Harry Potter - New and Improved

Terina:
*pines av stillheten*
*strammer grepet om ham og beveger seg med dype drag over ham*

Noira:
- Ja jeg tror det.
*smiler forelsket mot krybben*
- De har vært helt rolige.. Jeg sovna..
*gjør en grimase*

Karsten:
- Jo jeg kom jo nå..
*smiler lurt når han kommer nærmere*

Daniel:
*klarer det en liten stund*
*men reiser seg til slutt opp med henne og bærer henne bort i sofaen*
*slipper henne ned og kommer over henne*
- Drit i om de ser oss..

Morten:
- Jeg skal la deg sove videre.
*kaster et blikk på Alexander*
- Han der kommer til å ha kink i nakken i morgen
- Skal jeg vekke ham?

Emmeline:
- Men jeg har jo ventet så lenge..
*sprer bena sine sakte*
*biter seg i fingeren*
- Begynte nesten å tro at jeg måtte starte alene

Terina:
*fniser opp mot ham og sprer bena*
*trekker ham lengtende mot seg*
- Ta meg nå!

Noira:
- Nei jeg skal holde meg våken..
*smiler fort*
- De er så små.. Jeg vil noen skal være våkne..
*flytter blikket på ham*
- Har du drukket?
*rynker pannen hardt*

Karsten:
*kommer til enden av sengen*
- Gjorde du?
*smiler lurt*
- La meg få se.

Daniel:
- Åh, du trenger ikke be meg to ganger..
*gjør som hun sier*
*legger hånden over munnen hennes for å dempe henne etterhvert likevel*

Morten:
- Et glass champagne eller to
*legger armene rolig i kors over brystet*
- Vi skålte for tvillingene
*ser mot dem og smiler varmt*
- Alle gleder seg til å møte dem

Emmeline:
- Men det er mye gøyere å være to..
*lar likevel en hånd gli ned til brystet sitt*
*klemmer om det utenfor bhen*
- Husker du antrekket?

Theodin:
*kaster et blikk mot stuen*
- Se på det der..
*mumler*
*flirer svakt*

Noira:
*biter i seg det hun vil si*
*legger armene om seg selv*
*nikker kort*
- Det blir koselig
*smiler fort*

Karsten:
*hever øyenbrynet sakte mens hånda vandrer*
- Mmm... Kjolen.. Som kun var en topp
*smiler lurt*

Angela:
*følger blikket hans, men angrer fort på at hun gjorde det*
- Flott.
*ser på ham med et lite flir*
- Tror vi må sove her ute. Jeg går ikke inn dit. 

Morten:
- Det blir det.
- Vel.. Vi sees i morgen tidlig.
*smiler fort til henne*

Emmeline:
*setter seg opp på knærne*
*vrenger den av seg*
*legger hodet på skakke og smiler lurt til ham*
- Og undertøyet?

Theodin:
*flirer mot henne*
- Hvis vi ikke skal gi faen med?

Noira:
*kjenner hun får fullstendig panikk et sekund når han går*
- Sovnet guttene fint?
*smiler kjapt*

Karsten:
- Jeg skal erkjenne at det ga jeg fullstendig faen i.. Jeg ville bare ha deg naken
*holder blikket hennes*
- Kle av deg

Angela:
*ser på ham og flirer litt*
*himler med øynene*
- Javel. De ber jo om det.
*reiser seg med et stønn*
- Åh, jeg tror rumpa mi sover

Morten:
*snur seg*
*smiler svakt og nikker*
- Med en gang.
- De var eksemplariske.
*legger hånden om dørkarmen*
- Vil du jeg skal bli..?

Emmeline:
*strekker hendene bak på ryggen og løsner bhen*
*legger den fra seg ved siden av seg*
*holder blikket hans mens hun får av seg trusen også*
- Sånn..?

Theodin:
*hører det blir voldsom lyd fra Terina*
- Herregud
*begynner for alvor å flire*
- Jeg er glad i lyd men det tar kaka..

Noira:
*fomler med hendene*
- De kom så tidlig... Kan de slutte å puste?
- Hva betyr de at de er så tidlig fødte? Burde ikke vi undersøke dem mer?
*kjenner tankene leker med sinnet hennes*

Karsten:
*blir stille og sulten i blikket*
*sliter med å ikke umiddelbart kaste seg over henne*
- Akkurat.
*gjør et lite nikk*
- Hvordan tok jeg på deg?

