Harry Potter - New and Improved

Noira:
*løfter blikket mot henne*
- Takk.
*smiler spakt*
*vrir ubehagelig på seg*
*reiser seg og legger forsiktig Noor ned ved broren*
- Hva.. hvordan er det med gjengen?
- Og Alex..?

Emmeline:
- Det er rar stemning der nede nå, jeg skal ikke lyve og si noe annet.
*smiler forsiktig*
- Og Alex...
*sukker*
- Han er lei seg da. Han er redd.
*ser mot babyene*
- Og han savner Noor

Noira:
*kjenner hulkene kommer før hun får sjans å stanse dem*
*prøver å stanse dem, men får knapt puste så må slippe ut gråten*
- Jeg vil ikke såre ham..
- Men jeg kan ikke late som lengre

Emmeline:
*blir litt forskrekket når hun hører gråten*
*reiser seg og kommer mot henne*
- Men Noira da..!
*stryker en hånd forsiktig over ryggen hennes*
- Huff...
- Nei, dette er ikke enkelt..

Noira:
*skjelver på hendene*
*stryker dem bestemte og gjentagende over lårene*
- Jeg kan ikke late som lenger..!
- Hver gang jeg merker han er nær så vil jeg bare..
*finner ikke ordet så rister frustrert på hodet*

Emmeline:
- Så vil du bare..?
- Drepe han? Ligge med han? Begge deler?
*ser spørrende på henne*

Noira:
- Det å ha sex med ham.. er det mest nedverdigende jeg noensinne har gjort… og samtidig det deiligste.
*legger hendene over ansiktet*
- Jeg er så fri men fanget..
*rister stille på hodet*
- Det er helt jævlig altså, du må tro meg!

Emmeline:
- Ja.. Det er bare vanskelig for oss å forstå
*biter seg i leppa*
- Dere har virket glade når jeg har sett dere sammen liksom..?

Noira:
- Jeg vet det.. jeg har prøvd å overse det, bare unnskylde det.. men det gjør alt bare verre..
*ser sårt på henne*
- Og jeg er så lei for det

Emmeline:
- Du trenger ikke si unnskyld, iallfall ikke til meg.
*stryker hånden over armen hennes*
*smiler svakt*
- Og du trenger ikke å verken prate med eller se Alex nå, han skjønner det
- Men.. kanskje han kunne fått holdt Noor en liten stund?

Noira:
*nikker sakte*
*drar hendene over ansiktet*
- Morten er redd for å gi Noor til ham..
- Og for Lila.. men jeg tror ikke det er grunn til det
*ser sårt på Emmeline*

Emmeline:
*rynker pannen hardt*
- Han er hva for noe?
*ser lenge på henne*
*trekker hånden sakte til seg*
- Han er ikke.. han er ikke pedofil!

Noira:
- Nei det er jo på grunn av de forbannede kreftene..!
*ser Emmeline tar avstand*
- Er det ikke?

Emmeline:
- Vent, vent..
*ser forvirret på henne*
- Hvorfor er Morten redd for å gi Noor til ham?
- Og Lila?

Noira:
*presser lippene sammen*
*innser hun ikke skulle sagt noe*
- Nei bare.. bare glem det..
*drar hånda igjennom håret*
- Han skal få se Noor

Emmeline:
*klarer ikke helt å la det gå*
*ser bekymret på henne*
- Alexander gjør ikke barna noe
- Du vet det?
- Det.. er litt viktig at du vet det
*smiler fort*

Noira:
*blir stille*
*fomler med hendene og blikket*
- Jeg orker ikke mer konflikt nå.
- La ham bare se henne..

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*holder blikket på henne*
- Bare hvis du syns det er greit.
- Jeg kan bære henne opp til ham og ned igjen..?

Noira:
*biter seg hardt i tunga*
- Ja.
*skjelver i stemmen*
- Bare gjør det

Emmeline:
- Jeg..
*ser forskende på henne*
- Kan vente litt også.
- Vi kan sitte og prate litt til?
*smiler prøvende*
- Om noe annet?

Noira:
*smiler forsiktig*
*kremter og blir stødigere i stemmen*
- Hvordan.. går det med deg?

Emmeline:
*setter seg ned igjen*
*holder inne et sukk*
- Vet ikke hvordan jeg skal klare å unngå Karsten her
*får tårer i øynene og må se raskt bort*

Noira:
- Nei..
*ser ned på hendene sine*
- Så det er over?

Emmeline:
- Ikke enda.
*klemmer om hendene sine*
*svelger*
*klistrer på seg et smil og smiler fort til henne*
- Men det... går vel fint etterhvert.

Noira:
- Det gjør forhåpentligvis det..
*smiler stramt*
- Ting må vel roe seg der ute..
*lukker øynene sårt*