Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Forlovede faktisk
*fniser*
- Han er fantastisk
*smiler stort*

Karsten:
- Jeg står for det jeg har gjort…
- Men jeg ser det var dumt av meg.
*smiler svakt*

Isabell:
- Ja.. Det glemte jeg.
*ser hvor fnisete og glad hun blir*
- Han må få farten opp med den ringen når vi kommer ut herfra, eller hva?

Emmeline:
- Så du ser ikke hvor ekstremt uetisk det du gjorde var?
- Eller bare driter du i det?
*kjenner hun blir mer og mer lei seg*
- Jeg føler du bare sier unnskyld fordi du ser at jeg er sur..!

Terina:
- Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves
*fniser lurt*
- Hvordan gjør dere det i din kultur?

Karsten:
- Alle er jo sure.. så jeg gikk vel langt.
*sukker oppgitt*
- Alexander tok den frivillig han!

Isabell:
*trekker på skuldrene*
*blir litt mutt av å tenke tilbake på det*
- Jeg hadde ikke noe særlig lang forlovelse
*smiler fort*

Emmeline:
- Hva skulle han gjort? Nektet?
- Når du står så kritisk og rager over ham og beskylder ham for å være noen han ikke er?
- Han er broren min, Karsten..!

Terina:
- Nei..
*biter seg grublende i lippa*
- Jaja..
- Noen tips til å komme lengre inn i din brors hjerte?

Karsten:
- Og så?
*hever øyenbrynet*
- Og så om han er broren din?

Isabell:
*smiler svakt og rister på hodet*
- Jeg tror du er så langt inne som man kommer.
- Han hadde ikke gitt opp livet sitt for hvem som helst.

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*blunker fort*
- Det burde bety noe 
- Det burde bety alt
*ser bort*
*kjenner at gråten sitter i halsen*
- Jeg sover inne hos Ina i natt.

Terina:
*smiler varmt og lurt mot henne*
- Nei.. men så er jeg ikke hvem som helst
*flirer*
- Så Isabell.. Hvem er egentlig du?

Karsten:
- Som du vil..
*legger armene i kors over brystet*
- Jeg har hatt voldtektsmenn i familien.
- Tro meg, du bryr deg ikke hvem det er

Isabell:
*ser lenge på henne*
*rynker brynene av spørsmålet*
- Hva mener du?
*smiler litt*
- Jeg er Daniels søster..

Emmeline:
*blir stille litt*
- Det er jeg lei meg for, Karsten. Det er jeg virkelig
*ser sårt på ham*
- Men han er ikke en, og det er poenget mitt
- Og hvis du hadde tatt deg bryet med å bli kjent med ham, så hadde du visst det for lenge siden!
*drar hendene frustrert over ansiktet*

Terina:
- Joda men altså
*rusker lett i håret hennes*
- Hvis du får bestemme selv..
- Du skulle hatt en klipp hva?

Karsten:
- Nå er du urettferdig.
*ser strengt på henne*
- Og hvordan skulle du løse dette?

Isabell:
*trekker seg instinktivt litt unna når hun tar på henne*
*heiser på skuldrene*
- Skulle jeg?
*svelger*
*rører ved håret sitt hun også*
- Jeg vet ikke..
- Det har jeg aldri tenkt på.
- Ingen har spurt meg om det..

Emmeline:
- Det var ikke opp til meg å løse, ikke deg heller!
- Noira og Alexander kommer til å finne ut av det, men ikke gjennom at du tvinger dem til å innrømme noe av det mest personlige, såreste, tristeste de har opplevd foran hele gjengen!
*blir hardere i blikket*
- Vet du.. 
*rister på hodet*
- Jeg orker ikke å snakke med deg akkurat nå

Terina:
*fniser lett*
- Nå kan du
*blunker til henne*
- Jeg er veldig flink med saksa

Karsten:
- Vi bor bokstavlig talt oppå hverandre her med barn.
- Neivel så gå..
*ser kort på henne*
- Snakkes
*snur seg og går*

Isabell:
*smiler svakt tilbake*
- Jeg har alltid hatt håret slik.
- Jeg vet ikke..
*biter seg i leppa*
- Syns du ikke at det er fint?

Emmeline:
*ser målløst etter ham*
*blir stående som forstenet*
*kan kjenne at hjertet sakte knuses i brystet*

Terina:
- Joda men det er jo kanskje litt umoderne?
*smiler kjapt*
- Du har jo ganske lite ansikt.
- En lettere frisyre hadde jo kledd deg
- Uansett gøy med en makeover!

Isabell:
- Ja.. Javel da
*nikker sakte*
- Hvorfor ikke
*smiler prøvende mot henne*

Terina:
- Emmeline er veldig flink på dette og!
- Jeg ser om jeg finner henne kjapt
*blunker og går mot gangen*
- Em..?

Emmeline:
*har satt seg ned inntil veggen*
*tørker øynene men kjenner de enda er våte*
*snufser når hun ser søsteren*
- Kan jeg sove inne hos deg i natt?

Terina:
*ser trist på henne*
- Selvfølgelig kan du det..
*ser sårt på henne*
- Åå Em..

Emmeline:
*begynner å gråte på ekte*
*legger pannen mot knærne og hikser*
- Jeg orker ikke, Ina..!

Terina:
*legger armene om henne og klemmer henne inntil seg*
- Åå… Du..
*kysser henne i håret*

Angela:
*er på vei inn til do*
*ser søstrene inntil veggen i gangen*
*rynker brynene*
- Hva er det for noe?

Terina:
*snur blikket mot Angela*
*smiler trist*
- Karsten er en skikkelig dritt!

Angela:
- Eh, ja
*ser dumt på dem*
*men ser Emmeline er skikkelig lei seg*
*biter seg i leppa*
- Skal jeg gi ham en på tygga?

Terina:
-Om ikke jeg når ham først..
*stryker søsteren trøstende over skulderen*

Emmeline:
*snufser men smiler litt av dem*
- Ja, vær så snill.
*tørker seg under øynene*
- Neida. Men takk..

Terina:
- Men da fant du ut av det…
- Han er en dust.. så slipper du å gå rundt og tenke på det!
*himler med øynene mot Angela*