Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Det er ikke det samme med dem som med meg Morten!
- Jeg.. Jeg er moren til barna hans, det vil jo alltid være en tiltrekning der! Og med kreftene mine, det er jo de som gjør det!
*snur blikket mot ham*
- Det er kreftene. Han gjør det ikke mot ungene.

Karsten:
- Så Noira lyver?
*holder blikket hans*

Morten:
*holder inne et sukk*
*ser oppgitt på henne*
- Du forsvarer ham

Alexander:
- Åpenbart ikke, hvis hun har tatt dette også
*kjenner pulsen øker*
*kjenner kroppen syns dette er ekstremt ubehagelig*
*føler han må kaste opp*
- Det har vært øyeblikk mellom oss som ingen av oss har klart å styre
- Øyeblikk hvor vi begge ville vente, men ikke klarte det
- Og hver gang en av oss trakk oss bort, så trakk den andre tilbake
- Og det var ikke bare Noira som trakk seg bort, det var også meg
*føler seg anpusten etterpå*

Emmeline:
*reiser seg*
*ser at Alexander er blek og har fått nok*
*ser bedende over på Terina*
- Søskenmøte..?

Noira:
- Jeg har kjent ham så lenge Morten..
- Jeg tror jeg kan ta en bedre overveielse enn deg på hans karakter.
*ser alvorlig på ham*

Karsten:
*blir noe taus*
*klør seg i hodet*
- Serriøst?
- Det der er ille..
*ser alvorlig på Alexander*
- Det der er jo avhengighet!

Terina:
*sitter låst i blikket til Alexander til Karsten igjen begynner å bable*
*reiser seg rasende og napper med seg broren*
- Kom.
*ser Emmeline tar den andre armen*
- Hva faen feiler det deg?!
*freser mot Karsten*

Morten:
*holder blikket hennes*
*ser alvorlig på henne*
- Kan du det?
- Du har tatt ham tilbake igjen og igjen, selv om han har gjort dette mot deg

Emmeline:
*klarer ikke å se på kjæresten*
*tørker kinnet sitt fort med baksiden av hånden*
- Kom..
*får Alexander med seg inn på kjøkkenet*
*lukker døren hardt bak dem*
*går rett bort for å lage en kopp te, selv om kroppen skriker etter alt annet enn det*

Angela:
*kommer inn fra hagen med Rae på armen*
*setter seg ned til Nathan og Jason som kommer mot dem*
*ser forvirret fra Daniel til Karsten*
- Hva har skjedd?

Noira:
- Jeg kjenner meg klarere nå.
- Det er kreftene Morten.. Og nå er Noor født, den delen av ham er ute av meg.
*presser lippene sammen*
- Jeg kjenner meg mye sterkere.

Terina:
*stryker broren over ryggen*
- Unnskyld
- Det der var ikke greit.
*forsøker å gi ham en klem*

Karsten:
*sitter noe mutt*
*klør seg over haka*
- Både Alexander og Noira har tatt verifiserum..
- Måtte jo finne ut av dette her sant, vi er jo låst ned her en stund..

Morten:
*vil protestere*
*tvinge henne til å se det hun ser*
*men biter kjeven sammen*
- Han får ikke være alene med deg, det er iallfall sikkert.

Emmeline:
*kjenner gulvet enda rister*
*setter en kopp te foran Alexander*
- Nei. Det der var...
*setter seg stille ned*
*stryker ham over armen*
- Hvordan har du det?

Alexander:
- Nå vet dere det.
*mumler*
*stirrer stivt ned i teen*

Angela:
*rynker brynene*
- Og du var den som måtte finne ut av det?
*fnyser litt*
*ser mot kjøkkenet*
*hører lav prat der inne fra*

Noira:
- Nei det er... Nei..
*smiler spakt*
- Det er fint

Terina:
- Ingenting vi ikke visste fra før.
*stryker ham over ryggen*
- Daniel sa at det var derfor som du sa... Kreftene.. Hele tiden.
- Til og med Noira sa det.

Karsten:
- Voldtekstmenn og barn..
*ser seg kjapt om*
- Dårlig kombo om det stemte hva?

