Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Men det er sant
*hvisker spakt*
- Det er min feil.
*kjenner sjokket tar over tårene*
*retter seg bedre opp i ryggen*
- Jeg sendte Sophia for å hente Delia.

Alexander:
*rister på hodet*
- De må selv stå til ansvar for hva de gjør

Noira:
*rister stille på hodet*
- Du er den eneste.. som sier det
*ser alvorlig på ham*
- Morten ville ikke røre meg når jeg kom tilbake til leiren.
- Emmeline gikk når hun så meg

Alexander:
*trekker rolig på skuldrene*
*ser rolig på henne*
- De angrer seg nok nå

Noira:
- Fordi jeg er her?
*rister stille på hodet*
« De er fornøyde med å få meg bort..»
*lukker øynene*
*drar hendene utslitt over ansiktet*
*presser lippene hardt sammen*
- Unnskyld, jeg skal slutte å sippe.

Alexander:
- Sipp i vei
*smiler forsiktig*
*legger hånden om hennes og klemmer den*

Noira:
*presser lippene sammen*
*klemmer om hånda hans*
*smiler spakt men sårt*
*løfter blikket mot skapet*
- Hva er klokka..?
- Holder de ennå middager..?

Alexander:
- Ja.. Men vi spiser for det meste her
- Isabell liker det ikke
*trekker på skuldrene*
- Så..
*ser rolig på henne*
- Er du sulten?

Noira:
- Jøss.
*hever øyenbrynet lett*
- Det er jo helt.. ja.
*smiler varmere*
- Nei det går fint

Alexander:
*smiler fort og nikker*
- Greit..
*lener seg tilbake i stolen*

Emmeline:
*vrir og vender seg hele natten*
*hadde trodd hun kom til å sove bedre med ett barn mindre å vie oppmerksomheten mot*
*er oppe med en gang solen står opp*
"Jeg kan ikke hente Elias nå.. Da blir han bare fornærmet"
*mater Lya men kikker ut hele tiden*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Dere får styre litt selv altså?
*ser spørrende på ham*
- Hva.. hva er greie denne gangen?

Alexander:
*sukker og trekker på skuldrene*
- Maktkamp.
- Carcan mot Delia

Noira:
- Og hvem vinner?
*skjærer et grimase*

Karsten:
*går rolig ut av teltet med Elias*
*drar hendene over ansiktet og gjesper stort*
- Ja kom..
*holder hånda på hodet hans*
- Så skal vi finne frokost hva?

Alexander:
- Per nå..?
- Ingen
*smiler trett*
*rister på hodet*

Neda:
*smiler varmt til Elias når de går forbi*
*ser kjapt på Karsten*
- God morgen.. Han ser blid ut som vanlig

Noira:
- Men.. hvorfor har de delt seg?
*ser sårt på ham*
- Jeg trodde det skulle gjøre oss sterkere..

Karsten:
- God morgen
*smiler skjevt*
- Ja han ja..
*humrer*
- Ikke mye styr med han der

Alexander:
*trekker på skuldrene igjen*
- Jeg vet ikke.
- De er uenig om hvordan styret skal være
- Men.. Ser ikke ut som det er en løsning i sikte

Neda:
*smiler skjevt*
- Nei..
- Han er en skikkelig blidfis
- Verre med søsteren har jeg hørt

Noira:
*biter seg i lippa*
*sukker oppgitt*
- Nei..
*stryker hånda over nakken*
- Og de andre er i klørne der..
*biter seg i lippa*
- Terina hos Carcan..

Karsten:
- Ååå?
*hever øyenbrynet lett*
- Tja..
- Hun har jeg ikke sett mye..

Alexander:
- Ja..
*mumler og svelger hardt*
- Daniel passer nok på som en hauk

Neda:
- Nei.. Nei du har vel ikke det
*kremter svakt*
- Karsten..
*kjenner hun blir skjelven i stemmen med en gang*
- Har du hørt noe om Lila?

Noira:
*nikker og senker blikket*
- Det gjør han nok.
*klemmer bedre om vinglasset*

Karsten:
*løfter hånda og legger den forsiktig om henne*
- Nei jeg har ikke det..
*biter kjeven hardt sammen*
- Ikke annet enn at hun er i Draconiz.. med Alexander.
*ser alvorlig på henne*
- Men hun er trygg med ham.

Alexander:
- Og han passer på Sophia.
*ser stille på henne*

Neda:
*tørker kinnet sitt fort*
*nikker rolig*
- Ja.. Ja jeg vet jo det
- Men hun hører ikke til der..!

Noira:
*nikker stille*
- Ja..
*trekker pusten dypt*
- De må jo være på Øya..?
*ser opp på ham*
- De andre? Xas.. Liam og Live

Karsten:
- Nei.
*biter kjeven sammen*
- Vi skal få dem ut.
- Vi må sikre leiren her først.. og når det er gjort.. finner vi henne
*smiler forsiktig*
- Ok?

Alexander:
- Helt sikkert.
- De får bare ligge lavt..
*mumler*

Neda:
*nikker igjen*
- Ja.. Absolutt.
*smiler svakt og tørker kinnet sitt igjen*
- Jeg vil ikke miste henne igjen

Noira:
*nikker stille*
- Men..
- Hvorfor er vi her igjen..?
*drar hendene over ansiktet*
- For å straffe oss igjen!?
- Trenger de krigere?’

Karsten:
- Det skal vi ikke.
*smiler prøvende*
- Hun er snart hjemme igjen

Alexander:
- Jeg tipper ja til begge deler
*smiler kort*
- Det er det som gir mest mening..

Neda:
*nikker stille*
- Jeg håper det
*smiler trist*
- Vel.. Var ikke meningen å stanse dere

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Takk og lov ungene ikke er her..
*sukker tungt*
*ser sårt på ham*
- Vel..da..er det nå bare slik
*legger hodet i hendene igjen*

Karsten:
- Ikke tenk på det
*smiler skjevt*
*slipper henne sakte*
*ser etter sønnen som plasker i en bøtte med vann*
- Han har det ikke travelt..