Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*rister spakt på hodet*
*er hennes tur til å hvile hodet til Terinas skulder*
- Jeg kan ikke tro at Karsten gjorde noe sånt
- Det er så... Stygt.

Isabell:
*trekker bena under seg*
- Dere lærer dere å styre kreftene deres
- Vi som er Draconiz lærer å la kreftene våre styre oss
- Du har ikke riktig utgangspunkt for å forstå.

Terina:
*himler med øynene når hun ikke ser det*
- Ja..nei
*sukker*
- Hva kan en si?

Karsten:
- Jaha?
*klør seg i hodet*
- Høres jo ikke helt greit ut det da…

Emmeline:
- Vet ikke..
*løfter hodet opp igjen*
*trekker hendene gjennom håret*
- Orker ikke snakke med han i dag iallfall

Isabell:
*trekker litt på smilebåndet*
- Nei. Det er vel ikke det..
*stryker sønnen gjennom håret*

Terina:
- Du får campe hos meg og Daniel
*smiler kjapt*
- Nei i dag var han virkelig en idiot ass..
*hever brynene*

Karsten:
- Er derfor vi ikke har sett deg?
- Forsto det var noe med deg og han Theodor…

Emmeline:
- Han får sove på sofaen.
*smiler fort men svelger*
- I går følte jeg at han ikke forstår meg, og i dag forstår jeg meg virkelig ikke på ham..

Isabell:
*mister smilet*
*orker ikke engang rette på navnet hans*
*nikker bare fort*
- Men vi har ordnet opp nå

Terina:
- Nei… Ikke vet jeg ass..
*skjærer et grimase*
- Hva tenker du om fremtiden da?

Karsten:
- Ah det er flott.. Veldig flott..
*smiler stramt*
- Ingenting er bedre når vi er stuet sammen her..
*sukker oppgitt*

Emmeline:
- Vet ikke.. Jeg er jo åpenbart glad i ham
*ser over på henne og tygger seg på neglen på pekefingeren*
- Hva tror du?
- Du pleier å ha rett om mine forhold
*himler litt med øynene*
- Om du kan kalle de forrige for det..

Isabell:
*nikker stille*
*ser mot hagen igjen*
*ser hvordan broren har kommet seg naturlig inn i samtale med de andre*
*rister den triste følelsen litt av seg*
- Så du er sammen med.. Emmeline?

Terina:
- Spørs litt hvordan han oppfører seg nå når han innser han har vært tulling… vi kan jo alle drite oss ut…
*smiler forsiktig*
- Men hvis han ikke legger seg langflat nå.. så kast ham ut..

Karsten:
- Stemmer..
- Og du er Daniels søster..
- Du kom rett før gården ble brent ned.
*holder blikket hennes*

Emmeline:
*nikker stille*
*kjenner det kniper hardt i magen*
*blunker fort*
- Faen..
*tror hun vet hvordan det kommer til å gå*

Isabell:
*nikker, litt rød*
- Ja.
- Unnskyld for det.
- Jeg..
- Det..
*hører hun begynner å stotre*
*senker blikket fort*

Terina:
- Han tar kanskje til fornuft?
*stryker henne trøstende over skulderen*
*smiler spakt*

Karsten:
- Det var da ikke deg.
*smiler kjapt*
- Dere er ikke særlig like, du og Daniel..

Emmeline:
- Han er ikke en fyr som tar tilbake ting han har gjort.
- Han gjør og sier det han mener, og det er det.
*ser ned på hendene sine*
*snufser*

Isabell:
*er lettet for at han ser ut til å ikke klandre henne*
- Nei..
*ser ut mot Daniel igjen*
- Vi ligner mest på mødrene våre, har jeg blitt fortalt.

Terina:
- La oss håpe han blir klok av skade..
*smiler spakt*

Karsten:
- Ah.
*smiler kjapt*
- Gjør jo ikke noen det når du er så flott

Emmeline:
*rister stille på hodet*
*kniper om hendene sine*
- Det er et dårlig tegn at han ikke har kommet etter meg allerede.. er det ikke?

Isabell:
*sperrer opp øynene litt*
*ser bort på ham med litt rynkede bryn*
- Flott?

Terina:
- Mja, nei du ville jo ha fred?
*hever øyenbrynet lett*

Karsten:
- Ja du er flott å hvile øynene på
*ser smått dumt på henne*

Emmeline:
- Det vet jo ikke han
*ser dumt på henne*
*himler med øynene*

Isabell:
*blir enda rødere*
- Å.
*føler seg dum under blikket hans*
- Vel.. Takk. Det er snilt sagt.

Terina:
- Nei.. da har jeg ingen flere unnskyldinger på hans vegne..
*flirer svakt*
- Kom så går vi ut.

Karsten:
*smiler kjapt*
- Alle med øyne ser da det..

Emmeline:
*sukker og skyver stolen ut*
*tørker kinnene sine fort før hun blir med henne ut i stuen*
*ser rart på den utenkelige duen som står og småprater*
*og spesielt på Isabells røde kinn*

Isabell:
*ser fort opp på søstrene*
*vender oppmerksomheten sin helt mot Benjamin*

Terina:
*blir paff når hun ser Isabell*
*sukker stille*
- Så hyggelig å se deg nede Isabell
*smiler prøvende*
- Hvordan har du det?

Karsten:
*holder blikket forsiktig og prøvende mot Emmeline*

Isabell:
*blir like paff av spørsmålet*
*smiler forsiktig tilbake*
- Fint, hva med dere?
*rekker sønnen leken tilbake*

Emmeline:
*finner blikket hans*
"Angrer han?"
*nikker stille mot gangen og går mot den*

Terina:
- Nei.. det er vel litt kabin feber ute og går..
*smiler fort*
- Har du og Theodin fått snakket sammen?
*ser Karsten går med halen mellom bena ut etter Emmeline*

Isabell:
*nikker stille*
- Ja, det har vi.
*kjenner på ubehaget når hun tenker på at alle vet hva som har skjedd*
- Det var fint.

Emmeline:
*lener seg inntil veggen*
*ser bare stille på ham*

Terina:
*legger armene i kors over brystet*
- Theodin er en fin fyr..
*smiler spakt*
- Godt han tilga deg..

Karsten:
*blir mutt og taus*
- Han er nå renvasket nå da

Isabell:
- Han er det.
*kremter litt*
- Daniel er også en.. fin fyr
*prøver å bruke samme begrep som henne*
*smiler svakt*
- Jeg kan se at han er veldig glad i deg.

Emmeline:
*ser oppgitt på ham*
*hever brynene lett*
- Er det alt du har å si?

Terina:
*er hennes til tur til å rødme*
*fniser*
- Han forguder meg
*smiler rødmende*
- Jeg elsker ham over alt på jord..!

Karsten:
*biter seg i kjaken*
*skjønner han har trådd over en grense*
- Beklager

Isabell:
*smiler litt mer*
- Fint.
*stryker sønnen over håret*
- Han er en god bror, så jeg er glad for at han er en god kjæreste også.

Emmeline:
- For hva da?
- Og mener du det egentlig?
*legger armene i kors over brystet*