Harry Potter - New and Improved

Ather:
*legger armene om henne og trekker henne opp mot fanget sitt*
*smiler sårt og varmt mot henne*
- Godt..
*bøyer seg frem og kysser henne mykt*
- Du er en engel

Sencario:
*går ventende til klokken nærmer seg to*
*blir stående og vente ved døren*
*åpner og smiler takknemlig mot psykologen*
- Kom inn,kom inn..

Emily:
-Jeg er det, er jeg ikke?
*stryker hendene over brystkassen hans*
*kysser ham villig tilbake*

Sina:
*hører skritt mot døren, og en ukjent stemme*
*ser kort på moren før hun gir Cario til henne*
-Det tar nok ikke lang tid..
*stryker sønnen over pannen*

Ather:
*legger hendene til sidene hennes*
*holder henne litt fra seg*
- Jeg mener det... takk
*smiler forsiktig mot henne*

Sencario:
*prater villig om tiden på Sankt Mongo*
*savner veldig arbeidet*
*hører døra til Sina går opp og ser datteren kommer ut*
- Sina, la meg presentere deg for doktor Paterson.

Rafael:
*kjenner seg uvanlig sliten i det middagen setter i gang*
*unngår å se mot Delia*
*prøver å kontrollere sin egen energi for ikke å røpe noe*

Emily:
*ser på ham med lett rynket panne*
-Selvfølgelig..
*legger hodet på skakke*
-Er du overrasket?

Sina:
*smiler svakt mot kvinnen som kommer mot henne*
*tar hånden hennes og klemmer om den*
-Sina.
-Hyggelig å møte deg..
*selv om det er alt annet enn hyggelig*
*nikker til det hun foreslår*
*ser kort på faren og følger etter psykologen inn i dagligstuen*

Delia:
*sitter og prater med sin sønn*
*hører hva han har foreslått for Therana*
*rynker pannen lett*
-Er det en så god idé..?
*ser fort mot Rafael, men får ikke møtt blikket hans*

Ather:
*smiler fort*
- Kanskje litt?
*trekker henne imot seg igjen*
*kysser kjeve benet hennes*

Sencario:
*ser etter dem*
*sukker tungt ut*
- La oss krysse fingrene...

Rafael:
*ser forskende over på Adrian*
*smiler stramt*
- Hmm..
*svarer noe unnvikende*
*speider utover i salen*

Emily:
-Mm..
*strekker på halsen så han kommer til*
*stryker den ene hånden opp rundt nakken hans*
-Hvorfor det? Har jeg virket som at jeg ikke ønsket det..?

Adrian:
*ser over på Rafael og hever brynene lett*
*prøver å overhøre moren*
-Hva ser du etter?
*løfter glasset sitt til munnen*

Ather:
- Nei..
- Jeg er bare ikke naiv..
*kysser henne forsiktig langs kjeven*
*kysser seg forsiktig veg nedover halsen hennes*
*lar hodet hvile mot brystene hennes*

Rafael:
- Ingenting
*snur blikket mot Adrian*
*smiler stramt*
- Jeg var i et ubehagelig møte med flere av adelen...

Emily:
*sukker og strekker på nakken*
-Det gjør deg ikke naiv, Ather..
*stryker fingrene lett gjennom håret hans i nakken*
-Det viser bare at du hadde vært i stand til å stole på det jeg fortalte deg.

Adrian:
-Javel.
*hever et bryn*
-Vil du prate om det her, eller...
*ser kort mot den store døren*
-Vil du ta det senere?

Ather:
*lukker øynene og hviler mot henne*
*smiler stramt i et grimase*
- Jeg stoler ikke på noen..
*stryker hendene over ryggen hennes*

Rafael:
- Det er bare en bagatell
*smiler stramt*
- La oss ta det senere..
*kjenner tålmodigheten snart tar slutt*

Emily:
*legger hendene rundt ansiktet hans*
-Ther..
*løfter ansiktet sitt opp mot sitt*
-Jeg skal nok klare å få deg til å stole på meg.
*trekker ansiktet hans mot sitt*
*kysser nesetippen hans*
-Fortell hva jeg må gjøre.

