Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*kjenner tanken på Noiras hender mot foten dveler med ham*
- Det hjelper..
- Takk.
*stryker henne over kinnet*

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
- Større sjans enn meg iallefall.
- Stoler du på at hun lurer den unna Morten og holder ungene trygge?

Emmeline:
*ser opp på ansiktet hans*
*ser på ham at han enda har vondt*
- Skulle ønske jeg kunne gjort mer.
- Men..
*trekker stille på skuldrene før hun legger seg ned*

Alexander:
*sukker tungt*
*vet at begge vet at svaret er nei*
- Hva skal du ha?
*nikker mot bartenderen*

Karsten:
*ser hun legger seg med ryggen til*
*lager et irritert grimase*
*trekker hendene ned og snur ryggen til med*

Theodin:
*snur blikket mot bartenderen*
- Noe søtt og sterkt.
*hever øyenbrynet lett*
- Så blir jentene passe drita..

Emmeline:
*legger en hånd under ansiktet*
*ser inn i veggen på den andre siden*
*føler hun blir dratt tilbake til hvordan det var da hun var gravid med Lya*
*klarer ikke å stoppe tårene*

Alexander:
*smiler kjapt*
*får med seg drinkene tilbake mot bordet*
*setter dem ned foran Angela og Noira*
- Vær så god..!

Karsten:
*synes brått han hører skrapelyder*
*setter seg kjapt opp og går ut etter ugla*
*ser hun holder et brev i grepet*

Theodin:
*smiler kjapt og ser de fornøyde tar et par slurper*
*klistrer på seg et smil selv om han ikke kjenner glede over situasjonen*
*blir mer og mer forbannet på søsteren ettersom praten går løst*
*knytter hånda under bordet når hun begynner å bli så full at hun forteller om Morten*
« Fy faen til nek du er..»

Emmeline:
*skyver seg opp når han går ut av sengen*
*følger ham med blikket så lenge hun kan*
"Noe er galt.."
*kjenner det murrer i magen*
*setter seg helt opp i sengen*

Angela:
*himler med øynene av Noira*
*snurrer drinken rundt i glasset*
- Flytt vekk fra ham..! Hvorfor skal dere absolutt bo sammen?

Karsten:
*sukker lettet*
« Endelig..»
*går mot bålgruven i midten av teltet og fyrer det opp*
*ser brorens ansikt i flammene*
- Kona lytter.
*snakker sitt eget språk*
- Du fant det for godt til å svare meg bror..

Noira:
- Jeg skal det..!
- Jeg må bare finne rette plassen.
*himler med øynene*
- Det er et hus som de selger nå like ved, de legger det ut neste uke.
- Det er ikke langt fra Alex heller.
*ser over på Alexander*
- Så perfekt

Morten:
*studerer brorens ansikt i flammene*
*smiler stramt*
- Hvordan har du det?

Angela:
*ser over på Alexander*
*vil himle med øynene av dem*
- Ja, du har vel råd.
- Lewis sin arv var ikke liten..
*hever et bryn*
- Og det virker ikke som om du har hatt hastverk akkurat

Karsten:
*spenner hver muskel i kroppen i sinne*
- Jeg er sliten.
*lar det henge i lufta*
- Draconiz bygger seg opp igjen.. en forbannede dragerytter kom i bakhold.. beistet beit…
*freser frustert*
- De er på hugget.
- Og de kommer etter deg med… du skulle knerta Delia når du hadde sjansen..

Noira:
- Jeg har råd..
*himler med øynene*
- Jeg ser ham knapt.
- Jeg vil være nær for å ha kontroll…
- Vite hva som skjer..
*ser lettere irritert på Angela*

Morten:
*drar en hånd over kjaken*
*ser avventende på ham*
*ser det er noe avbitt i ansiktet hans*
- De finner vel ikke leiren.

Angela:
*hever brynene igjen*
- Javel..
*smiler kort og lar det ligge*
- Du bestemmer så klart.

Karsten:
- Nei.
- Men du bor jo ikke her..
*smiler ironisk*
- Og ikke ungene dine..
- Den dragen hadde knust hvert ben i kroppene deres…

Noira:
*himler med øynene*
- Jeg gidder ikke dette..
*reiser seg ustødig og går mot toalettene*

Morten:
*ser lenge på ham*
*biter kjeven sammen*
- Har ungene dine det bra?
- De har vel ikke rørt dem?