Angela:
*himler med øynene*
- Show off..
- Hun prøver nok bare å pleie egoet hans.
*ser fort på ham*
- Noe jeg aldri gjør..!
*flirer*

Morten:
*legger hodet litt bakover og sukker*
- Hodet ditt spinner, Noira.
- De har det helt fint.
*kommer lenger inn i rommet*
*setter seg ned ved krybben*
- Jeg er våken og passer på dem.. Også sover du.
- Jeg vekker deg om det skjer noe.

Emmeline:
- Slik..
*stryker seg selv over kinnet og nedover nakken*
- Og slik.
*holder blikket hans mens den andre hånden glir ned mellom bena*
*stønner svakt*
- Husker du nå..?

Theodin:
- Takk og lov
*smiler lurt mot henne*
- Det er så jævlig unødig å fake..
*legger armen om henne*

Noira:
*ser dypt takknemlig på ham*
- Elsker deg ass.
*lukker øynene og synker ned i senga*

Karsten:
*hever øyenbrynet sakte og nikker kort*
- Ja jeg minnes..
*stuper nedi senga til henne og legger seg mellom bena hennes*

Angela:
- Jeg faker aldri noe med deg.
*hviler hodet fort mot skulderen hans*
*sukker*
- Vi får gå inn da..

Morten:
*setter seg ned ved ungene*
- Nei det gjør du ikke..
*mumler for seg selv når hun har sovnet*

Emmeline:
*hviner av fryd*
*har ingen planer om å la ham sove denne natten*

Theodin:
*klemmer bedre om henne*
- Vi får løpe igjennom gangen
*flirer*
- En, to, tre..

Daniel:
- Hei hva fa..
*hadde helt glemt at de var i hagen*
*ser ned på Terina med et halvflir*
- Ops.

Terina:
*snur på hodet og fniser rødmende*
- Nei.!
*begynner å le av situasjonen*
- Jeg dauer..!

Daniel:
*hører de fortsetter leende ned trappen*
*legger hodet mellom brystene hennes og sukker*
- Jeg var så nære..!
*flirer oppgitt*
- Faen..

Terina:
*ler høyt*
- Jeg har fått mitt jeg..
*legger armene om ham*
- Det var du som var så tøff i trynet og skulle gjøre dette!

Daniel:
- Jeg levde meg sånn inn i det
*sukker og løfter seg av henne*
*setter seg ned i sofaen*
- Vel..
*ser lurt på henne*
- Du får hjelpe meg i mål da

Terina:
*hever øyenbrynet mot ham*
- Hallo.. Bare forsyn deg
*fniser mot ham*
*setter seg pent opp*
- Hva om jeg bare bøyer meg pent over her?
*smiler lurt*
*legger seg frem over sofaryggen*

Noira:
*våkner av barneynk*
*setter seg sakte opp*
- Morten...
*leter med hånda etter ham i senga*
*går brått opp for henne at tvillingene ligger i krybben*

Daniel:
*smiler lurt*
- Perfekt..
*stiller seg bak henne for å fullføre det han startet*

Morten:
*hysjer rolig på babyen*
*ser Mads enda sover rolig*
*løfter Noor forsiktig opp før hun vekker broren*
- Så så..
*hører Noira også har våknet*
- Det går fint.. Bare sov

Noira:
- Hun er sikkert sulten..
*legger seg ned igjen og trekker frem brystet*
*kveler et gjesp*
*føler seg helt surrete*
- Har du gitt meg noe å sove på?
*ser forvirret på ham*

Morten:
*sukker av spørsmålet*
- Nei, jeg har ikke gitt deg noe mot din vilje.
*kommer bort og legger Noor ned til henne*
- Du er bare utslitt.

Noira:
*legger Noor tett inntil seg*
- Unnskyld, jeg mente det ikke slik Morten..
- Jeg har bare sovet ekstremt tungt.. Det har jo skjedd før..
*kjenner Noor legger seg godt til rette*
*løfter blikker og ser Alexander ennå sitter og sover*
*kjenner hjertet synker i brystet*

Morten:
*sukker*
*ser Alexander begynner å bevege på seg*
- Det ser ut som dere klarer dere herfra..
- God natt.
*smiler stramt*
*ser til at Mads virkelig sover før han går ut*

Noira:
*ser han forsvinner ut døra*
*siger ned i senga og klemmer om Noor*
" Slik kan det ikke være..."
*husker hva hun sa før hun sluknet*
*får vondt i magen av skam*
*prøver å sovne igjen med datteren ved siden av*