hvis du vil lytte, kan jeg fortelle deg alt.

Therana:
*blir liggende helt til neste morgen*
*rynker pannen sårt*
*går ned i stua og finner boka, og pennen*
" Hvem er Theodin..?"
*ser blekket blir trukket inn i boka*

Caspar:
*snur seg sakte mot henne*
*sukker lett*
- Jeg lytter.

Delia:
-Jeg gikk med på å gifte meg med Edward fordi da ville Adrian arve tronen.
-Edward hadde ingen barn, jeg hadde en sønn.. det var perfekt.
*svelger*
-Men det var ikke han. Han slo, han forgrep seg på meg.. også sa han at han elsket meg.
*er tydelig ukomfortabel der hun står*

Abraxas:
*går og steller til frokost*
*ser raskt inn i stuen og ser at hun sitter bøyd over boka*
-Får du svar?

Caspar:
*står med et vinglass i hånda*
*bare ser varsomt på henne*

Therana:
- Nei jeg.. vet ikke ennå..
*Ser ned på boka*
*rister på hodet*
- Nei..
*kjenner frustrasjonen griper i henne igjen*

Delia:
-Forstår du at det er vanskelig for meg å stole på deg, Caspar?
-Vi har ikke sett hverandre på årevis, men så plutselig er du her og sier at du elsker meg.
-Blir kald når jeg sier jeg trenger tid og forgriper deg på meg slik han gjorde gang på gang.
*kjenner at hun skjelver på hendene*
*gjør sitt beste for å holde dem stødige*

Abraxas:
*kommer bort og ser over skulderen hennes*
-Hva spurte du om?
*skyver ut en stol og setter seg ned*

Caspar:
*setter vinglasset hardt fra seg*
*ser lenge på henne*
*rynker pannen*
- Er det denne engelske svigerdatteren din som har satt griller i hodet ditt?
*hever øyenbryne*
- Jeg forgrep meg ikke på deg Delia
- Du ble våt
- Du var med..
*kjenner sinnet koker i ham*
- Ikke gjør meg til noe som jeg ikke er

Therana:
- Hvem... Theodin.. er..
*sukker sårt*
*skriver ned enda et spørsmål*
- Hva er etternavnet mitt..?
*får heller ingen svar*
*før det siver frem et Johnson*

Delia:
*vil ikke si imot ham når han er slik*
-Du har forandret deg, Caspar.
-Dette er ikke den mannen jeg falt for.
*trekker seg unna for å gå*

Abraxas:
-Therana Johnson?
*ser raskt på henne og smiler kort*
-Hva sa du igjen, Theodin?
-Hvorfor spurte du om det?

Caspar:
- Det har du og..
*biter kjeven sammen*
*lar henne bare gå*
*tar vinglasset og smeller i veggen*
*freser*

Therana:
*rynker pannen*
*synes det lyder rart*
- Em..
- Noira.. spurte hele tiden..

Delia:
*lukker døren bak seg og kjenner at hjertet synker langt ned i magen*
*sørger for å ikke gråte før hun er bak sine egne lukkede dører*

Abraxas:
-Hmm..
-Nei, jeg vet ikke.
-Men du har rett, det høres kjent ut.

Caspar:
*bare Delia som i årevis har holdt ham gående*
*raserer rommet i raseri*
" Hun er ødelagt... Skitten.... Borte""
*brøler av frustrasjon*

Therana:
- Ja ikke sant..!
*Ser ivrig på ham*
*biter seg i lippa*
- Hva er ditt etternavn?
*skriver spørsmålet i boka*
*ser det samme etternavnet kommer opp*
- Oj..
*rynker pannen*
*ser fort på ham*

Abraxas:
-Er vi gift? Vi kan da umulig være gift?
*rynker pannen hardt*
-Jeg mener.. de to små guttene..

Therana:
*Ser hardt på ham*
*hever øyenbryne*
*smiler syrlig*
- Noen kan jo ha vært og viftet med snoppen?
*tenker på datteren*
- Og.. jeg.. ja..
*rynker pannen*

Abraxas:
*humrer*
-Da har vi vel begge to gjort det?
-Dette er så rart..

Therana:
*flirer lett*
- Hvem er far til Noira..?
*skriver ned navnet*
- Brandon Whitshark..
*rynker pannen hardt*
- Ok...
*trekker på skuldrene*
- Ops.
*ser opp på Abraxas*
*rødmer*
- Beklager...
*skriver det samme spørsmålet, men om hans*
- Lisett Abraham

Abraxas:
-Men min yngste kan ikke være mer enn ett år.
-Minst..
-Hva i alle dager har hendt med dem?
*peker ned på arket*