Alexander:
*reiser seg etter et par sekunder og går etter*
- Noi.. Kom igjen
*ser spørrende på henne*
- Kan vi ikke bare ha en rolig kveld?

Karsten:
- Nei de er trygge her i leiren.
*ser lenge på ham*
- Du må komme.

Noira:
- Jo.. jeg hadde håpet på det..
*stiller seg demonstrativt i dokøen*
- Jeg nå bare tisse..
- Jeg får bare kritikk alltid..

Morten:
- Karsten.
- Du vet at det blir vanskelig.
*ser alvorlig på ham*
- Jeg kan ikke.

Alexander:
- Angela tar det bare utover deg
- Hun har hatt en lang dag, Astro er borte, alt det der.
*men hever hendene*
- Vil du ha en drink til? Jeg kan kjøpe mens du er på do

Karsten:
*freser mot ham*
- Jeg skal ikke røre henne.
- Men ungene må være trygge

Noira:
*presser lippene sammen*
*nikker sakte og smiler spakt*
- Jatakk..
*legger hodet på skakke*

Morten:
*ser stramt på ham*
- Noira vil ikke. Jeg drar ikke henne og ungene tilbake dit om hun ikke vil.
- Enn så lenge.. så er vi trygge her
*ser han er i ferd med å eksplodere*

Alexander:
*smiler kjapt*
*nikker*
- Greit.. Hva vil du ha?

Karsten:
- Skal du la henne styre?
*ser hånlig på ham*
- Er du hennes slave?

Noira:
- Mojito?
- Du liker det du med..?
*smiler varmere*

Morten:
*hever brynene uimponert av ham*
- Jeg vil ikke miste henne fullstendig
- Det er nærme nok allerede
- Hvordan går det med Emmeline?
*ser stramt på ham*

Alexander:
*nikker og smiler kjapt*
- Da kjøper jeg det
*går mot baren*

Karsten:
- Hun trener.. og trener..
- Knapt resultater.
*ser kort på ham*
*smiler stramt*

Noira:
*priser seg lykkelig over Alexander*
*kommer ut etter en stund når han kommer med drinkene*
*stanser ham før han går mot bordet*
- Tusen, tusen takk.!
*smiler varmt mot ham*
- Hvordan har du det?

Morten:
*hører han er irritert*
- Gleden over å ha henne tilbake er gått over hører jeg..

Alexander:
*nikker*
- Blir rart nå som Lila er borte..
*smiler fort*
- Men sånn er det

Karsten:
- Nei men alt må jeg ordne alene!
*freser iltert tilbake mot ham*
- Du er jo ikke her..!
- Du løper jo kun etter kjettas minste vink.

Noira:
*smiler beroligende*
- Ja det…
- Tenk når Nathan begynner..
*presser lippene sammen*
- Jeg blir sprø av å i det hele tatt tenke tanken.!

Morten:
*drar hendene over ansiktet*
*hører de ikke kommer noen vei*
- Ok.
- Karsten.. Jeg tror ikke vi kommer noen vei

Alexander:
- Ja.. Jeg og
- Lenge til det, heldigvis
*humrer*

Karsten:
*knytter hendene sammen*
- Jeg kan ikke beskytte dere derfra.
- Og du er passe dum og hovmodig om du tror du er trygg i London.

Noira:
- Ja
*smiler varmere*
- Han har fått så mange nye venner.!.
- Og Noor..
*fniser*
- Hun overbeviste Louie om å leke baby, så hun kjørte ham rundt i en vogn og han fikk slikkepinne for det

Morten:
*drar en hånd over kjeven*
- Ok..
*smiler stramt*
- Men det er mitt valg.

Alexander:
*smiler svakt*
*merker en bitterhet over at han går glipp av så mye*
- De er så søte

Karsten:
*fnyser kaldt*
*blir så forbannet at han tar en vedkubbe og smeller i bålet*
- Forbannede satan..!
*freser rasende*

Noira:
*kan se det plager ham*
*presser lippene sammen*
- Jeg flytter ut.
- Og.. da kan Morten ryke og reise..
- Ungene savner deg