Delia:
*kan se at det plager ektemannen noe alvorlig*
*men vet bedre enn å grave*
*fortsetter måltidet i stillhet for å ikke irritere ham ytterligere*

Ather:
*humrer svakt*
- Bli..
*klemmer henne tettere inntil seg*
*løfter haken og kysser henne mykt*

Rafael:
*kjenner det virkelig plager ham*
*sitter innbitt og fortsetter måltidet*

Emily:
*smiler svakt*
-Som du vil..
*kysser ham villig tilbake*
*kysser ham mykt igjen og igjen*

Delia:
*får tak i ham etter måltidet*
-Kjære..
*stryker hånden over armen hans og sukker*
-Hva er det som plager deg?

Ather:
*lener seg godt tilbake i sofanen hennes*
*får sin form for terapi*
*kjenner kroppen nyter berøringene hennes*
*stryker hånda ned mot rompa hennes*

Rafael:
*ser kort ned på Delia*
- Vi tar det senere
*kort og går ned etter rådsmennene*

Emily:
*pleier ham så godt hun kan*
*syns fryktelig synd i ham*
*vet ikke alt om fortiden hans, bare det han har fortalt*
*vil så gjerne at han skal ha det bra igjen*

Delia:
*ser etter ham*
*kjenner seg brått tom, pleier alltid å bli fortalt alt til*
*svelger og skyndter seg videre med sine ting*

Rafael:
*kan se rådsmennene er klare*
*sukker og går mot dem*
*nikker kort*
- La oss finne fyrsten.
*går bakerst*

Adrian:
*står med Sophia inne på kontoret*
*holder henne til skulderen og prater stille med henne*
*snur seg idet døren går opp*
*hever brynene lett*
-Rafael..
*rynker pannen når han ser alle som følger ham*
-Hva står på?

Rafael:
*ser de andre rådsmennene går inn dør ham*
*smiler stramt*
*blir stående stille bak*
*svarer ikke Adrian*
*hører hvordan rådsmennene utrykker sin misnøye med fyrsten*
*gremmes når de legger frem alt*
" Jeg har advart ham...."

Adrian:
*står rakrygget og tar imot*
*ser over på Rafael, overrasket over at han ikke har i det minste gjort et forsøk på å advare ham før de kom*
*stryker datteren over ryggen*
-Hva, foreslår dere at jeg bør trekke meg?

Rafael:
*ser mot lederen av motstanderne*
*kan se han heiser seg frem*
*men hører stemningen blir anspent*
*hører noen nevner hans navn*
*løfter blikket mot dem*
*ser han har støtte av samtlige*
*biter kjeven hardt sammen*
" Endelig "
*snur blikket mot Adrian*

Adrian:
*setter blikket i Rafael*
*hever brynene lett*
*hipser på Sophia*
-Hvis det er det flertallet ønsker..
*hever et bryn*

Rafael:
- Da er mitt forslag ar fordi fyrst Adrian selv overgir seg.. skal han få være en del av dette råd.
- Jeg er som kjent barnløs.. og det nærmeste jeg kommer en sønn er ham.
*kan høre rådesmennene ikke virker overbegeistret*
*gjør det han kan for å redde Adrian!*

Adrian:
*hipser på Sophia*
*kan høre at de etterhvert gir seg og sier seg enig med Rafael*
*holder blikket hans hele veien*
*kan egentlig ikke tro at han gjør dette mot ham*
-Og barna mine?

Rafael:
*legger armene i kors*
- Er dine barn og skal ikke lide for det.
*smiler betryggende mot ham*
*lar blikket hvile på Sophia*
*ser kort over på rådsmennene*
*ser de bukker og faller på kne foran ham*

Adrian:
*biter kjeven sammen*
*har blitt ydmyket nok, nekter å knele*
*blir stående hvor han er*
*trykker datteren til seg*
-Hvor lenge har denne diskusjonen vært i gang?

Rafael:
*kan se de andre rådsmennene blir anspente og sender Adrian lange blikk*
*blir stående og holde blikket hans*
- Knel rådsmann Adrian.
*legger armene om brystkassen*