Morten:
*nikker*
- Da sier vi det sånn.
*smiler fort*
*stryker henne på armen*

Emmeline:
*kjenner pulsen øker og øker*
*legger hånden sin over Alexanders og klemmer om den*
- Unnskyld på vegne av Karsten, det der var..
*finner ikke riktig ord*
*slipper hånden hans*
*må reise seg og gå litt frem og tilbake over gulvet*
- Fullstendig uakseptabelt

Alexander:
- Em..
*kan se at det begynner å rakne for henne også*
*vet ikke om han takler det nå*
- Sett deg ned, vær så snill.. 

Angela:
*fryser til*
*legger hodet på skakke*
*hever et bryn*
- Hva sa du nå?

Daniel:
*bøyer seg ned og plukker opp Nathan og Jason*
- Jeg tror vi tre går ut i hagen litt hva?
*smiler raskt ned til dem*
*ser kort på Theodin før han går ut*

Noira:
*nikker rolig*
- Hvordan har du det?
*smiler sårt*
- Alt handler alltid om meg..

Terina:
- Vi tar oss va Karsten senere..
*ser sårt på Alexander*
- Drit i ham nå..

Theodin:
*ser Angela kommer til å klikke*
- Her..
*overtar Rae*
*følgee etter Daniel*

Morten:
*ser mot døren*
*tenker tilbake på fetteren*
*rister på hodet*
- Det går. Jeg bekymrer meg jo mest for deg, det vet du

Emmeline:
*svelger*
*gjør som de sier og setter seg ned*
*ser sårt på Alexander*
- Lillebror..
*strekker hånden ut og tar hans*

Angela:
- Du snakker ikke sånn om Alex, hører du?
- Og det er faen ikke greit om du har gått og stappet verifiserum i Noira heller!
*freser*
- Syke faen.. Later som om du er den eneste med rettferdighetssans her

Noira:
*smiler sårt*
- Jeg vet det.
- Men du må tenke på deg selv også.
*finner hånda hans*
*ser mot ungene*
- Og nå Mads..

Terina:
- Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg?
*ser sårt på ham*

Karsten:
*ser brydd på henne*
- Ja men skulle dette bare henge i luften når de små er her?
- Dere er så vant med å leve i totalt anarki at noen må da ta noe kontroll

Morten:
- Det gjør jeg
*smiler fort*
- Hele tiden.
*følger blikket hennes*
- Så fredlig de er nå..

Alexander:
*vet ikke hva han skal svare henne*
*rister på hodet*
- Ingenting.
- Dere gjør det allerede
*smiler forsiktig*
- Takk.. For at dere er her

Angela:
- Du brukte verifiserum på dem
*rister på hodet*
- Det er..
*tar et stort inndrag av pust*
*kjenner hun roer seg noe*
*ser likevel rasende på ham*
- Helt fucka
*viser fingeren til ham før hun går ut i hagen etter guttene*

Noira:
- Ja..
*lener hodet mot skulderen hans*
- La oss håpe det varer... At det går bra med dem
*hvisker sårt*

Terina:
*smiler varmt mot ham*
*legger hodet til skulderen hans*
- Det ordner seg..

Theodin:
*kaster et blikk over skulderen og ser Karsten syår mutt igjen*
*smiler lurt mot Angela*
- Så.. Du fikk sagt det du ville?

Morten:
*nikker*
*kysser henne fort i håret*
- Det gjør det
*klemmer godt om henne*

Alexander:
*nikker stille*
*får ikke tankene bort fra Noor*
- Håper det

Angela:
- Måtte gå ut før jeg satt fyr på noe
*mumler irritert*
*gnir håndflatene mot hverandre*

Noira:
*lener seg inntil ham*
- Vil du sove..?
*ser kjapt opp på ham*
- Så kan jeg holde øyne på dem

Terina:
- Klart det gjør
*klemmer bedre om ham*
- Noira kommer til å bli mer... Normal igjen..
- Hun har jo nettopp født

Theodin:
- Fy faen..
*ser kjapt på Daniel*

Morten:
- Det hadde vært deilig.
*smiler svakt*
- Jeg kan gå inn på rommet mitt.. Så får du fred
- Og jeg får sove
*humrer lavt og reiser seg fra sengen*

Alexander:
- Ja..
*mumler*
- Jeg er mest redd for barna bare..
- Lila er så knyttet til henne allerede
*svelger*
- Jeg burde aldri latt det skje

Daniel:
*rister oppgitt på hodet*
- Gode intensjoner, feil fremgangsmåte.

