Harry Potter - New and Improved

Noira:
*rister på hodet*
- Nei ikke nå..
*hvisker forpint*
*lar blikket gli mot Noor*
*hulker

Morten:
*følger blikket hennes*
*biter kjeven hardt sammen*
- Han får ikke komme inn hit igjen
- Jeg skal sørge for det. Ikke tenk på det..
*stryker henne over håret igjen*

Noira:
*skjønner katta er ute av sekken*
*klemmer seg tett inntil Morten*
*hulker utrøstelig mot halsen hans*

Morten:
*klemmer henne tett inntil seg*
- Du og Noor er trygge nå..
*stryker henne over ryggen*

Noira:
- Unnskyld, unnskyld...
*knuer seg inntil ham*

Karsten:
*kommer ned og hører døra står på gløtt*
*rynker pannen svakt*
*hører åpenbar gråt og ser på Emmeline*
- Bare sjekker..
*banker fort på døra til Noira og kommer inn*
- Hei.. Noe vi kan gjøre?

Morten:
- Ja.. Kan dere se etter tvillingene en liten stund?
- Bare ta dem med inn på rommet deres er dere snille
*smiler stramt*
*fortsetter å stryke Noira over håret*

Emmeline:
- Klart..
*ser forvirret på dem*
- Er alt i orden?
*får ikke noe svar fra Morten*
*går over gulvet for å løfte den ene tvillingen opp*
- Hei..
*smiler varmt*

Karsten:
*løfter opp den andre*
*rynker pannen av det hele*
- Jeg lukker døra etter meg... Så ingen kommer inn?
*hever øyenbrynet spørrende mot Morten*

Morten:
- Ja, takk.
*ser etter Mads før han vender blikket tilbake til Noira*
*hører døren går igjen bak dem*

Emmeline:
- Det var rart..
*ser spørrende på Karsten*
*holder den lille niesen tett inntil seg*

Karsten:
*rynker pannen hardt*
- Alexander var der i går.. Og i natt visstnok..
*ser ned på ungene*
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
- Og?
- Han er faren til Noor, klart han er der.
*ser irritert på ham*
- Slutt med det der
*tar babyene med seg tilbake til rommet deres*

Karsten:
*kommer etter henne med Mads*
- Greit..
- Sorry..
*sukker stille*
- Jeg forstår meg bare ikke på henne..

Emmeline:
- Nei, det er greit
*setter seg ned i stolen ved vinduet*
*holder Noor i begge armene*
- Det gjør ikke jeg heller

Angela:
*blir stoppet i gangen av Alexander når hun står opp*
- Ja, klart vi kan se etter Lila og Nathan
*smiler svakt*
*men rynker pannen*
- Hva er det? Hva er galt?
*kjenner energien hans er helt kaotisk*
- Alex.
*holder ham igjen når han prøver å stikke*
- Kom..
*får ham med seg inn igjen på rommet*

Karsten:
*snur blikket ned mot Mads*
- Fytti så små de er..
*setter seg ned ved siden av Emmeline*
- Og Mads er virkelig en Mortensen
*ler smått*
- Se haka

Theodin:
*sitter utenfor i hagen med Rae*
*kjenner hodet kveiler seg som sinte slanger i hodet hans*
*sukker tungt og drar hendene over ansiktet*

Emmeline:
- Ja..
*flirer når han peker det ut*
- Kan se at han kommer fra deres familie, definitivt.
*stryker hånden over Karstens hake*
*smiler skjevt*

Angela:
*får mageknip når Alexander forteller*
*ser for seg reaksjonen sin med Isabell*
*svelger hardt*
- Det.. 
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
*tar hånden hans og klemmer hardt om den*

Karsten:
*humrer*
*ser ned på den lille*
- Men han er nå lang..?

Theodin:
*er på veg tilbake for å legge Rae*
*kaster et blikk på Noiras rom*
*går kjapt og åpner*
*ser en høy skikkelse men puster lettet ut når det er Morten*
*hører dusjen går*
- Så hun har sagt det?

Emmeline:
- Skulle bare mangle det, når faren er så høy som han er
*ser flirende på ham*
- Stakkars Noira.. Tenk å presse ut ikke bare en, men to!
*grøsser av tanken*

Morten:
*nikker*
*holder på å bytte på sengen*
*legger puten ned*
- Jeg vet han er vennen din, Theodin
- Men Noira er søsteren din. Det bør komme i første rekke nå

Karsten:
- Fy faen så jævlig..
*sukker oppgitt*
- Godt det ikke er mye tvillinger i slekta..

Theodin:
*fnyser lett*
- Hun innrømmer det først i dag.
- Selvfølgelig kommer hun først.

Emmeline:
- Det er trillinger i min
*ser på ham med et flir*

Morten:
*fortsetter å kle på sengen*
- Jeg bare sier det..
- Vær på hennes side

Karsten:
- Herregud...
*rødmer*
- Jeg glemte det et sekund..
*gliser*

Theodin:
*ser kjølig på ryggen hans*
*går kjapt ut døra*

Emmeline:
- Dust. Hvordan kan du glemme noe slikt?
*flirer og vender blikket tilbake mot Mads og Noor*
*smiler varmt*

Angela:
*lukker døren bak seg til rommet*
*ser Theodin kommer ut fra Noiras og svelger*
- Vet du..?

Kasten:
- Nei jeg aner ikke
*humrer mot henne*
- Ganske sjukt?

Theodin:
*ser overrasket på henne*
*biter kjeven sammdn*
- Ja. Du og?

Emmeline:
- Ja.. Men så er jo du ganske sjuk i hodet.
*flirer ertende til ham*

Angela:
*nikker mot døren deres*
- Alex..
*legger armene om seg selv*
*blunker fort*

Karsten:
*ler høyt*
- Åå de er nå søte
*ser ned på ungene*
- Ble nesten babysyk..

Theodin:
*nikker kort*
*kjenner seg så fortvilt at han får tårer i øynene*

Emmeline:
*ser skjevt på ham*
*stryker Noor over magen*
- Hvor mange vil du ha?

Angela:
*kommer bort og legger armene om ham med en gang hun ser det*
*klemmer ham hardt*
*kjenner fortvilelsen blir enda sterkere, og skjønner sin egen blandes med hans*
- Det kommer til å gå bra

Karsten:
- En skokk..
*flirer*
- Mer enn ett.. Det er ensomt å være enebarn til tider..
*smiler skjevt*

Theodin:
- Nei det gjør ikke det.
*hvisker forpint*
*knuer hardt om henne*