Harry Potter - New and Improved

Noira:
*biter seg i lippa*
- Noe.. men ikke mye..
*smiler sårt*
- Bruddstykker av et minne... men om det er et minne eller noen har fortalt meg det..det vet jeg ikke.
*ser opp på ham*
*sukker tungt*
- Husker mer.. følelsen av at han var borte

Alexander:
*nikker stille*
-Skjønner..
*holder blikket fremfor seg eller i bakken*
-Det er sikkert det trillingene husker også..

Noira:
*trekker også blikket i bakkem*
*presser lippene sammen*
- Pappa sa en ting en gang som.. gir mening nå..
- Han sa at når ting er rolig og en skal slappe sv så bruker kroppen og hodet lang tid på det før de får det til.. og det er strevsomt..
- Vi er Ka skje litt der nå

Alexander:
-Kanskje..
-Jeg klarer i alle fall ikke å slappe av.
*ser for seg farens døde, men skuffede blikk om han hadde visst hvor han var*
*kjenner det knytter seg hardt i magen*
*blunker fort*
-Takk for at du ble med ut, Noira

Noira:
*løfter blikket til ham*
*snerper sine egne lipper for ikke å gråtr*
*tar et skritt inntil ham og klemmer om ham*
*hviler hodet på brystkassen hans*

Alexander:
*ser at hun er blank i øynene*
*skal til å si noe når hun plutselig omfavner ham*
*blir perpleks, men legger armene om henne når han får samlet seg*
*klemmer henne forsiktig*
-Det kommer til å gå bra.
*himler med øynene av seg selv når han sier det*
"Dust, det gjør jo ikke det"

Noira:
*svarer tamt*
- Ja..
*kjenner en ørliten kribling vokser seg frem*
*holder klemmen så lenge som mulig for at det ikke skal bli kleint*
- Eller til helvette som vanlig
*smiler fort og trekker seg fra ham*

Alexander:
*merker hun løsner grepet*
*slipper taket om henne*
*kremter og legger armene bak på ryggen*
-Hah.. ja..
*smiler spakt*
-Gjerne mer sannsynlig.
-Skal jeg følge deg tilbake..?

Noira:
« Svitsjet du til fyrste nå?»
*presser lippene sammen*
« Herregud, jeg høres ut som mamma med Adrian»
*blir blek et sekund*
- Neida.. du trenger ikke.. men koselig om du gjør det..
*smiler fort*

Alexander:
*ser at noe endrer seg i ansiktet hennes*
*rynker brynene fort*
*smiler spakt*
-Okei.. Da gjør jeg det.
"Hvorfor tilbød du deg det allerede?!"
"Idiot..."
-Ble du og Angela lenge i landsbyen etter jeg gikk?

Noira:
*smiler lett og himler med øynene*
- Theodin kom..!
*takknemlig for å få samtalen igang igjen*
- Så nei
*flirer lett*
- Angela ble rasende og stakk med en gang og ville ha meg med.. men jeg snakket da litt med Theo..
*trekker på skulderen*
- Liker ikke å være mellom dem..

Alexander:
*smiler med henne*
*kan se for seg Angelas sinne uten problemer*
-Skjønner det
-Har du sagt det til henne?
-Er jo litt urimelig hvis hun tror at du skal ta hennes side i dette.

Noira:
- Ja virka som hun skjønte det... til slutt..
*himler med øynene*
- Men spørs hvor lenge hun husker det da..

Alexander:
*trekker på skuldrene*
-Ikke så lenge sikkert
-Hun virker som en langsint type.
*smiler fort mot Noira*

Noira:
*nikker fort*
- Ja.
*smiler forsiktig*
- Kommer du til å få sove nå?
*hever øyenbrynet spørrende*
- For det får ikke jeg..
*trekker på skuldrene*
*ser fort mot hytta*

Alexander:
*blir rød om ørene*
-Unnskyld..
-Skulle ikke ha forstyrret deg

Noira:
- Du forstyrret ikke.
- Jeg var lys våken
*smiler fort*
*kan se han blir ille berørt*
- Men legg deg du om du er trøtt asså

Alexander:
*er ikke det minste trøtt*
*men vet ikke om hun vil ha ham bort*
*smiler fort og nikker*
-Hva skal du gjøre da, om du ikke får sove?

Noira:
- Vet ikke helt..
*ser seg rundt*
- Jævla kjedelig her
*flirer*
- Jeg har litt lyst å snike meg opp til borgen.. og bare se utsikten der fra

Alexander:
*smiler svakt*
-Det høres fint ut..
-Men tror du ikke piratene fester enda?

Noira:
- De sover vel nå tror du ikke?
*biter seg i lippa*
*hever øyenbrynet*
- Bli med da

Alexander:
-Greit.
*smiler lett til henne*
-Får ikke sove jeg heller.
*begynner å tusle med henne*
-Kan du veien?

Noira:
- Nei men den finner vi vel..
*smiler fort*
- Det var vel der vi kom ned?
- Vi kom jo via borgen?
*rynker pannen*
- Har vi fått helt dragekopper på hjernen begge to?
*flirer*
- Det er jo en vei opp der!
*peker på en smal sti opp mellom palmene*=

Alexander:
*smiler svakt og studerer henne mens hun ler og peker*
*smiler fort når hun ser tilbake på ham*
*kremter og nikker*
-Ok, da går vi..!
*kjenner det blir klammere i luften jo lenger opp de kommer*
-Jammen bra solen er på vei opp snart..

Noira:
*går først*
- Ja det er veldig varmt her..
*stønner svakt*
- Trodde Syria var varmt liksom..
- Åå se der kommer sola!
- Skynd deg, bakkeløp til toppen nå..!