Noira:
*flirer svakt*
- God ide..
*ser etter ham*
*klemmer hardere om madrassen*

Terina:
- Aldri latt hva skje?
*smiler spakt*

Theodin:
*er glad for at Angela har fått blåst av seg noe*
- Gela.
- Jeg har snakka med Isabell.. Vi har inngått fred..
*ser alvorlig på henne*
- Værsåsnill å ikke angrip henne hvis hun velger å komme ned med sønnen

Morten:
- Jeg henter Theodin på veien
- Så kan han sitte inne med deg
*går bort for å se til Mads en gang til*
- Eller foretrekker du noen andre?

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Alt.

Angela:
*blir helt stille*
*ser lenge på ham*
*biter kjeven sammen*
- Du er sikker på at du orker det?

Noira:
*smiler stramt*
- Akkurat nå ingen..
*smiler kjapt*
- Det går fint.

Terina:
- Si nå ikke det..
*ser sårt på ham*
- Hun har nettopp fått et barn..
- Det ordner seg.

Theodin:
- Ja.
*smiler stramt*
- Helt sikker...

Morten:
*ser en stund på henne*
- Javel..
- Jeg er nå i naborommet.
*brer teppet bedre over sønnen*
- Finn meg om det er noe. Hva som helst.

Emmeline:
- Det er ikke din feil.
*stryker ham over hånden*
*smiler trist*
- Terina har rett. Det ordner seg.

Angela:
*sukker litt*
- Javel.
- Da skal jeg ikke si noe.
*setter seg ned på gresset med Rae*
*setter henne mellom bena sine*

Isabell:
*kommer forsiktig ned i stuen med Benjamin*
*kjenner hun har høy puls*
*men ser at det ikke er noen nede, bortsett fra en*
- Hvor er alle sammen..?

Noira:
- Det går fint Morten
*smiler spakt*
- Jeg orker ikke ha noen som skal sitte å forhøre meg her.. Det er bare deg uansett.
- Jeg låser døra.. Du synger en sang når du vil inn
*flirer svakt*

Terina:
*smiler forsiktig*
- Skal vi se etter ungene en stund?
- Vil du ha litt tid for deg selv?

Karsten:
*snur blikket mot Isabell*
*klør seg i hodet*
- En del er ute..
*smiler stramt*

Morten:
*smiler skjevt*
- Greit.
*kveler et gjesp*
- Avtale.
*kaster et siste blikk på Mads før han går ut*

Alexander:
- Nei. Jeg vil ikke ha tid for meg selv
*flirer trett*
*skyver stolen sin ut*
- Går ut til barna..
- Lila er så skarp, hun kommer bare til å stille hundre spørsmål om jeg ikke er der uansett

Isabell:
- Ååh..
*ser mot hagen*
*svelger*
*tør ikke nærme seg den enda*
*går heller forsiktig mot teppet mellom sofaene*
*ser det ligger noen leker strødd*

Terina:
*smiler skjevt*
- Ja hun er skarp ass..

Karsten:
- Hyggelig at du kom ned..
*ser ned på guttungen*
- Her er det så mye drama at det tar kaka…

Emmeline:
- Finn oss om det er noe da.
*ser han nikker igjen*
*smiler svakt etter ham*
*blåser opp kinnene etter døren går igjen bak ham*

Isabell:
- Åh?
*kikker forsiktig på ham etter å ha rukket Benjamin en leke*
*ser Alexander plutselig kommer ut fra kjøkkenet*
*men ser han forsvinner fort ut i hagen*

Terina:
*legger armen om søstera*
- Går det greit med deg da søs?
*smiler fort*

Karsten:
- Ja.. Noira sier Alex har voldtatt henne med kreftene.. han nekter..
-begge mener kreftene gjør det.. forstå det den som vil…